Draghi advarer: USA og Kina kan bruke AI mot Europa

Den tidligere presidenten i Den europeiske sentralbanken og italienske statsministeren tegner et alvorlig bilde av Europas teknologiske sårbarhet i en kronikk i Financial Times.

Kronikken følger opp Draghi-rapporten om Europas konkurranseevne, som han la frem på oppdrag fra EU-kommisjonen i september 2024. Der advarte han om at svak produktivitetsvekst og et voksende teknologisk etterslep truer Europas evne til å finansiere velferdsmodellen. Rapporten etterlyste omfattende reformer, færre regulatoriske hindringer og tettere økonomisk integrasjon. Behovet for ekstra investeringer ble anslått til 750–800 milliarder euro årlig, blant annet innen teknologi, energi og forsvar.

Velstandsgapet øker

USA har samtidig fortsatt å trekke fra, skriver Draghi i FT. Ifølge et anslag han viser til, økte amerikanernes forsprang på eurosonen i verdiskaping per arbeidstime fra 9 dollar i 2018 til 21 dollar i 2025 – mer enn en dobling av produktivitetsgapet. Draghi tar forbehold om hvordan nivåene sammenlignes, men understreker at Europa har hatt klart svakere produktivitetsvekst. Det svekker grunnlaget for fremtidig velstandsvekst.

Etter hvert som kunstig intelligens blir avgjørende for næringsliv, helsevesen, energiforsyning og forsvar, vil avhengigheten av utenlandske leverandører få en helt annen betydning. Draghi sammenligner konsekvensene av å miste tilgangen til AI med å bli stengt ute fra det amerikanske finanssystemet. Når økonomien først er bygget rundt teknologien, vil et slikt brudd kunne bli katastrofalt, advarer han.

Han skisserer blant annet en fremtid der en amerikansk administrasjon krever endringer i Europas digitalregulering eller digitale skatter i bytte mot tilgang til de mest avanserte AI-modellene. Kina kan på sin side bruke lisensvilkårene for modeller med tilgjengelige modellvekter som pressmiddel i en tollkonflikt.

Dette er mulige scenarioer Draghi advarer mot, ikke tiltak han hevder allerede er innført. Poenget er at Europa trenger kontroll over deler av teknologien det skal bygge fremtidens vekst på.

Akterutseilt på datakraft

Draghis utgangspunkt er at Europa trenger sterkere vekst for å finansiere både velferdsmodellen og økte utgifter til forsvar og energi. Bred bruk av AI er etter hans vurdering blant de mest lovende mulighetene.

Han viser til scenarioer fra ECB der rask innføring av teknologien kan øke den årlige veksten i total faktorproduktivitet med 0,3–0,4 prosentpoeng det neste tiåret. Det er effektivitetsgevinster utover det som følger av mer arbeidskraft og kapital. Anslagene er betinget av hvor raskt og bredt teknologien tas i bruk.

Problemet er at europeiske AI-utviklere ikke kan matche de amerikanske og kinesiske konkurrentenes finansielle muskler, samtidig som Europa ligger etter i produksjonen av de mest avanserte databrikkene, skriver Draghi.

Han mener Europas beste mulighet ligger i egne data: tiår med helseregistre, offentlig statistikk og store mengder industriinformasjon fra en høyt automatisert produksjonssektor. Men verdiene kan ikke utnyttes på europeiske premisser uten kontroll over lagring og behandling. Ifølge tallene Draghi viser til, har EU under fem prosent av verdens regnekapasitet for AI, mot USAs 75 prosent.

For få datasentre, ikke for mange

Mens amerikanerne diskuterer om det bygges for mange datasentre, mener Draghi at Europas problem er det motsatte.

Han viser til et anslått underskudd på ordinær datasenterkapasitet på rundt tre gigawatt, som ventes å øke til 14 gigawatt innen 2030. Lange tillatelsesprosesser og ventetid på nettilknytning bremser utbyggingen: Et datasenter tar ifølge kronikken 24 måneder å bygge i USA, mot 42 måneder i Tyskland.

Samtidig trekker Draghi frem Sverige som et konkurransedyktig alternativ. Der ligger kostnaden for et AI-datasenter bare rundt ti prosent over nivået i Kina, skriver han.

Han avviser ikke bekymringene for strømpriser, vannforbruk og miljøbelastning. Løsningen er blant annet krav om ren energi, gjenbruk av overskuddsvarme der det er mulig og plassering utenfor områder med knapphet på kraft og vann. Utbyggerne bør betale en rimelig andel av nettkostnadene de utløser, og dele gevinster med lokalsamfunnene.

Ber storbedriftene samle seg

Hovedhindringen er likevel oppsplittet etterspørsel, mener Draghi. Investorer trenger store, langsiktige kundekontrakter før de finansierer datasentre. I USA leverer teknologigigantene slike forpliktelser. Europeiske bedrifter kjøper derimot ofte kapasitet ett år av gangen, fordi de er usikre på hvor raskt AI-behovet vil vokse.

Derfor vil han at Europas største selskaper skal samle innkjøpene sine i flerårige avtaler som er store nok til å sikre finansiering av ny kapasitet.

Han peker på et initiativ fra franske Mistral. Selskaper som ASML, Capgemini og Amadeus har sluttet seg til et samarbeid om langsiktige kapasitetskjøp. Gjennom ordningen «European Compute Units» skal forpliktelsene støtte utbygging av opptil én gigawatt kapasitet innen 2030.

Draghi argumenterer ikke for å stenge amerikanske leverandører ute. De kan levere mye av kapasiteten fra anlegg i Europa, men de mest sensitive bruksområdene må være under europeisk kontroll, mener han. EU-kommisjonens foreslåtte Cloud and AI Development Act skal blant annet styrke datasenterutbyggingen og etablere et felles rammeverk for å vurdere digital suverenitet.

Flere innkjøpssamarbeid og konkurrerende leverandører skal samtidig motvirke at makt og formuer samles hos noen få teknologigiganter. Progressiv beskatning skal sørge for at gevinstene også kommer resten av samfunnet til gode, argumenterer Draghi.

Konklusjonen hans er at Europa kan få veksten AI lover, uten å overlate kontrollen til en ny teknologisk oligarki.