Oljeprisen kan være rundt 100 dollar ut året

Hver gang finansavisenes konsensusmodeller spår at energimarkedet skal roe seg ned rundt et behagelig, teoretisk balansepunkt, slår de fysiske realitetene tilbake med uforminsket styrke. De som har lagt til grunn en snarlig stabilisering av oljeprisen, overser de dype, strukturelle låsingene som preger markedet akkurat nå.

Kombinasjonen av en regional storkrig i Midtøsten, en nært forestående kinesisk importbølge og akutt mangel på fysiske oljefat gjør at nedsiden er effektivt barbert bort. Alt ligger til rette for at nordsjøolje (Brent) vil etablere seg solid i båndet 90–110 dollar fatet når vi bikker september og oktober.

Midtøsten i permanent stampe: Libanon-fellen og Irans strupetak

Mange markedsaktører har klamret seg til håpet om at vårens diplomatiske samtaler skulle gjenåpne de vitale handelsrutene. Realiteten er imidlertid at konflikten har beveget seg inn i en ny, fastlåst fase der flere parter trekkes inn for alvor.

Israels ferske angrep mot det petrokjemiske komplekset i Mahshahr i Sørvest-Iran, kombinert med de intense og fornyede kampene i Libanon, har effektivt knust optimismen om en rask de-eskalering. Situasjonen er nå så komplisert at en våpenhvile i Libanon har blitt satt som et ufravikelig krav fra Teheran for i det hele tatt å forhandle med USA.

Iran holder et strategisk strupetak på skipstrafikken gjennom Hormuzstredet – hvor en femtedel av verdens flytende energi normalt passerer. Iran signaliserer nå at stredet kun vil holdes åpent under helt nye betingelser, inkludert en ny transittavgift i samarbeid med Oman. Markedet har med andre ord ikke priset inn fred; det priser inn en skjør og voldelig midlertidighet der logistikken er permanent fordyret.

Kina våkner: Den uunngåelige importbølgen til høsten

En yndet bjørne-fortelling blant analytikere har vært at Kinas bremsende økonomiske vekst og offensive elbil-satsing vil kvele etterspørselen etter råolje. Denne teorien sprekker når man ser på detaljene i den kinesiske tungindustrien.

Data fra S&P Global og Kpler viser at Kinas importbehov drives tungt av en enorm ekspansjon innen petrokjemisk råstoff . Kina ruller ut massive prosjekter (blant annet anlegg i regi av BASF og Sinopec/Ineos) for å oppnå total selvforsyning av basekjemikalier og plast.

Etter måneder med tæring på kommersielle lagre og lav importaktivitet, er Kina innen kort tid nødt til å returnere til det globale markedet for å sikre fysiske volumer. Når denne importbølgen treffer markedet i løpet av sensommeren, vil det skje samtidig som det sesongmessige forbruket øker frem mot høsten.

Det fysiske markedet lyver ikke: Enorm «premium» og ødelagt infrastruktur

Mens papirmarkedet og finansielle derivater svinger opp og ned basert på politisk retorikk, forteller det fysiske markedet sannheten om tilbud og etterspørsel. Fysiske oljefat handles i dag med et betydelig premium (merpris) over spot- og fremtidsprisene.

Dette skyldes en akutt mangel på tilgjengelige fat for umiddelbar levering – en klassisk og kraftig backwardation. Når raffinerier verden over er villige til å betale skyhøye påslag for å sikre seg fysisk råstoff i dag fremfor i morgen, er det et ubestridelig tegn på reell knapphet.

Samtidig lider den globale energiinfrastrukturen under fysiske ødeleggelser og logistiske omveier:

• Målrettede angrep: De ferske angrepene på iranske prosesseringsanlegg viser at energi-infrastruktur nå er primære militære mål.

• Langvarige avbrudd: Skadene på kritiske anlegg i regionen, som Qatars Ras Laffan LNG-kompleks etter hendelsene tidligere i år, vil ifølge tekniske estimater ta mellom tre og fem år å reparere fullstendig.

• Sprengt kapasitet på havet: Tankskip må seile lange, kostbare omveier rundt Afrika for å unngå usikkerheten i Persiabukta og Rødehavet. Dette binder opp global tonnasje, sender assuransesatser til himmels og struper den effektive tilførselen av olje til Europa og Asia.

Forbered deg på tresifret oljepris

Energimarkedet vil ikke komme i balanse med det første fordi de fundamentale forutsetningene for stabilitet – fri ferdsel på havet, intakt infrastruktur og forutsigbare handelsmønstre – er satt ut av spill.

Når den kinesiske importbølgen for alvor treffer det globale markedet samtidig som Midtøsten-konflikten fortsetter å tære på verdens gjenværende reservekapasitet, vil dagens priser fremstå som billige. Finanshus som tviholder på modeller som spår oljepriser ned mot 60–70 dollar, driver med skrivebordsøvelser. De som faktisk skal kjøpe og levere fysiske oljefat i september og oktober, må belage seg på å bla opp mellom 90 og 110 dollar fatet.

Når energimarkedet nekter å underkaste seg analytikernes balansemodeller, og råoljen i stedet rigger seg for et prishopp mot 90–110 dollar fatet utover høsten, snus spillereglene på børsen på hodet. I et slikt makroscenario handler porteføljestyring om én ting: Å posisjonere seg i sektorer som har direkte prisingsmakt, og nådeløst luke ut de bransjene der marginene spises levende av økte innsatsfaktorer og geopolitisk kaos.

Her er strategien for næringene du bør vekte deg opp i – og bransjen du bør fly langt unna akkurat nå.

Sektorene du bør eie: Hvor kapitalen flykter til

Når inflasjonspresset og energiprisene biter, bør porteføljen rettes mot harde verdier, reell kontantstrøm og selskaper som tjener penger på at logistikken i verden har blitt mer komplisert.

1. Olje og Energi: Det uunngåelige fundamentet

Argumentene for å laste opp med tradisjonell olje og gass (for eksempel Equinor, Aker BP og internasjonale supermajors) er nå sterkere enn på lenge:

• Ekstrem kontantstrøm og utbyttekapasitet: Med en oljepris stabilt over 90 dollar vil disse selskapene formelig drukne i fri kontantstrøm. Det betyr saftige ekstrautbytter og tilbakekjøp av aksjer som gir direkte støtte til aksjekursene.

• Den kinesiske etterspørselsbølgen: Den utbredte misforståelsen om at Kinas oljeetterspørsel har toppet ut, faller på sin egen rimelighet når man ser på landets enorme petrokjemiske ekspansjon. Kina trenger råstoff (feedstock) for å være selvforsynt med plast og kjemikalier, og en massiv importbølge er ventet utover høsten.

• Geopolitisk forsikring: Konflikten i Midtøsten – spesielt med tanke på Iran, Libanon og usikkerheten rundt Hormuzstredet – fungerer som et permanent risikopåslag. Energiaksjer fungerer som den ultimate «hedgen» i porteføljen din mot geopolitisk eskalering.

2. Oljeservice og Rig

Årevis med underinvestering i nye oljefelt gjør at energiselskapene nå må tyne eksisterende infrastruktur eller bore mer for å opprettholde produksjonen. Selskaper innen subsea, seismikk og rigg sitter på lange kontrakter med økende rater, og er mindre sensitive for kortsiktige svingninger i råvareprisen.

3. Shipping og Tank

Verdens handelsruter opplever sitt mest utfordrende tiår på generasjoner. Når skip må unngå urolige områder og i stedet seile rundt hele Afrika (Kapp det gode håp) for å frakte råolje og drivstoff, øker antall «tonnmil» drastisk. Det betyr at skipene er bundet opp lenger, kapasiteten i markedet strupes, og ratene for produkttank og råoljetankskip presses oppover.

Sektoren du må unngå

Hvis olje og energi er vinnerne i dette scenarioet, er luftfart den desidert største taperen. Bransjeorganisasjonen IATA har nylig måttet foreta en brutal nedjustering av sine økonomiske utsikter, og tallenes tale er dyster.

Margin-skvisen i praksis: Globale flyselskapers samlede overskudd er estimert til å bli halvert sammenlignet med tidligere prognoser – ned til 23 milliarder dollar. Flyselskapenes nettomarginer presses ned fra 4,2 % til magre 2,0 %. Det betyr at for hver passasjer et flyselskap frakter, sitter de igjen med rundt 4,50 dollar i rent overskudd. Det holder knapt til en kaffe på flyplassen.

Hvorfor du bør holde deg unna flyaksjer nå:

• Drivstoff-sjokket: Flybensin (jet fuel) utgjør vanligvis en fjerdedel av et flyselskaps driftskostnader, men har nå passert et historisk snitt på 152 dollar fatet. Flybensinens andel av driftskostnadene har hoppet til over 31 %. Selv om flyselskapene har sikret (hedget) deler av forbruket sitt, slår den vedvarende høye prisen rett inn på bunnlinjen.

• Omveier og ødelagt logistikk: Som en direkte konsekvens av Iran-konflikten og stengte luftrom i Midtøsten, tvinges spesielt langdistanserutene ut på massive omveier. Lengre flytid betyr ikke bare økt drivstoffforbruk, men også høyere personalkostnader og mindre effektiv utnyttelse av flyflåten.

• Leveranseproblemer fra fabrikkene: Både Boeing og Airbus sliter med massive forsinkelser i sine leveransekjeder. Dette tvinger flyselskapene til å beholde eldre, mindre drivstoffeffektive fly i luften lenger, noe som driver opp vedlikeholdskostnadene i en tid der marginene allerede blør.

• Konkursfare for de minste: IATA-sjefen selv har advart om at kombinasjonen av drivstoffkostnader og kapasitetspress vil tvinge mindre og finansielt svake flyselskaper ut i skifteretten eller inn i nød-oppkjøp.

Sitt på den siden av bordet som selger energien

Skal du navigere markedet suksessfullt frem mot høsten, bør du sitte på den siden av bordet som selger energien, ikke den som er tvunget til å kjøpe den til spottpris for å holde hjulene i gang. Snu ryggen til flyselskaper med syltynne marginer, og søk tilflukt i den fysiske oljeverdenen, der knappheten garanterer høy betalingsvilje.

Hvilke spesifikke energi- eller shippingselskaper har du i kikkerten akkurat nå for å bygge opp denne strategien?

For en dypere forståelse av hvordan den pågående energikrisen slår ut i luftfarten, viser denne analysen hvordan flyselskaper opplever et profittkrasj på 50 % på grunn av drivstoffsjokket.