Iran-avtalen er krise for Israel, mener ekspert

Avtalen som skal stanse krigen i Iran, blir etter planen signert i Sveits fredag. Akkurat hva landene har blitt enige om, er stadig uklart.

– I realiteten er dette en forlengelse av våpenhvilen, det er ikke en fredsavtale, sier Midtøsten-ekspert Eirik Kvindesland til NTB. Han er postdoktor ved Institutt for Iran-studier ved Det østerrikske vitenskapsakademi i Wien.

Heller ikke Dag Henrik Tuastad, dosent ved Midtøsten-studier ved UiO, er overbevist.

– Trump feirer slukkingen av en brann han selv har antent, sier han til NTB.

Hormuz-spørsmålet

Særlig skipstrafikken gjennom Hormuzstredet har vært et vanskelig punkt i forhandlingene. Rundt en femdel av verdens oljeeksport gikk gjennom stredet før krigen. Stengingen har trukket oljeprisen kraftig opp globalt.

– I utgangspunktet er dette en åpning av stredet i bytte mot at USA fjerner sin blokade av iranske havner og at Iran får en del sanksjonslette. Så følger 60 dager med våpenhvile og forhandlinger om de vanskeligste punktene, sier Kvindesland.

Akkurat når åpningen skjer, er heller ikke klart.

– Det er bekreftet fra begge sider at stredet skal åpnes, og Iran sier at det skal skje fra fredag av. Men det finnes mange skjær i sjøen, bokstavelig talt. Det er sterke krefter i Iran som ønsker å beholde kontroll over stredet.

Skjør våpenhvile

28. februar i år gikk USA og Israel til omfattende angrep på Iran, og 8. april trådte en våpenhvile i kraft.

Den skjøre våpenhvilen er blitt brutt en rekke ganger, påpeker Kvindesland.

– Nå ser det ikke ut til at våpenhviler betyr så mye lengre. Det kriges fram og tilbake i perioder med våpenhviler hele tiden, både på Gaza , i Libanon og i Iran, sier han.

Senest søndag mistet minst tre mennesker livet i israelske angrep Sør-Beirut. Israel sier angrepet var rettet mot den Iran-støttede Hizbollah-militsen.

– Israel kan godt prøve å spolere denne avtalen. Iran har krevd at Libanon er en del av våpenhvilen, men det er uaktuelt for Israel. De ser på Libanon som en del av sin bakgård. De aksepterer ikke at Iran og USA skal diktere krig og fred i det området, sier Kvindesland.

– Trumps avtale er ikke bindende for oss. Vi er ikke part i denne avtalen. Den gir oss ikke den nødvendige trygghet, skrev Israels ytre høyre-sikkerhetsminister Ben-Gvir i sosiale medier mandag.

– Katastrofe for Israel

USA og Iran har i tillegg visse sammenfallende interesser som ikke deles av Israel.

– Det er i deres interesse å gjenopplive verdensøkonomien. De har den fellesinteressen som Israel bryr seg mindre om, sier Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad til NTB.

– Det som skjer nå, fremstår som en katastrofe for Israel. De er ikke i nærheten av å nå sine mål for krigen. Det Israel gikk til krig på for å endre, har de ikke lykkes med.

Forhandlinger om atomprogram

Israel og USA begrunnet de første angrepene med at de var forebyggende for å fjerne trusler mot Israel og amerikanske styrker i regionen.

Landene ønsket også å få slutt på Irans atomprogram. Det skal USA og Iran nå etter planen bruke de neste 60 dagene på å forhandle om.

– Det var hovedgrunnen til at USA gikk til krig. Disse atomforhandlingene, som er komplekse og langtekkelige, tas nå inn i et mer egnet diplomatisk spor. Det tror jeg er positivt, sier Tuastad.

USA skal etter planen også begynne å frigi flere milliarder dollar i blokkerte iranske midler og lempe på sanksjonene mot iransk oljeeksport. Det kan føre til at landet kommer styrket ut av konflikten.

– Hvis det er slik at man begynner å gi tilbake igjen disse båndlagte midlene til Iran, så vil Iran være sterkere politisk, militært og økonomisk etter krigen enn før, mener Tuastad.

(©NTB)