IMF angriper Norgespris: Vil slippe Europa-prisen inn i norske hjem

Norge møter et mer usikkert verdensbilde fra en økonomisk styrkeposisjon, men har lite rom for feilslått politikk. Det er hovedbudskapet i IMFs foreløpige konklusjon etter årets gjennomgang av norsk økonomi.

Valutafondet anslår en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 1,5 prosent i 2026. Det er omtrent på linje med det IMF mener er økonomiens langsiktige vekstevne, og klart høyere enn Norges Banks siste prognose på 0,9 prosent.

Til gjengjeld venter IMF at inflasjonen fortsatt vil ligge rundt 3 prosent ved utgangen av året. Først mot slutten av 2028 ventes prisveksten å være tilbake på målet på 2 prosent.

Markant mer optimistisk enn Norges Bank

Forskjellen på 0,6 prosentpoeng i vekstanslaget er betydelig. Den må likevel tolkes med varsomhet.

Norges Banks prognose ble utarbeidet før de nyeste tallene for andre kvartal, mens IMF har kunnet ta utgangspunkt i utviklingen gjennom hele første halvår. Sentralbanken konstaterte dessuten i august at inflasjonen hadde vært lavere enn ventet gjennom sommeren. I juli var samlet prisvekst 3 prosent, mens den underliggende prisveksten falt til 2,7 prosent.

Det kan bety at Norges Banks septemberprognose vil se annerledes ut enn juniprognosen. Samtidig er det en reell forskjell i konjunkturbildet: IMF mener kapasitetsutnyttingen er nær normalen, mens Norges Bank i juni anslo et produksjonsgap på minus 0,3 prosent i 2026 og en videre svekkelse frem mot 2028.

IMF legger særlig vekt på at høyere reallønn, sterk sysselsetting og offentlig pengebruk holder aktiviteten oppe. På den andre siden tynger høye renter bygging og annen rentefølsom aktivitet, samtidig som petroleumsinvesteringene ventes å flate ut.

Inflasjonskampen tar lengre tid

IMF mener lønnsvekst, husleier og prisvekst i tjenestesektoren fortsatt skaper et betydelig innenlandsk inflasjonspress. Renten bør derfor holdes på et restriktivt nivå til det foreligger klare og bredt baserte tegn på at den underliggende prisveksten er på varig vei ned.

Fondet åpner også for at renten må holdes høyere lenger dersom lønnsveksten ikke avtar, energiprisene smitter mer over på øvrige priser eller finanspolitikken fortsetter å stimulere etterspørselen.

Tidspunktet for når inflasjonen ventes tilbake på målet, er skjøvet ut siden forrige IMF-gjennomgang. I fjor ventet fondet at både samlet og underliggende inflasjon skulle være tilbake på 2 prosent i 2027. Nå er tidspunktet flyttet til utgangen av 2028.

Vil ha nøytralt statsbudsjett

Den tydeligste kritikken rettes mot finanspolitikken.

IMF anslår at det reviderte statsbudsjettet for 2026 gir en positiv finanspolitisk impuls på 0,9 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det strukturelle oljekorrigerte underskuddet har steget til 12,6 prosent av trend-BNP, og uttak fra Oljefondet finansierer nå omtrent en firedel av statens utgifter.

Med normal kapasitetsutnytting og inflasjon over målet mener fondet at pengebruken bidrar til å holde etterspørselen og rentepresset oppe. Statsbudsjettet for 2027 bør derfor legges om til en om lag nøytral finanspolitisk innretning.

Det betyr ikke nødvendigvis nominelle kutt i de samlede utgiftene. Men nye, varige satsinger bør ifølge IMF finansieres gjennom omprioriteringer, effektivisering eller innsparinger andre steder. Ekstra skatteinntekter eller lavere utgifter enn budsjettert bør spares fremfor å brukes.

Endringen fra fjorårets prognose er betydelig. I 2025 la IMF til grunn en finanspolitisk impuls på minus 0,1 prosent i 2026. Det ferske anslaget på pluss 0,9 prosent innebærer at finanspolitikken er blitt ett prosentpoeng mer ekspansiv enn fondet tidligere regnet med.

Ber regjeringen revurdere Norgespris

IMF går også direkte inn i den norske strømstøttedebatten.

Fondet mener strømstøtteordningene, inkludert Norgespris, bør vurderes på nytt. Ordningene har beskyttet husholdningene mot store prissvingninger, men IMF mener de samtidig svekker prissignalene som skal stimulere til energisparing, energieffektivisering og investeringer i ny kraftproduksjon.

Ordningene omtales dessuten som regressive og som en potensiell kilde til store og uforutsigbare budsjettkostnader. IMF anbefaler at eventuell støtte målrettes mot økonomisk utsatte husholdninger og utformes slik at strømprisene fortsatt påvirker forbruket.

Fondet mener på samme måte at brede reduksjoner i drivstoffavgifter og CO₂-avgifter ikke bør videreføres eller gjeninnføres.

Byggemarkedet henger etter

Den svake utviklingen i bygg og eiendom er det tydeligste motstykket til IMFs relativt optimistiske samlede vekstprognose. Norges Bank venter at boliginvesteringene faller ytterligere i 2026 (−0,6 %), før en gradvis oppgang fra 2027 (+3,9 %, og 2028: +6,5 %).

Advarer mot boliggjeld og cyberangrep

IMFs gjennomgang av finanssektoren konkluderer med at norske banker er lønnsomme, likvide og godt kapitaliserte. Likevel er de underliggende systemrisikoene høye.

Fondet trekker særlig frem husholdningenes gjeld, bankenes eksponering mot næringseiendom og avhengigheten av obligasjoner med fortrinnsrett. IMF mener lettelsene i boliglånsreglene fra 2025 må overvåkes nøye, blant annet fordi belåningsgraden blant nye låntakere har økt.

Det anbefales også et samlet gjeldsregister som dekker all husholdningsgjeld, sterkere overvåking av forbindelsene mellom banker og andre finansforetak og en egen nasjonal strategi for cyberberedskap i finanssektoren.

På lengre sikt peker IMF på aldringen av befolkningen, svak produktivitetsvekst, et strammere kraftmarked og modningen av petroleumssektoren som de viktigste utfordringene. Kunstig intelligens kan løfte produktiviteten, men bare dersom innføringen følges av investeringer i kompetanse, digital sikkerhet og kraft- og nettinfrastruktur.

Uttalelsen fra 3. september er IMFs foreløpige vurdering etter delegasjonens besøk i Norge. Den endelige stabsrapporten skal senere behandles av IMFs ledelse og styre.