Ti trender som kan ryste 2027

Trump kan bli farligere når makten svinner. AI-festen kan ende i krakk. Og obligasjonsmarkedet kan tvinge regjeringer til å spise i seg valgløftene. Samtidig kan slankesprøyter skape kjøpefest og datasentre skytes ut i verdensrommet. Her er The Economists ti spådommer for 2027.

PÅ BRISTEPUNKTET: AI-kappløpet sluker stadig mer kapital, og økende gjeld gjør fallhøyden større. The Economist advarer om økt krakkfare i 2027, mens politisk uro og høye renter setter verdensøkonomien under press.
Publisert

Det er blant scenarioene i The Economists The World Ahead 2027. En mulig Le Pen-seier kan ryste EU. Kina ventes å øke presset mot Taiwan. Og Iran-krigen kan holde olje- og gjødselforsyningene i et jerngrep.

AI-kappløpet fortsetter på stadig mer lånte penger. Kraftigere modeller gir hackere nye våpen. Jakten på billig strøm kan sende investeringer til Norden.

Slankesprøyter kan gi klesbutikkene kjøpefest. Hollywood jakter nye kinovinnere på YouTube. Og AI-datasentre kan bli skutt opp i verdensrommet.

Her er ti av trendene og risikoscenarioene The Economist mener vil prege 2027.

  1. Trump kan slå hardere tilbake

    Etter nederlaget i mellomvalget går Donald Trump inn i de to siste årene av presidentperioden med en langt mer fiendtlig Kongress. Men The Economist venter ingen stillferdig avslutning. Standage beskriver en president som kan opptre som en «destruktiv Angry Bird».

    Når Demokratene overtar begge kamre, venter magasinet budsjettkamper, granskninger og nye nedstengninger av statsapparatet. Trump vil på sin side bruke presidentordrer og handlingsrommet i utenrikspolitikken til å sikre innflytelse og forme ettermælet.

    Samtidig starter kampen om arven etter ham. Visepresident J.D. Vance og Ron DeSantis trekkes frem som mulige arvtakere i en MAGA-bevegelse der striden om innvandring, priser og Iran-krigen kan bli stadig hardere.

  2. Iran-krigen slipper ikke taket

    The Economist ser muligheter for mindre krig i Midtøsten i 2027, men få utsikter til en varig fred. En skjør avtale kan gi Trump anledning til å erklære seier. Nye amerikanske angrep og iranske motangrep er et annet mulig utfall.

    Usikkerheten rundt Hormuzstredet vil fortsette å prege energiflyten. Gulfstatene ventes å investere mer i rørledninger og alternative handelsruter for å redusere sårbarheten. Slike omveier kan gjøre økonomiene mer robuste, samtidig som presset for å finne en politisk løsning svekkes.

    Ringvirkningene stopper ikke ved oljen. Knapphet på gjødsel og høyere energikostnader kan også ramme matproduksjonen. Magasinet mener dessuten krigen har svekket USAs posisjon som sikkerhetsgarantist i regionen.

  3. Varsler ny global varmerekord

    The Economist venter at 2027 blir det varmeste året som er målt. Magasinet peker på en kraftig El Niño som vil løfte temperaturene ytterligere i en verden som allerede er blitt varmere. Oppvarmingen av atmosfæren følger etter temperaturøkningen i Stillehavet, slik at effektene ventes å bli særlig tydelige i det kommende året.

    Tørke, hetebølger, skogbranner og kraftige regnskyll kan ramme ulike deler av verden. For landbruket er kombinasjonen særlig ubehagelig: Sviktende avlinger kan komme samtidig som drivstoff og gjødsel er blitt dyrere.

    Standage mener samtidig at uroen i energimarkedene gir fornybar energi et nytt salgsargument. Investeringene handler også om å gjøre land mindre utsatt for krig, forsyningsbrudd og brå prissvingninger.

  4. AI-boomen kan bli en gjeldsfelle

    Kappløpet om kunstig intelligens blir dyrere, og The Economist advarer om økt krakkfare når AI-selskaper tar opp mer gjeld gjennom kompliserte og lite gjennomsiktige avtaler. Finansieringen av teknologien kan bli en stadig større kilde til uro.

    Samtidig ventes kraftigere AI-modeller å forsterke sikkerhetsproblemene. Mer avanserte cyberangrep, autonome agenter og modeller som lettere kan misbrukes, vil øke presset på myndighetene for å gripe inn.

    Stormaktenes rivalisering gjør en felles pause i utviklingen lite sannsynlig, mener magasinet. I stedet ventes mer nasjonal kontroll over modeller, datakraft og forsyningskjeder. Standage mener samtidig at deler av frykten for konsekvensene for arbeidsmarkedet løper foran dokumentasjonen.

    Tilgang på strøm kan også avgjøre hvor investeringene havner. The Economist trekker frem Norden, Canada, Australia og Gulf-regionen som områder som kan tiltrekke seg mer kapital dersom de kan tilby rimelig kraft.

  5. Frankrike kan sende sjokkbølger gjennom Europa

    Presidentvalget i Frankrike blir en av årets viktigste politiske tester. The Economist vurderer Marine Le Pen som en sterk favoritt, og mener en seier kan svekke samarbeidet mellom Frankrike og Tyskland som EU bygger på.

    Hennes mulighet til å stille er imidlertid fortsatt juridisk omstridt etter dommen i saken om misbruk av EU-midler.

    Magasinet peker på innvandring, økonomisk misnøye, krig og frykt for tap av industriarbeidsplasser som drivkrefter for den populistiske høyresiden.

    For finansmarkedene er Frankrikes statsfinanser et særlig ømt punkt. Løfter om lavere skatter, beskyttede velferdsytelser og lavere pensjonsalder kan skjerpe konflikten mellom velgernes forventninger og långivernes krav.

  6. Obligasjonsmarkedet kan knuse valgløftene

    Regjeringer som fortsetter å låne tungt, kan få en brutal påminnelse om hvem som finansierer løftene. The Economist venter at obligasjonsmarkedene vil presse frem politiske retretter.

    Magasinet viser til at renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner passerte 5 prosent i september. Samtidig utgjør rentebetalingene 3,3 prosent av BNP samlet i OECD-landene. Regningen ventes å vokse når eldre, billige lån må erstattes med dyrere finansiering.

    En mulig utvei er å låne med kortere løpetid. Det kan dempe kostnadene på kort sikt, men gjør statene mer avhengige av hyppig refinansiering og mer utsatt for renteendringer.

    The Economist varsler flere «Truss-øyeblikk», med henvisning til den britiske markedsturbulensen i 2022: Skattekutt må utsettes, utgiftsløfter dempes og politikerne bøye seg for markedets krav.

  7. Taiwan går inn i en farligere fase

    2027 har lenge vært et nøkkelår i diskusjonen om en mulig kinesisk invasjon av Taiwan. Men Economist understreker et avgjørende skille: Xi Jinping skal ha satt et mål om at militæret skal være i stand til å ta øya innen da. Det er ikke det samme som en beslutning om å angripe.

    Magasinet venter likevel økt kinesisk press gjennom militærøvelser, cyberangrep og forsøk på å påvirke opinionen før Taiwans presidentvalg i januar 2028.

    Perioden mellom dette valget og det amerikanske presidentvalget i november samme år trekkes frem som særlig farlig. En blokade eller andre tvangstiltak kan være alternativer til en full invasjon.

    Utviklingen i dronekrigføring gjør også regnestykket mer komplisert for Beijing. Erfaringene fra Ukraina og Iran viser hvordan mindre stater kan påføre større motstandere betydelige kostnader.

  8. Slankesprøytene snur handlekurven

    Legemidler som Wegovy og Mounjaro endrer mer enn folks vekt. The Economist venter at de også vil flytte forbruk mellom bransjer.

    Rundt 15 prosent av amerikanerne har prøvd GLP-1-legemidler, ifølge magasinet, opp fra 6 prosent i 2024. Når flere går ned i vekt, øker behovet for nye klær, samtidig som interessen for kosmetikk, trening og velvære vokser.

    Butikkene får både muligheter og utfordringer. Garderober skal fornyes, men kunder som skifter størrelse, kan også kjøpe og returnere flere plagg og dermed presse marginene.

    The Economist viser til et anslag fra Morgan Stanley om at det globale GLP-1-markedet vil nå 190 milliarder dollar i 2035. Ringvirkningene for handel og reiseliv ventes å bli tydeligere allerede i 2027.

  9. Datasentrene kan skytes ut i verdensrommet

    Billigere rakettoppskytninger kan åpne for en ny bølge av kommersiell romvirksomhet. The Economist venter fremgang både for SpaceX og kinesiske konkurrenter, som arbeider med gjenbrukbare raketter.

    En av de mest oppsiktsvekkende planene er datasentre i bane rundt jorden. Magasinet omtaler planlagte testoppskytninger av SpaceXs AI-satellitter, som på sikt skal utgjøre datasenteret Starmind.

    Dette er en satsing under utvikling, men lavere oppskytningskostnader kan gjøre slike prosjekter mer aktuelle. Private romstasjoner og nye satellittnettverk for bredbånd inngår også i bildet.

    Flere selskaper og land vil dermed konkurrere om å bygge infrastrukturen i verdensrommet.

  10. YouTube utfordrer Hollywoods milliardmaskin

    Hollywood vil fortsette å hente frem gamle suksesser. Star Wars fyller 50 år, Avengers vender tilbake og en ny James Bond er på vei. Samtidig leter studioene stadig mer etter nye konsepter og talenter på YouTube.

    Skrekkfilmen «Backrooms» trekkes frem som et eksempel på potensialet. Ifølge The Economist ble filmen laget for rundt 10 millioner dollar og hentet inn 400 millioner dollar i globale billettinntekter. Regissøren, 20 år gamle Kane Parsons, hadde bygget publikum gjennom en nettserie.

    Slike prosjekter gir studioene ideer som allerede har bevist at de engasjerer. Magasinet venter flere filmer og TV-programmer basert på nettfenomener i 2027.

    Kampen om talentene skjerpes også. The Economist skriver at YouTube angivelig tilbyr enkelte skapere opptil 10 millioner dollar for å holde innholdet deres borte fra konkurrerende plattformer.

Bjeffet frem av Labrador