-
Rutte-møte med Trump «gikk til helvete»
-
Leiepris-sjokk: kraftig hopp i storbyene
-
Økonomer spår renteheving etter inflasjonsbyks
-
Fastrentene på studielån øker
-
Ny streik lammer flytrafikken i Tyskland
-
Putin varsler påske-våpenhvile i Ukraina
-
Solnedgang for Otovo-gründeren
-
Iran: Israels Libanon-angrep grovt brudd våpenhvilen
-
Henter tidligere EU-president til voldgiftsstrid
-
Iran har lagt ut kart for trygg seilas i Hormuzstredet
-
IMF, Verdensbanken og WFP: Krigen i Midtøsten rammer de mest sårbare hardest
-
Oljeraset knuste Equinor – flyaksjene flyr
-
Iran vil ha 1 dollar per oljefat som passerer Hormuzstredet
-
Noen har tjent godt på USAs og Israels krig mot Iran
-
Var Hormuzstredet egentlig stengt?
Verdensøkonomien
– Trumps toll har gjort amerikanske husholdninger 600 dollar fattigere
Tidligere IMF-sjeføkonom hevder USAs tolløkninger har gjort amerikanske husholdninger fattigere og snart kan avsløre dypere økonomiske skader.
Til tross for at verdensøkonomien i 2025 fremstår bemerkelsesdig stabil på overflaten, har USAs kraftige tolløkninger allerede påført betydelige kostnader – særlig for amerikanske husholdninger. Det skriver Gita Gopinath, tidligere sjeføkonom i IMF, i en kronikk i Financial Times.
USA hevet i fjor tollsatsene til sitt høyeste nivå på nær hundre år, med kinesiske mottiltak og økt geopolitisk usikkerhet som resultat. Likevel er global vekst fortsatt anslått å lande på 3,2 prosent for fjoråret – uendret fra prognosene før tollsjokket. Ifølge Gopinath er dette misvisende. Erfaringen fra Brexit viser at strukturell økonomisk skade ofte først blir synlig flere år senere.
Tollens lange kostnad
Tollkostnadene har i stor grad blitt absorbert av amerikanske selskaper, men ikke uten konsekvenser for forbrukerne. Tollene alene har lagt 0,7 prosentpoeng til inflasjonen i USA. Uten dem kunne inflasjonen ligget rundt 2 prosent – rett på Federal Reserves mål. I stedet har gjennomsnittshusholdningen blitt rundt 600 dollar fattigere, fremholder Gopinath.
At effektene så langt har vært begrensede, skyldes ifølge Gopinath to forhold: kraftig AI-drevet investeringsoptimisme og ekspansiv finanspolitikk, særlig i USA, Tyskland og Kina. Disse faktorene har maskert tollenes negative virkninger.
Men dette kan snu raskt i 2026. Når lagrene tømmes og selskapene i større grad velter kostnadene over på forbrukerne, vil tollskaden bli mer synlig. Samtidig advarer Gopinath om økende sårbarhet i AI-sektoren, der høye verdsettelser i økende grad utfordres av manglende lønnsomhet.
Abonner for å lese mer om økonomiske utfordringer
Oppdag hvordan tolløkninger påvirker amerikanske husholdninger direkte.
Lær om de skjulte kostnadene bak stabil økonomisk vekst.
Forstå fremtidige risikoer for AI-sektoren og global økonomi.
Nylige artikler
Drivstoffsjokk ga inflasjonshopp i mars – økonomer spår renteheving
Fastrentene på studielån øker
Ny streik lammer flytrafikken i Tyskland
Oljeproduksjonen i Saudi-Arabia hardt rammet av Iran-krigen
Norges turnaround-case innen datasuveren KI
Putin kunngjør våpenhvile i Ukraina under ortodoks påskefeiring
Når kapitalen forlater Norge – og staten ikke forstår hvorfor
Mest leste artikler
Dette er de 10 beste utbytteaksjene på Oslo Børs i 2026
Circio (CRNA) teknisk analyse: Cup and handle-formasjon kan gi kursmål mot 17 kroner
Er Circio neste milliardoppkjøp?
Forsvarsaksjer 2026: Derfor kan Fjord Defence og europeisk forsvar bli neste kursrakett
Utbytteinvestor på Oslo Børs: Slik velger du de beste utbytteaksjene i 2026
Charles Michel inn i Zenith Energy-strid mot Tunisia: Kan gi milliarder i erstatning
Var Hormuzstredet egentlig stengt? Shippinginvestor Anders Sjaastad advarer – tankratene kan bli «higher for longer»