Pareto: Ubåtdrama for Kongsberg Gruppen

En avklaring i Canadas gigantiske ubåtprogram er rett rundt hjørnet. Innen utgangen av juni skal Canadas statsminister, Mark Carney, velge landets foretrukne leverandør for 12 nye ubåter. For norske Kongsberg Gruppen (KOG) kan avgjørelsen utløse en fersk milliardavtale, skal vi tro en fersk oppdatering fra Pareto Securities.

Canada skal erstatte sin aldrende flåte av Victoria-klasse ubåter gjennom gigantprosjektet Canadian Patrol Submarine Project (CPSP). Det er en av de største forsvarsinvesteringene i landets historie, og den endelige avgjørelsen forventes å falle i løpet av de aller nærmeste dagene.

Finalen: Tyskland mot Sør-Korea

I innspurten står to globale forsvarsgiganter mot hverandre, og de tilbyr to fundamentalt forskjellige løsninger for Canadas forsvar:

• TKMS (Tyskland) med Type 212CD: Dette er ubåtklassen som allerede er under utvikling for Tyskland og Norge. TKMS (ThyssenKrupp Marine Systems) tilbyr en plattform designet spesifikt for operasjoner i kalde og krevende farvann. Tyskland har lovet at de kan levere de første fire ubåtene innen 2036.

• Hanwha Ocean (Sør-Korea) med KSS-III: Sørkoreanerne stiller med en ubåt som allerede er i aktiv tjeneste. De frister med et enormt økonomisk samarbeid for Canada og vesentlig raskere levering – den første ubåten allerede i 2032 og fire på plass innen 2035. KSS-III kombinerer avanserte litiumionbatterier med Air Independent Propulsion (AIP) for ekstrem utholdenhet under vann.

Selv om Sør-Korea presser hardt på med rask levering og velprøvd teknologi, mener Pareto at pilene peker i favør det tysk-norske samarbeidet. Årsaken ligger i storpolitikken og strategien for havområdene i nord.

Hva betyr et tysk valg for Nordatlanteren?

For Canada handler dette om mer enn bare innkjøp av militært isenkram; det handler om allianser i en stadig mer urolig verden. Hvis Canada velger tyske TKMS og Type 212CD, vil Norge, Tyskland og Canada til sammen drifte en flåte på opptil 24 identiske ubåter.

Dette vil ha massive strategiske implikasjoner for NATO og allierte i Nordatlanteren:

• Én felles, standardisert flåte: Landene vil ha et felles økosystem. De kan sømløst dele reservedeler, vedlikeholdsfasiliteter og treningsbaser på tvers av Atlanterhavet.

• Stålkontroll i Arktis: Type 212CD er skreddersydd for "stealth". Den har et unikt diamantformet skrog som reflekterer bort fiendtlige ekkolodd-signaler. Et nettverk av slike ubåter fra tre land vil dramatisk øke NATOs evne til å jakte, overvåke og avskrekke russisk ubåtaktivitet under isen i Arktis og i GIUK-gapet (området mellom Grønland, Island og Storbritannia).

• "All for one": Både den norske og tyske forsvarsministeren har aktivt solgt inn partnerskapet som en sikkerhetsgaranti. Om Canada skulle trenge forsterkninger i nordområdene, har de to andre nasjoner med nøyaktig samme kampsystem klare til å rykke ut.

Pareto: Markedet undervurderer Kongsberg

Den potensielle gigantkontrakten i Canada er bare én av flere drivere som gjør at Pareto Securities er svært positive til Kongsberg-aksjen. De mener at markedets forventninger til selskapet fremover er altfor forsiktige.

Mens konsensus i markedet forventer en ordreinngang på rundt 78 milliarder kroner for Kongsbergs forsvarsvirksomhet (KDA) i 2026, ser Pareto et potensial på opp mot 100 milliarder kroner. Dette anslaget ekskluderer til og med potensialet i det britiske Vanguard-programmet, og Pareto påpeker at det trolig finnes enda flere lukkede militære anbud utenfor radaren.

Nå rettes alle øyne mot Ottawa for å se om den tysk-norske alliansen trekker det lengste strået.