USAs gjeld øker med nærmere 1 million kroner i sekundet

Ifølge usdebtclock.org er den amerikanske statsgjelden nå på over 40.130 milliarder dollar. Det tilsvarer rundt 370.000 milliarder kroner, rundt 170 norske statsbudsjett eller 17 norske oljefond.

Gjelda er dermed mer enn doblet de siste ti årene, og nesten tidoblet de siste 30 årene, viser oversikten.

Ifølge Joint Economic Committee (JEC) i Senatet øker gjelda med nesten 1 million kroner i sekundet, tilsvarer godt over 120 prosent av USAs BNP og er nå den høyeste siden andre verdenskrig.

Bekymrede långivere

Bekymringen øker hos lånegivere, og renten på USAs 30-års statsobligasjoner har steget til det høyeste på nesten 20 år.

Mens renten på slike obligasjoner i gjennomsnitt har ligget på rundt 3,2 prosent de siste ti årene, må USA nå betale 5,28 prosent til lånegivere som kjøper slike statsobligasjoner.

Oljefondet er blant dem som ser på utviklingen med bekymring. Fondet sitter i dag med amerikanske statsobligasjoner verdt 2078 milliarder og foreslo nylig et nedsalg.

I et brev til finansdepartementet foreslo fondet nylig å redusere andelen statsobligasjoner fra 70 til 50 prosent. Det vil ifølge Reuters innebære at de kvitter seg med amerikanske obligasjoner verdt nærmere 800 milliarder kroner.

– Dårlig styring

– La oss gå rett på sak, det er republikanernes skattekutt og dårlig styring som har gitt oss denne gjelden, mener Dean Baker , en av grunnleggerne av tankesmia The Center for Economic and Policy Research (CEPR) i Washington.

En oversikt fra CEPR viser at budsjettunderskuddet har økt hver eneste gang det har sittet en republikansk president i Det hvite hus, mens det har krympet hver eneste gang presidenten har vært demokrat.

Jimmy Carter overtok i sin tid et budsjettunderskudd som tilsvarte 4,1 prosent av USAs BNP og reduserte det til 2,5 prosent på fire år.

Reagan tredoblet gjelda

Etterfølgeren Ronald Reagan gjennomførte store skattekutt. Underskuddet økte igjen, og statsgjelda ble tredoblet.

George H.W. Bush etterlot seg i 1992 et underskudd på 4,5 prosent av BNP, men demokraten Bill Clinton snudde det til et budsjettoverskudd på 2,3 prosent.

George W. Bush sørget på nytt for et underskudd på 3,1 prosent og økte statsgjelda.

Barack Obama arvet en finanskrise, men sørget likevel for at underskuddet ikke økte.

– Obama overtok i realiteten et konkursbo, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til NTB.

Store skattekutt

Da Donald Trump overtok i 2017, gjennomførte han store skattekutt, og to år senere var underskuddet vokst til 4,6 prosent av BNP.

Året etter utgjorde det hele 14,7 prosent, men det skyldtes også pandemien.

Joe Biden lyktes med å bringe underskuddet ned til 6,3 prosent i 2024, men under Trump er det nå på vei opp igjen.

Rike blir rikere

Budsjettunderskuddet i USA er nå på 7-8 prosent av BNP, og det vil få statsgjelda til å øke ytterligere, konstaterer Andreassen.

– Republikanske presidenter har alltid økt budsjettunderskuddet i den tro at det skal få økonomien til å vokse raskere, men det har aldri skjedd, påpeker han.

Den såkalte trickle down-effekten har aldri fungert, slår Andreassen fast.

Ikke villige

Verken Republikanerne eller Demokratene ser ut til å være villige til å gripe fatt i problemet.

– Alle vet at noe må gjøres, men amerikanske politikere vil ikke si det høyt. Skal man rydde opp i statsfinansene innebærer det normalt at man øker skattene og kutter utgifter, men dette er upopulært, sier Andreassen.

– Det er ikke utgiftene i USA som er høye, men det er skattenivået som er ekstremt lavt i forhold til andre land, sier han.

Trumps formue vokser

Mens budsjettunderskuddet og statsgjelda øker, har USAs rikeste tjent svært godt på Republikanernes skattekutt.

Bare i fjor økte de amerikanske dollarmilliardærenes samlede formue med rundt 22 prosent, viser en oversikt utarbeidet av Americans for Tax Fairness (ATF).

Ifølge Forbes hadde president Donald Trump i fjor sitt mest lukrative år noensinne.

Trump-familiens formue vokste da med rundt 28 milliarder kroner og var ved årsskiftet på rundt 68 milliarder kroner.

Siden har milliardene fortsatt å renne inn, blant annet takket være kryptovalutaen som Trump lanserte få dager før han tiltrådte. Den tjente han i 2025 over 13 milliarder kroner på.

– Helt vanvittig

Demokratene anklager Trump for økonomisk vanstyre og for å utnytte presidentposten til å berike seg selv.

– Donald Trump er ganske enkelt den mest korrupte presidenten i USAs historie, sa Californias guvernør Gavin Newsom tidligere i år.

– Omfanget av selvberikelse har vært fullstendig svimlende, mener senator Adam Schiff , mens senator Elizabeth Warren i et innlegg på X kalte det «en nasjonal sikkerhetskatastrofe».

Andreassen nøler heller ikke med å kalle det korrupsjon.

– Alle bruker nå ordet korrupsjon, og det er nok riktig. Det er helt vanvittig, vi har aldri vært vitne til noe lignende, sier han til NTB.

Største trussel

Det er Trumps korrupsjon og ikke USAs budsjettunderskudd og høye statsgjeld som utgjør den største trusselen mot økonomien, mener Dean Baker i CEPR.

– Både innenlandske og utenlandske investorer har i over 100 år følt seg trygge når de har plassert pengene sine i USA, fordi de visste at landet var en rettsstat, påpeker han.

– Domstolene har behandlet tvister på rettferdig vis, ikke basert på politiske forbindelser, men under Trump er det ikke lenger slik, mener Baker.

Trump bruker statsapparatet til å straffe selskaper og enkeltpersoner som irriterer ham, og til å favorisere dem som gir ham penger, hevder han.

– Dette er en uendelig mye større trussel mot USAs kredittverdighet og dollarens styrke enn gjelden, mener Baker.

(©NTB)