Nyheter

Robert Næss advarer: AI-markedet lukter boble

Til tross for politisk støy og rekordlang shutdown» i USA, går selskapene bedre enn noen gang. Samtidig bygger det seg opp en stadig farligere konsentrasjon og mulig boble innen kunstig intelligens, mener Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea. Se dagens livestream her.

Robert Næss advarer: AI-markedet lukter boble
Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea.
Publisert Sist oppdatert

Shutdown, Trump og økonomien

Den pågående shutdown»-situasjonen i USA har skapt mange overskrifter, men markedet har knapt reagert. Shutdownen har egentlig ikke påvirket markedet noe særlig. Det har vært mye snakk, men ikke fall på grunn av det.

Det som virkelig driver markedet nå, er inntjeningen i selskapene. Næss trekker frem tredje kvartal som det beste noensinne for amerikanske selskaper. Og peker på at estimatene for 2025 er blitt oppjustert mens rapportene har kommet inn.

Shutdown, Trump og økonomien

Den pågående shutdown»-situasjonen i USA har skapt mange overskrifter, men markedet har knapt reagert. Shutdownen har egentlig ikke påvirket markedet noe særlig. Det har vært mye snakk, men ikke fall på grunn av det.

Det som virkelig driver markedet nå, er inntjeningen i selskapene. Næss trekker frem tredje kvartal som det beste noensinne for amerikanske selskaper. Og peker på at estimatene for 2025 er blitt oppjustert mens rapportene har kommet inn.

Han anslår tosifret inntjeningsvekst i USA både i år og neste år.

— Bedriftene går bra. I april var det stor usikkerhet rundt hva som ville skje etter Trumps herjinger. Nå er det mer positivt, sier Næss.

En konsentrasjon vi aldri har sett før

Når Næss ser på hvor inntjeningen og kapitalen samler seg, er det de store amerikanske teknologigigantene som dominerer.

Han peker på at Magnificent Seven, pluss Broadcom, nå utgjør rundt 27 prosent av verdensindeksen.

— Det er en konsentrasjon vi aldri har vært i nærheten av før, understreker investeringsdirektøren.

Samtidig er investeringsbildet i markedet todelt. Magnificent Seven har dramatiske økninger i investeringer, spesielt innen kunstig intelligens. Mens resten av markedet har marginal nedgang i investeringer.

Investeringene i AI i stor grad skjer innad i et lukket økosystem. Nvidia selger enorme volumer til et fåtall giganter. De fem største kundene står for rundt 42 prosent av salget. En tredjedel av Nvidias kostnader går direkte til Taiwan Semiconductor (TSMC).

— Du får en veldig stor konsentrasjonsrisiko i markedet. Kjøper du globalt indeksfond, sprer du deg på 1.200 selskaper, men 27 prosent ligger i åtte selskaper som handler med hverandre og har samme drivere.

– Absolutt bobletendenser

Ser vi tendenser til boble?

Jeg synes absolutt det er bobletendenser, sier næss.

Samtidig erkjenner han at mange vil peke på at selskapene faktisk tjener penger, i motsetning til under dotcom-boblen på 90-tallet.

Han viser til inntjeningsestimatene for finanskalenderåret 2026.

Hvis de slår til, vil Nvidia bli det selskapet i verden som tjener mest penger. Det slår Apple, det slår Saudi Aramco.

Likevel mener han ikke at dette fritar markedet for bobletrekk.

Nvidia selger til alle vennene» sine, som OpenAI.

OpenAI og forpliktelser for 13.000 milliarder

OpenAI har hentet inn om lag 590 milliarder kroner. Har allerede svidd av et sted mellom 200–300 milliarder. Og lover å bruke rundt 1.000 milliarder kroner de neste tre årene.

— Alle pengene som er hentet inn er i praksis brukt opp om kanskje 18 måneder. Likevel har de slengt rundt seg kontrakter for 13.000 milliarder kroner, sier Næss.

Han peker på at aksjemarkedet allerede har priset inn lønnsomheten i disse kontrakten til selskaper som Oracle og Broadcom, lenge før finansieringen faktisk er på plass.

— OpenAI har ikke i nærheten av pengene til det, advarer han.

Næss er også skeptisk til planene om en børsnotering av OpenAI.

— De snakker om børsnotering til neste år, men jeg tror ikke det blir så lett å skaffe 13.000 milliarder til denne typen investeringer, sier han og understreker at kontraktene kan knekke boblen.

Ikke slutt på jobbene

Samtidig er Næss ingen teknologipessimist, tvert imot. Han mener kunstig intelligens kan bli den største teknologiske revolusjonen siden den industrielle revolusjon.

Dagens chatbotter og fremveksten av roboter er områder med enormt potensial.

På spørsmål om hva alle menneskene skal gjøre når selvkjørende biler, roboter og AI-systemer tar over stadig flere oppgaver, er han lite bekymret på lang sikt. Han minner om hvor mye mer effektive vi er i dag enn for 100 år siden. Og at folk jobber fortsatt mye. Vi har funnet opp nye behov, tjenester og produkter underveis.

— På kort sikt kan det gi høyere arbeidsledighet, men på lang sikt tror jeg vi fyller opp igjen. Vi finner alltid nye ting vi må» ha, sier Næss.

Bjeffet frem av Labrador