Brent har hentet inn hele Hormuz-fallet – lagrene har ikke

Brent-prisen handles nå nær nivåene fra før Hormuz-krisen etter å ha falt mer enn 35 prosent fra toppene under konflikten. Samtidig har USA tappet rundt 100 millioner fat fra kommersielle lagre og den strategiske petroleumsreserven for å holde markedet forsynt gjennom en av de største forstyrrelsene i global oljehandel på flere tiår.

Da Hormuzstredet i praksis stengte i slutten av februar, fryktet markedet en av de største forstyrrelsene i global oljehandel på flere tiår. Om lag en femtedel av verdens oljehandel passerer normalt gjennom stredet, og krisen tvang fram omfattende omlegging av oljestrømmer, lageruttak og bruk av strategiske reserver.

Fire måneder senere er oljeprisen tilbake omtrent der den var før krisen startet.

Økende produksjon, fallende lagre 

Amerikansk råoljeproduksjon har samtidig økt fra 13,678 millioner fat per dag til 13,806 millioner fat per dag. Produksjonen har dermed steget med rundt 128.000 fat per dag siden krisen startet.

Lagrene forteller imidlertid en annen historie.

Amerikanske kommersielle råoljelagre har falt fra 443,1 millioner fat til 418,2 millioner fat. Samtidig er den strategiske petroleumsreserven (SPR) redusert fra 415,4 millioner fat til 340,3 millioner fat.

Til sammen har USA trukket ned lagrene med rundt 100 millioner fat siden Hormuz-stengningen.

Tallene illustrerer hvordan markedet har håndtert bortfallet av olje fra Gulfen. Økt produksjon fra USA har bidratt, men lageruttak har vært den viktigste bufferen.

Likevel er det oljeprisen som har dominert overskriftene de siste ukene.

Markedet priser umiddelbar normalisering i Gulfen

Etter at USA og Iran denne uken signerte en avtale som legger til rette for full gjenåpning av Hormuzstredet, har Brent falt kraftig. Markedet priser inn økt tilgjengelighet av olje fra Gulfen, lavere geopolitisk risiko og en gradvis normalisering av globale oljestrømmer.

Ut fra prisutviklingen alene kan det se ut som om oljemarkedet har lagt Hormuz-krisen bak seg.

Lagerdataene tegner et mer nyansert bilde.

Både OPEC og Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer fortsatt vekst i oljeetterspørselen gjennom 2026.

I sin juni-rapport anslår OPEC at verdens oljeetterspørsel vil vokse med 1,0 millioner fat per dag i år, mens tilbudet utenfor OPEC+-samarbeidet ventes å øke med rundt 600.000 fat per dag. USA, Brasil, Canada og Argentina står for det meste av veksten.

Samtidig viser OPECs lagerstatistikk at OECDs kommersielle oljelagre falt med 48,4 millioner fat i april alene. Ved månedsslutt lå lagrene 53,7 millioner fat under femårssnittet.

Utviklingen stemmer godt med IEAs vurdering av markedet. Til tross for omfattende forstyrrelser i globale oljestrømmer har verdens oljeforsyning holdt seg bedre enn mange fryktet. Forklaringen ligger i alternative handelsruter, høyere produksjon utenfor Midtøsten og betydelige lageruttak.

Det er også årsaken til at markedet har fremstått mindre stramt enn lagertallene alene skulle tilsi.

Nå flyttes oppmerksomheten mot hva som skjer når Hormuz igjen åpner for normal trafikk.

Ny utfordring

På kort sikt vil flere tilgjengelige fat kunne redusere den geopolitiske risikopremien i oljeprisen. Tankratene kan falle og fysisk tilgjengelighet bedres.

Men markedet står samtidig overfor en ny utfordring.

USA har tappet rundt 75 millioner fat fra SPR siden krisen startet. På et tidspunkt må myndighetene ta stilling til om disse volumene skal kjøpes tilbake.

Det samme gjelder kommersielle aktører som har brukt lagre for å holde raffinerier og kunder forsynte gjennom våren.

Dersom disse 75 millioner fatene skal tilbakeføres over ett år, tilsvarer det om lag 200.000 fat per dag i ekstra etterspørsel. Legges kommersielle lageroppbygginger i USA, Europa og Asia til regnestykket, kan lagerpåfylling bli en merkbar faktor i oljemarkedet gjennom 2027. Det er ikke nok til å endre markedet alene, men det kan absorbere en del av tilbudsveksten som nå ventes når oljestrømmene gjennom Hormuz normaliseres.

Markedet har i stor grad valgt å fokusere på fatene som kan komme tilbake når Hormuz åpner.

Tallene fra EIA, IEA og OPEC minner samtidig om at en betydelig del av verdens beredskaps- og kommersielle lagre allerede er brukt opp.

Spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye olje som kommer tilbake til markedet, men også hvor mye som på sikt må kjøpes tilbake for å fylle lagrene igjen.

Markedet har allerede priset inn at Hormuz åpner. Det har i langt mindre grad priset inn hva som skjer dersom verdens største forbrukere begynner å fylle lagrene igjen.

Det kan bli neste kapittel i historien om Hormuz-krisen.