-
Moflag rammet av hjerneslag
-
Biffprisene opp 74 prosent
-
Mowi slår rekord med 1,6 milliarder euro
-
Folketrygdfondet tjente 31 milliarder
-
Veiprising kan gi 40 milliarder i samfunnsgevinst
-
Drapssaken mot Luigi Mangione utsatt
-
Eks-ansatt i Stordalen-selskap fengslet for grovt underslag
-
Jane Street tapte 142 milliarder i juli
-
Fem år med Taliban: Fra vondt til verre i Afghanistan
-
Rekordlang boligkø for studenter – 13.700 venter fremdeles
-
Oslo Børs til ny toppnotering
-
To emiratiske tankskip angrepet i Hormuzstredet
-
Musk punger ut for Trumps mellomvalg
-
Nordiske statsledere møtes til forsvarsmøte i Danmark
-
Farage gjenvalgt – Søppelkassefjes fornøyd likevel
Oljekommentar
Sjokkexit ryster OPEC – Emiratene går egne veier og utfordrer kartellets makt
Emiratenes historiske exit fra Opec skjer midt i en global forsyningskrise og kan gi mer volatile priser, svakere kartellmakt og nye priskriger i olje.
De forente arabiske emirater bryter med OPEC etter tiår med økende spenninger. Timingen – midt i en global forsyningskrise – kan akselerere maktforskyvningen i oljemarkedet og utløse nye priskriger.
Beslutningen fra De forente arabiske emirater om å forlate OPEC kom som et sjokk på medlemslandene, og markerer et historisk brudd etter nær seks tiår med samarbeid. Emiratene ble medlem allerede i 1967 og har vært en sentral del av kartellets produksjonsbase. At landet nå går ut, føyer seg samtidig inn i en bredere trend der flere nasjoner de siste årene har valgt å forlate OPEC, noe som gradvis har erodert organisasjonens tyngde og markedskraft.
Kartell i oppløsning
For å forstå rekkevidden av dette bruddet må man tilbake til startpunktet. OPEC ble etablert i 1960 av Iran, Irak, Kuwait, Saudi-Arabia og Venezuela med et klart mandat: å koordinere produksjon og sikre kontroll over prisingen i et marked dominert av internasjonale oljeselskaper. På 1970-tallet, etter Yom Kippur-krigen og den påfølgende oljeembargoen, vokste OPEC raskt i både medlemskap og innflytelse. Land som Algerie, Nigeria, Gabon og Ecuador sluttet seg til organisasjonen, og kartellet gikk inn i 1980-årene som en dominerende kraft i oljemarkedet.
Kontrasten til dagens situasjon er slående. I stedet for å tiltrekke seg nye medlemmer, har OPEC de siste årene mistet flere. Qatar trakk seg i 2019, Ecuador fulgte i 2020, og Angola forlot organisasjonen i 2024. Når nå Emiratene vurderer eller gjennomfører en exit, forsterker det bildet av et kartell som beveger seg i motsatt retning av sin historiske oppbyggingsfase.
Mister markedsmakt
For OPEC innebærer dette mer enn bare tap av ett medlemsland – det er et strukturelt skifte. Når kapasitetssterke produsenter velger å stå utenfor kvotesystemet, svekkes kartellets evne til å fungere som effektiv balansekraft. Samtidig åpner det for at aktører som Emiratene kan operere fritt og prioritere volum og markedsandeler fremfor prisstøtte, noe som historisk har vært selve motsetningen til OPECs eksistensgrunnlag.
Timingen forsterker effekten. Stengningen av Hormuzstredet har allerede fjernet rundt 10 millioner fat per dag fra markedet, ifølge Det internasjonale energibyrået. På kort sikt gjør dette OPECs kvotesystem irrelevant og flytter prisdannelsen over i et rent geopolitisk regime. Men når eksporten normaliseres, vil en fragmentert produsentside raskt kunne gi økt tilbud og hardere konkurranse.
Abu Dhabi vs Riyadh
Bruddet reflekterer også en dypere strategisk konflikt. Abu Dhabi har i flere år ønsket å kapitalisere sine ressurser raskere før energiomstillingen skyter fart, mens Riyadh har forsøkt å maksimere verdien gjennom kontrollert produksjon. Under ledelse av Sultan Al Jaber har Emiratene investert tungt i ny kapasitet og samtidig utfordret kvotesystemet. Krigen i Iran og stengningen av Hormuz, som energiminister Suhail Al Mazrouei peker på som utløsende faktor, ga et strategisk vindu der kostnaden ved å forlate samarbeidet ble lavere.
Konsekvensene for oljemarkedet er tydelige. På kort sikt forsterkes et allerede stramt marked, men på mellomlang sikt øker risikoen for et strukturelt skifte der OPEC i mindre grad klarer å holde tilbake tilbud i nedgangstider. Resultatet er et marked med høyere volatilitet, svakere prisgulv og større innslag av konkurranse mellom produsenter.
Fragmentert oljemarked
For OPEC+ betyr dette at byrden i økende grad faller på Saudi-Arabia og Russland, samtidig som disiplinen blant øvrige medlemmer allerede er utfordret. Når sentrale aktører forlater bordet og etterlevelsen svekkes, undergraves fundamentet for koordinert markedskontroll.
UAE-exiten blir dermed et symbol på en bredere utvikling: Der energikrisene på 1970-tallet bygget OPECs makt gjennom økt medlemskap og sterkere koordinering, peker dagens uro mot et mer fragmentert system der nasjonale interesser trumfer kollektive beslutninger. OPEC går fra å være en dominerende prisforvalter til å bli én aktør blant flere i et stadig mer komplekst globalt oljemarked.
Nylige artikler
Brikkeaksjer kollapset ved teknisk motstand
Ap-topp Tuva Moflag ble innlagt med hjerneslag: – Legene sier jeg blir helt frisk
Biffprisene opp 74 prosent på syv år
Mowi med nye rekorder i andre kvartal – inntekter på 1,6 milliarder euro
Folketrygdfondet tjente 31 milliarder kroner i første halvår
Ny analyse: Veiprising kan gi 40 milliarder i samfunnsgevinst
Én modell til å styre dem alle
Mest leste artikler
Zenith Energy-sjefen tror aksjen kan stige 500–600 prosent de neste seks månedene
Ukens aksje: CEO ser femdobling før milliardavgjørelse
Nora Haukland klager Aftenposten og VG inn til PFU etter Marius Borg Høiby-saken
Hvorfor døde Olaf Tufte? Hjertestans, vaksinespørsmål og toppidrettens risiko
AUF-leder Gaute Skjervø om McDonald’s, Pepsi Max og Cola: Har bevisst unngått det
Offentlig finansierte bordeller for asylsøkere? Edwina Currie setter fart i integreringsdebatten
Nye meklinger i luftfarten kan gi flystreik, forsinkelser og kanselleringer