Oljetrading

Derfor tok vi gevinst i olja nå

Inn på 87,76, ut på 100,03, hva nå? Tankeksplosjoner, Trump-utspill og rekordhøye lager-slipp gjør at vi trapper ned oljeeksponeringen før USA-børsene åpner – her er strategien videre.

Person ved bord ser på nattlig satellittbilde av jorden på bærbar pc
Satelittbilde over Midtøsten. Teigland bruker blant annet satelittdata i sin kartleggingsprosess.
Publisert Sist oppdatert

Det har vært litt av en reise for dere som har fulgt med på X og på Investornytt siste uke med tanke på timing på inn/ut pris i brent olje. Først callet vi 120 dollar når prisen lå på 75 dollar per fat.
Vi tok exit på 114 (ikke helt på topp), men tok posisjon igjen først på snitt 88 dollar igjen. Med et par småtrades på 88-92 intervallet, gikk vi igjen long for ca. 36 timer siden. 

Det ble meldt om nye forstyrrelser i Hormuz som følge av angrep på tankskip.

Det har vært litt av en reise for dere som har fulgt med på X og på Investornytt siste uke med tanke på timing på inn/ut pris i brent olje. Først callet vi 120 dollar når prisen lå på 75 dollar per fat.
Vi tok exit på 114 (ikke helt på topp), men tok posisjon igjen først på snitt 88 dollar igjen. Med et par småtrades på 88-92 intervallet, gikk vi igjen long for ca. 36 timer siden. 

Det ble meldt om nye forstyrrelser i Hormuz som følge av angrep på tankskip.

Rundt midnatt lokal tid kom de første rapportene om eksplosjoner og påfølgende brann om bord på to store oljetankere som lå i venteområdet rett utenfor stredet.

  • Fartøyene: Det dreier seg om en VLCC (Very Large Crude Carrier) registrert i Panama og et produktskip med gresk flagg.

  • Brannens omfang: Bilder fra overvåkningsfly viser kraftig røykutvikling og synlige flammer fra akterskipet på begge fartøyene. Det er foreløpig ikke bekreftet om brannene skyldes mekanisk svikt, sabotasje eller eksterne angrep.

Men hva nå? Jeg solgte mine posisjoner ca. klokken 05.30 i dag morges. Det kan godt være oljeprisen bykser videre nå, men en fot i bakken har i dette markedet vist seg å lønne seg. Jeg er long med 20 % av min posisjon, men har tatt ut 80 % av innsatsen fra snitt 88 dollar. 

Hvorfor man bør vurdere å selge på sjokknyheter

I finansverdenen kalles dette ofte å selge overreaksjonen. Når nyheten om brennende tankere i Hormuz treffer, skjer følgende:

  • Fryktpremien overskyter fundamentale forhold: Markedet priser umiddelbart inn et worst-case scenario (for eksempel total stenging av stredet). Algoritmer og tradere kjøper i panikk for å dekke short-posisjoner eller spekulere i videre oppgang. Dette skaper en loddrett kurve som sjelden er bærekraftig når de faktiske tallene (hvor mange fat er faktisk borte?) kommer på bordet.

  • Koordinerte mottiltak: Verdensmaktene sitter ikke stille. Nyhetene om angrep følges nesten alltid opp av meldinger om at IEA (Det internasjonale energibyrået) eller USA (gjennom SPR - strategiske reserver) vil frigi olje for å roe markedet. Nattens melding om at over 500 millioner fat kan bli frigitt globalt, fungerer som en effektiv brannslukker på prisen.

  • Fysisk vs. finansiell olje: Det er forskjell på "papir-olje" (futures) og faktiske oljefat. Spekulanter driver prisen opp på sekunder, men de faktiske kjøperne (raffinerier) venter ofte på sidelinjen for å se om forsyningen faktisk bryter sammen før de betaler blodpris.

Hvorfor hopper prisen om natta og faller om dagen?

Dette mønsteret (ofte kalt en "fade") gjentar seg nesten hver gang det er uro i Midtøsten.

Lav likviditet om natten (The "Thin Market" Effect)

Når nyhetene treffer kl. 01:00 (norsk tid), er London og New York stengt. Handelen foregår i Asia-sesjonen der det er langt færre deltakere og mindre penger i omløp.

  • Konsekvens: En relativt liten kjøpsordre kan flytte prisen flere dollar fordi det ikke er nok selgere på den andre siden. Dette skaper de dramatiske hoppene (som nattens hopp på 7,2%).

"The Sober Second Thought" (London/NY åpning)

Når de store tradinghusene i London og New York vågner, skjer det en revaluering:

  1. Informasjonskontroll: Man ser at skipene kanskje ikke sank, eller at oljeeksporten fra Saudi-Arabia fortsatt flyter via rørledninger utenom stredet.

  2. Profit-taking: De som kjøpte billig i går eller tidlig på natten, ser sitt snitt til å sikre gevinst når prisen er på topp.

  3. Volum: Det enorme volumet i de vestlige markedene "absorberer" panikken. Når det er mer likviditet, skal det mye mer til for å holde prisen kunstig høy.

Trump administrasjonen ønsker oljeprisen ned!

Her er en sammenhengende analyse basert på de spesifikke punktene om Trump-administrasjonens maktmidler og hvorfor timingen før USA-åpning er kritisk for en oljetrader.

Strategisk gevinstsikring: Når Trump «snakker ned» oljeprisen

For å forstå hvorfor man bør være forsiktig i dagens marked, trenger vi ikke se lenger tilbake enn til tirsdag denne uken (10. mars 2026). Denne dagen ble en kraftig påminnelse om tyngden i Trumps verbale makt. Etter at brent-oljen hadde dundret opp mot 120 dollar på mandag som følge av krigshandlinger, snudde alt med ett enkelt utspill.

Trump postet på Truth Social at krigen med Iran ville være over «veldig snart» og at oljeprisen ville falle som en stein. Resultatet var lammende for de som satt long. Oljeprisen stupte utrolige 15 % på en enkelt dag. Dette understreker en viktig lærdom: Mens markedet priser inn frykt i nattetimene når likviditeten er lav, bruker Trump-administrasjonen dagslyset til å punktere denne boblen med optimisme – selv når situasjonen på bakken er spent.

Verktøykassen: SPR-våpenet og Chris Wright

Nattens nyheter om brann på tankerne Safesea Vishnu og Zefyros har igjen sendt prisen opp over 9 % i morgentimene. Men som trader bør man ha et våkent øye på hva USA har i bakhånd. Energiminister Chris Wright har nettopp bekreftet et massivt lagerlipp; USA frigjør 172 millioner fat fra de strategiske reservene (SPR). Dette er en del av en koordinert IEA-aksjon på totalt 400 millioner fat, et volum som er mer enn nok til å kvele en kortsiktig prisstigning.

I tillegg har Trump introdusert statlige forsikringsgarantier for tankere. Ved å fjerne den økonomiske risikoen for rederiene, sikrer han at skipene fortsetter å seile tross uroen. Dette fjerner effektivt den «fysiske» mangelen markedet frykter, og tar luften ut av de mest ekstreme prisprognosene.

Den psykologiske veggen: Hvorfor selge før 14:30?

Det er en definert markedsteknisk «vegg» som treffer oljeprisen hver dag rundt kl. 14:30–15:30 norsk tid. Her spiller tre faktorer inn:

  • Likviditets-sjokket: Om natten er det få aktører i sving, og små nyheter gir store utslag. Når New York åpner, kommer de enorme volumene inn, og de store institusjonelle aktørene benytter ofte de emosjonelle hoppene fra natten til å selge seg ut med gevinst.

  • Den politiske syklusen: Med mellomvalget i november 2026 i sikte, er Trump-administrasjonen ekstremt fokusert på bensinpriser. De ser på høye oljepriser som en politisk fiende. Man kan derfor forvente aggressive utspill eller nye runder med «Drill, baby, drill»-retorikk så snart Wall Street åpner.

  • «Buy the rumor, sell the fact»: Eksplosjonene skjedde i natt. Det er den kjente nyheten. Når USA våkner, er dette allerede gamle nyheter, og markedets fokus flyttes umiddelbart til hvor raskt brannene slukkes og eksporten gjenopptas.

Som presidenten selv formulerte det den 9. mars:

«Kortsiktige oljepriser... er en veldig liten pris å betale for USA og verdens sikkerhet. De vil falle raskt når trusselen er over. BARE IDIOTER TROR NOE ANNET!»

For den smarte aktøren betyr dette at den tryggeste strategien ofte er å sikre gevinsten mens Europa har lunsj, før den amerikanske maktmaskinen for alvor våkner til liv.

Bjeffet frem av Labrador