SSB: Fruktbarheten fortsetter å øke – innvandrerkvinner trekker ned

– Det var særlig kvinner i alderen 30–34 år som bidro til fjorårets økning, mens fruktbarheten var relativt stabil for de andre aldersgruppene, sier seniorrådgiver Espen Andersen i SSB.

Fødende kvinner har de siste årene blitt eldre, men denne utviklingen har tilsynelatende stanset i 2025. Gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende mødre har holdt seg på 30,4 år, og gjennomsnittsalderen på førstegangsfedre har holdt seg på 32,3 år.

Kombinere jobb og familie

– Vi vet at folk ønsker seg flere barn enn de faktisk får, og det er gledelig at tallene viser at det fødes flere barn. Vi fortsetter å jobbe for at folk skal ha trygghet for økonomi og mulighet til å kombinere jobb og familie, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Hun påpeker at dagens regjeringen har fått barnetrygden hevet og barnehageprisene kuttet, mens kjernetid i SFO har blitt gratis for 1.–3. klasse.

Innvandrerkvinner trekker ned

Fruktbarheten går imidlertid ned blant kvinner som har innvandret til Norge, og den er nå lavere her enn blant kvinner ellers. I 2025 var fruktbarheten blant innvandrerkvinner 1,44, noe som for første gang var lavere enn det samlede fruktbarhetstallet i Norge.

SSB peker på den store innvandringen fra Ukraina som årsak. Ukrainske kvinner hadde nemlig et fruktbarhetstall på 0,88, mens kvinner fra Syria og Eritrea lå på henholdsvis 2,34 og 2,81.

– Fruktbarheten blant innvandrerkvinner har vært synkende i flere år, og i 2025 var den for første gang lavere enn hos resten av befolkningen. Nedgangen skyldes i hovedsak at ukrainske kvinner fødte få barn, men også at fruktbarheten generelt går ned blant innvandrerkvinner, sier Andersen.

Størst økning i Innlandet og Nordland

Ifølge SSB er den største økningen i samlet fruktbarhetstall i fjor i Innlandet og Nordland. I Innlandet steg det fra 1,40 til 1,54, mens i Nordland økte tallet fra 1,42 til 1,51.

Det er fortsatt høyest nivå i Rogaland, med et fruktbarhetstall på 1,65.