Renteøkningene er i ferd med å ta igjen inflasjonen

Selv om mange strever med økte utgifter på boliglånet, har renteøkningene fra Norges Bank til nå blitt spist opp av inflasjonen. Det kan det bli en slutt på.

Torsdag er det ventet at Norges Bank setter opp styringsrenta med ytterligere 0,25 prosentpoeng. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache vil selv kunngjøre beslutningen direkte fra Arendalsuka der hun også vil svare på spørsmål fra folk som er til stede.

Dette vil i tilfelle bli den tolvte rentehevingen etter koronapandemien og opp fra 0 prosent på det laveste.

Etter hevingen vil styringsrenta fra Norges Bank ligge på 4 prosent. I juni ble det varslet at den skal videre opp til 4,25 prosent i løpet av høsten.

Rentene heves for å presse inflasjonen, prisstigningen, ned mot målet på 2 prosent. Det har vist seg å ikke være så enkelt. En svak krone, fortsatt høy etterspørsel etter varer og tjenester og ganske gode lønnsoppgjør i vår er med på å holde prisene, og dermed også inflasjonen, oppe.

Selv om den økte renta svir i lommeboka for alle med boliggjeld, er det fortsatt slik at den høye inflasjonen har spist opp renteøkningene så langt. Dette kalles negativ realrente og er den nominelle renten du har på lånet ditt fra banken, minus inflasjonen.

– Negativ realrente vil være en fordel for dem som har netto lån, fordi lånet inflateres bort». Realverdien på lånet faller mer enn det du har i renteutgifter, sier renteforvalter Mariann Stoltenberg Lind i ODIN Forvaltning til NTB.

– Men man må jo kunne håndtere rentene, legger hun til.

Torsdag meldte Statistisk sentralbyrå at prisene i juli hadde steget med 5,4 prosent. Kjerneinflasjonen, altså konsumprisindeksen minus energivarer og justert for avgifter, var på 6,4 prosent.

Samtidig viser en oversikt fra Finansportalen at de fleste av landets største banker allerede nå har satt prisen på boliglån til rundt 5,5 prosents rente. Dersom bankene følger etter Norges Banks varslede rentehevinger, vil et vanlig boliglån bevege seg opp til 6 prosent eller mer før året er omme. Da blir i så fall realrenten positiv, det vil si at det koster å ha lån.

– Når realrenten er positiv, er vi tilbake i en normalsituasjon» hvor det koster å låne penger, mens man får betalt for å låne ut penger, sier Mariann Stoltenberg Linn.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 mener det ikke er relevant å se på om realrenten folk betaler på lånet sitt, er negativ eller ikke.

– Å snakke om gratis lån, som enkelte gjør nå, er veldig teoretisk og virkelighetsfjernt for dem som sliter mest akkurat nå. For folk flest er det kroner inn og kroner ut som teller. Alle med store boliglån kjenner at låneutgiftene svir, selv om realrenta nå er negativ, sier han til NTB.

Mange sliter med at renteutgiftene på lånet har vokst betydelig den siste tiden. Ifølge Magne Gundersen er det likevel lite som tyder på at folk ikke greier å betjene boliglånene sine.

– Og så vidt jeg vet opplever bankene veldig lite mislighold av boliglån og gjennomførte tvangssalg. Men jeg har forstått at det er en økning, men fra et veldig lavt nivå, skriver han til NTB.

Finanstilsynet opplyser at andelen husholdninger med høy gjeldsbelastning har økt markant de siste årene. Deres vurdering er dette utgjør en risiko for hele det norske finansielle systemet, og at mange enkeltmennesker med høy gjeld er sårbare.

Det er særlig 12 prosent av norske husholdninger som er særlig utsatt ettersom de alene står for 33 prosent av den samlede gjelden i Norge.

– Dette er husholdninger med gjeld større enn fem ganger inntekt etter skatt. Samtidig er gjeldsbelastningen ulikt fordelt mellom husholdningene. Noen husholdninger har lite eller ingen gjeld, mens andre har mye gjeld og lite finansielle reserver, opplyser tilsynsrådgiver Jo Singstad i Finanstilsynet.

Han opplyser videre at gjeldsgraden i norske husholdninger har falt noe de siste månedene på grunn av økt vekst i inntektene, men at rentebelastningen har økt betydelig.

– Kun en liten andel av husholdningenes samlede gjeld har fast rente. Mange husholdninger er særlig utsatt ved ytterligere renteoppgang, inntektsbortfall eller fall i boligprisene, opplyser Singstad.

(NTB)