(+) “ Just another manic Monday”

Denne uken ble jaggu et skremmende eksempel på hvordan markedets brutalitet kan teste selv den mest erfarne investorens nerver, eller lvl diamond hands om du vil. For de som sitter tungt investert i fond og aksjer, kan mandagens “kollaps” ha føltes som et uunngåelig mareritt, der verdier ble knust på få øyeblikk. Mange solgte nok i affekt, drevet av frykt for ytterligere tap, og står nå igjen med en bitter smak i munnen. De som derimot klarte å bevare roen, til tross for kaoset, fikk se markedene hente seg inn igjen utover uken. Denne kontrasten mellom panikk og tålmodighet understreker en brutal sannhet: De som lar seg styre av følelser i slike situasjoner, risikerer ofte å gå på en smell, mens de som har nerver av stål kan se sine investeringer justere seg tilbake til normalen.

Mandag denne uken ble en bemerkelsesverdig dag i finansverdenen, spesielt i Asia, hvor aksjemarkedene opplevde et dramatisk fall. Det japanske aksjemarkedet, som ofte fungerer som en indikator for økonomisk stabilitet, hadde sin verste dag på nesten 40 år. Dette fallet var enda verre enn noen av de mest turbulente dagene under pandemien og kan sammenlignes med den beryktede Black Monday» i 1987, da globale aksjemarkeder mistet billioner av dollar på bare noen få timer.

For å forstå hvorfor dette skjedde, må vi se nærmere på flere faktorer, inkludert en sentral økonomisk praksis kalt carry trade.» En carry trade» er en investeringsstrategi der investorer låner penger i en valuta med lav rente og deretter investerer disse midlene i en annen valuta eller eiendel med høyere avkastning. Denne strategien er attraktiv fordi investorene kan dra nytte av renteforskjellen mellom de to valutaene. En av de mest kjente carry trade-strategiene har vært å låne japanske yen, på grunn av Japans langvarige lavrentepolitikk, og deretter investere disse midlene i valutaer som amerikanske dollar eller australske dollar, som tilbyr høyere renter. Altså Japanske “ lån” har vært tilnærmet gratis å i perioder, har de nermest hatt negative renter.

Gjennom årene har Japan holdt sine renter på historisk lave nivåer, og inflasjonen har vært minimal. Dette har gjort japanske yen til en attraktiv kilde for billig kapital for store investeringsselskaper og Wall Street-firmaer. Det er estimert at mellom 5 og 10 % av hele det amerikanske aksjemarkedet er finansiert gjennom carry trades som involverer japanske yen.

Denne strategien fungerte godt så lenge Japans renter forble lave. Men i mars i år gjorde Japan noe uventet: de økte renten for første gang siden 2007. Denne beslutningen rystet finansverdenen, fordi den utfordret den nesten to tiår lange troen på at japanske renter ville forbli lave. Bare fem dager før mandagens aksjemarkedskollaps, økte Japan renten igjen, noe som skapte frykt blant investorer. Økningen i renten betyr at kostnaden for å låne i japanske yen har økt. For Wall Street-firmaer og andre finansinstitusjoner som har basert seg på billig japansk kapital, kan dette bety høyere kostnader for eksisterende gjeld, og det kan også gjøre det vanskeligere å få tilgang til billig kapital for fremtidige investeringer. Dette kan forklare hvorfor vi ser en så dramatisk reaksjon i aksjemarkedene.

En annen indikasjon på at noe stort er i ferd med å skje, er handlingene til den kjente investoren Warren Buffett. Buffett, som har hatt en bemerkelsesverdig evne til å forutsi markedsbevegelser gjennom sin karriere, begynte å trekke ut penger fra markedet umiddelbart etter nyheten om Japans renteøkning. Selv om han har solgt seg ut gradvis over de siste 12 månedene, var det spesielt bemerkelsesverdig at han nesten doblet sin kontantbeholdning bare fire dager før mandagens kollaps. Videre solgte han 50 % av sin posisjon i Apple uken før, noe som tyder på at Buffett forventer en betydelig markedsnedgang, eller til og med et kollaps, i nær fremtid.

Ellers har vi den økende frykten for en global resesjon. Historien har vist oss at økonomiske oppsving ofte følges av alvorlige nedgangstider. Noe jeg som er veldig glad i Dalio sine teorier får matet inn rimelig ofte. Et relevant eksempel er perioden etter første verdenskrig. Verden forventet en alvorlig økonomisk krise etter krigens ødeleggelser og den spanske influensaens herjinger. Selv om det var en kort resesjon i 1920-1921, kom verden seg raskt, og det følgende tiåret ble kjent som the Roaring Twenties.»

Denne perioden var preget av økonomisk vekst og en eksplosjon av velstand, spesielt for de rikeste. Men bak denne fasaden var det mange som slet. De som ikke eide eiendeler, som bønder og lavere middelklasse, så faktisk sin økonomiske situasjon forverres i løpet av dette tiåret. Lave renter og økende gjeld førte til en kunstig oppblåsing av økonomien, som til slutt kollapset i det som ble kjent som den store depresjonen.

Den store depresjonen, som startet i 1929 og varte i et tiår, var den verste økonomiske krisen i moderne tid. Denne krisen var så alvorlig at det til slutt krevde en verdenskrig for å bringe verden ut av den økonomiske nedgangen. Når vi ser på dagens situasjon, kan vi trekke paralleller til tidligere historiske hendelser. Den plutselige økningen i Japans renter, kombinert med en global økonomi som allerede er under press fra høy inflasjon, geopolitiske spenninger og en økende gjeldsbyrde, kan være et forvarsel om en ny stor økonomisk krise.

Mandagens hendelser på de asiatiske aksjemarkedene er et tydelig signal om at vi kan stå overfor en betydelig økonomisk utfordring. Mens det er mange faktorer som spiller inn, inkludert endringer i rentepolitikk og frykt for en global resesjon, er det klart at investorene må være forberedt på økt volatilitet og mulige markedsnedganger i tiden som kommer. Carry trade-strategien, som har vært en hjørnestein i mange investorers tilnærming til markedet, kan nå vise seg å være en risiko snarere enn en fordel, spesielt med de endrede økonomiske forholdene i Japan. Warren Buffetts handlinger gir oss også et hint om hva som kan være i vente. Når en så erfaren investor tar drastiske skritt for å beskytte seg mot markedssvingninger, bør andre investorer ta notis. Fremtiden er usikker, men en ting er sikkert: vi er inne i en tid med store økonomiske endringer, og de som er best forberedt på å navigere gjennom disse endringene, vil være de som kommer best ut på den andre siden.

For de som ikke har nerver av stål og solgte alt de hadde i fond, aksjer, eller opsjoner under mandagens krakk, kan det ha vært en følelsesmessig tøff uke. Frykt og panikk er kraftige drivkrefter i markedet, og det er lett å la seg rive med når man ser verdiene sine falle dramatisk på kort tid. Mange investorer, spesielt de som er nye i markedet eller som ikke har opplevd slike kraftige svingninger før, følte kanskje at de måtte selge seg ut for å unngå ytterligere tap.

Men det er i slike øyeblikk at det psykologiske aspektet av investering virkelig blir tydelig. Å investere handler ikke bare om tall og analyser; det handler også om å kunne håndtere egne følelser og holde hodet kaldt når markedet stormer som verst. For de som solgte seg ut på bunnen, kan det være smertefullt å se at børsene hentet seg inn utover uken, og at de kanskje hadde gått i null eller til og med i pluss om de hadde holdt på investeringene sine. Dette fenomenet er et klassisk eksempel på hvordan markeder ofte beveger seg i bølger, hvor en rask nedgang kan følges av en like rask oppgang.

Det er nettopp dette som gjør det så utfordrende å være involvert i trading og investering. Det krever en balanse mellom rasjonell tenkning og følelsesmessig kontroll. De som klarte å holde seg rolige og ikke solgte under mandagens kaos, opplevde sannsynligvis en følelse av lettelse og tilfredshet da markedene begynte å komme seg. På den andre siden, de som solgte i panikk, kan ha følt seg fanget av en frykt som fikk dem til å ta en beslutning de senere angret på.

Denne erfaringen understreker viktigheten av å ha en langsiktig investeringsstrategi og å forstå at markedet alltid vil ha sine opp- og nedturer. ( Forøvrig rart fra meg som driver med intradag trading, evt veldig korte posisjoner) Det kan være vanskelig å se verdiene sine falle, men det er ofte nettopp i slike øyeblikk at det lønner seg å holde hodet kaldt og stole på sin langsiktige plan. Markedet er uforutsigbart, og det vil alltid være risiko forbundet med investeringer, men historien har vist oss at tålmodighet og disiplin ofte belønnes i det lange løp.

For fremtidige investeringer kan det være nyttig å reflektere over hvordan man reagerte under denne ukens hendelser og vurdere om man trenger å justere sin strategi eller sitt tankesett. Å være klar over hvordan frykt og panikk kan påvirke ens beslutninger, er et viktig steg mot å bli en mer robust og vellykket investor. I siste instans handler det om å forstå at det å være investert i markedet krever en kombinasjon av kunnskap, tålmodighet og en evne til å stå imot de psykologiske utfordringene som følger med.

For min egen del da, Fredag handlet jeg hardt under “krakket”, men jeg ventet til aksjer var ned 6-10% med å ta, for da går de gjerne opp til noen prosenter igjen slik at jeg kan komme meg ut med profitt. Dette skjedde i AKH , ACC og NAS.. Det skal dog sies at jeg blødde penger i fond, men opsjonene mine var 15% i pluss når vi skrev 22:00. Så kom Mandag og det skjedde igjen, samma driten på nytt igjen, her ventet jeg til nesten close og handlet med begge henda i NAS på kr 10,02 tror jeg det var.. Det røyk ut ila uken på 10,2 og 10,35. Ingen store summer, men det hjalp. Refleksjonen jeg skal ta med meg er at jeg skal heller gå ALL in på sånne caser, da det viser seg om og om igjen at magefølelsen trumfer såkalt TA å jeg går glipp av større gevinster.

Fredrik har vært aktiv i aksjemarkedet i flere år og har over tid vist inngående teft og kunnskap om markedet. Makroøkonomi-entusiast med fokus på de lange syklusene, noe som gjenspeiler seg i hans bevegelser i markedet. Fredrik har bred erfaring fra serveringsbransjen hvor han de siste 7 årene frem til Desember 2023, har fungert som regionssjef og partner i Rekom. Her har Fredrik vært med å bygge konsernet fra 4 til over 50 serveringssteder i Norge, samt vært delaktig i veksten også over landegrenser. Han betegner seg selv som en ESG-styrt hydrokarbonist og ser synergier innen energi og bærekraft.