-
Mis-antropisk meltdown
-
PoLight ser nye muligheter – kan trenge kapital
-
Sterkere dollar løfter Equinor-utbyttet
-
Equinor har stanset dataangrepet
-
KI-raset fortsetter i Asia – Frontline varsler stort utbytte
-
Desert Control langt fra inntektsmålet – Saudi-kontrakt fortsatt uavklart
-
Wall Street strøk på Anthropic-testen
-
Anthropic bykser 34 prosent i rekorddebuten
-
Anthropic tar børsrekorden – Höegh deler ut 104 millioner dollar
-
Nvidias «Bambi i flomlyset» klarer ikke å fylle Jensens skinnjakke
-
Nvidia dobler salget – Hafnia vil dele ut Torm-posten
-
Cyberangrep mot Equinor
-
Nvidia med kanontall – styret avviser Jensen-comeback
-
Huang vil tilbake før kvartalstallene
-
Jensen åpner for Nvidia-comeback
Verdensøkonomien
– Trumps toll har gjort amerikanske husholdninger 600 dollar fattigere
Tidligere IMF-sjeføkonom hevder USAs tolløkninger har gjort amerikanske husholdninger fattigere og snart kan avsløre dypere økonomiske skader.
Til tross for at verdensøkonomien i 2025 fremstår bemerkelsesdig stabil på overflaten, har USAs kraftige tolløkninger allerede påført betydelige kostnader – særlig for amerikanske husholdninger. Det skriver Gita Gopinath, tidligere sjeføkonom i IMF, i en kronikk i Financial Times.
USA hevet i fjor tollsatsene til sitt høyeste nivå på nær hundre år, med kinesiske mottiltak og økt geopolitisk usikkerhet som resultat. Likevel er global vekst fortsatt anslått å lande på 3,2 prosent for fjoråret – uendret fra prognosene før tollsjokket. Ifølge Gopinath er dette misvisende. Erfaringen fra Brexit viser at strukturell økonomisk skade ofte først blir synlig flere år senere.
Tollens lange kostnad
Tollkostnadene har i stor grad blitt absorbert av amerikanske selskaper, men ikke uten konsekvenser for forbrukerne. Tollene alene har lagt 0,7 prosentpoeng til inflasjonen i USA. Uten dem kunne inflasjonen ligget rundt 2 prosent – rett på Federal Reserves mål. I stedet har gjennomsnittshusholdningen blitt rundt 600 dollar fattigere, fremholder Gopinath.
At effektene så langt har vært begrensede, skyldes ifølge Gopinath to forhold: kraftig AI-drevet investeringsoptimisme og ekspansiv finanspolitikk, særlig i USA, Tyskland og Kina. Disse faktorene har maskert tollenes negative virkninger.
Men dette kan snu raskt i 2026. Når lagrene tømmes og selskapene i større grad velter kostnadene over på forbrukerne, vil tollskaden bli mer synlig. Samtidig advarer Gopinath om økende sårbarhet i AI-sektoren, der høye verdsettelser i økende grad utfordres av manglende lønnsomhet.
Abonner for å lese mer om økonomiske utfordringer
Oppdag hvordan tolløkninger påvirker amerikanske husholdninger direkte.
Lær om de skjulte kostnadene bak stabil økonomisk vekst.
Forstå fremtidige risikoer for AI-sektoren og global økonomi.
Nylige artikler
Misantropisk nachspiel – Darios børsfest ender i full nedsmeltning
EUs gasslagre under 70 prosent før vinteren – norsk gassalg opp nær 20 prosent
Etter over 20 år jakter poLight de store pengene
Sterkere dollar løfter Equinor-utbyttet
Equinor har stanset dataangrepet
KI-raset fortsetter i Asia – Frontline varsler stort utbytte
Desert Control langt fra inntektsmålet – Saudi-kontrakt fortsatt uavklart
Mest leste artikler
Ukens aksje: Teigland ser 40 prosent oppside i Sverige
Ukens aksje: En stram vinter vil føre kursen opp igjen
Julekule med doblingspotensial
Årets første julekule kan doble seg etter emisjon
Øivind Horpestad vil bygge Corvenia fra Sverige
Norge straffer gründerne – og lurer på hvorfor de drar
Bitcoinraset: K33 ser kjøpsmulighet under 70.000 dollar