Fed holder igjen – krigsuro kan tenne inflasjonen på nytt

Oppdatert: S&P 500 stenger ned 1,36 % til 6.624,71 / Nasdaq ned 1,46 % til 22.152,42

Pressekonferansen:

Powell: AI presser opp inflasjonen – men produktivitetsgevinsten lar vente på seg

Under pressekonferansen pekte Fed-sjef Jerome Powell på et nytt og lite diskutert inflasjonspress: den massive utbyggingen av datasentre. Ifølge Powell bidrar investeringene i AI-infrastruktur trolig allerede til høyere prispress, samtidig som de kan løfte den nøytrale renten på kort sikt.

Paradokset er at gevinstene fortsatt uteblir. Powell var tydelig på at Fed foreløpig ikke ser produktivitetseffekter fra generativ AI i makrodataene. Den siste tidens produktivitetsvekst kan ikke tilskrives AI, selv om han understreker at teknologien «på sikt» vil bidra. (Her går Powell mot for eksempel Chicago Fed-president Austan Goolsbee som har argumentert for en synlig AI-effekt siden et knekk opp i produktivitetsstatistikken fra 2023)

Samtidig balanserer sentralbanken et stadig mer krevende bakteppe: krigen i Midtøsten gir oppside til inflasjon gjennom høyere energipriser, mens arbeidsmarkedet viser tegn til svakhet. Powell avviste likevel at USA står overfor stagflasjon, og kalte dagens situasjon langt mindre alvorlig enn 1970-tallets kombinasjon av tosifret inflasjon og høy arbeidsledighet.

Han pekte samtidig på at deler av oljesjokket kan bli dempet av økt amerikansk energiproduksjon, ettersom høyere priser gjør olje- og gasselskapene mer lønnsomme og kan utløse mer boring. Samtidig understreket han at dette forutsetter at prisoppgangen oppleves som varig, ikke midlertidig.

Powell snakker – markedet faller

Markedene reagerte negativt under pressekonferansen. Tiårsrenten steg til rundt 4,26 prosent (fra 4,23 % før rentemøtet og 4,18 % tidligere onsdag), mens S&P 500 og Nasdaq faller til dagens laveste nivåer. Begge ned 1,2 prosent 20 minutter før stengetid. 

Signalet fra Fed er klart: pengepolitikken er ikke på autopilot – og veien videre avhenger i økende grad av geopolitikk, energipriser og hvorvidt AI faktisk leverer den produktivitetsboosten markedet allerede har priset inn.

Kan bli sittende

Powell signaliserte også at han blir sittende som Fed-styremedlem inntil etterforskningen knyttet til sentralbankens hovedkvarter er avsluttet, og uansett frem til hans etterfølger som formann er formelt bekreftet. Han åpnet samtidig for at han kan bli værende som styremedlem også etter endt formannsperiode, avhengig av hva han mener er best for institusjonen. Usikkerheten rundt en eventuell utnevnelse av Kevin Warsh – som møter politisk motstand i Senatet – bidrar dermed til å forlenge uklarheten rundt Fed-ledelsen.

Holder renten – men usikkerheten øker

Den amerikanske sentralbanken valgte onsdag å holde styringsrenten uendret på 3,5–3,75 prosent på Jerome Powells nest siste møte, men signalene fra møtet peker i flere retninger: økt usikkerhet, geopolitisk risiko – og intern uenighet om veien videre.

Federal Reserve viser til at amerikansk økonomi fortsatt vokser i et solid tempo, samtidig som inflasjonen «forblir noe forhøyet». Arbeidsmarkedet fremstår stabilt, med lav endring i arbeidsledigheten, men også avtagende jobbvekst.

Beslutningen har så langt ikke sendt noen sjokkbølger i markedene, med ingen voldsomme reaksjoner i hverken aksje-, valuta-, eller rentemarkedene. 

Det kan endre seg når Powell gjør seg klar for sin nest siste pressekonferanse, og må besvare spørsmål om krigens følger for inflasjon og økonomisk vekst. 

Rentebeslutningen var ventet, men begrunnelsen er mer nyansert enn tidligere. Sentralbanken trekker eksplisitt frem utviklingen i Midtøsten som en ny risikofaktor:

– Impliksjonene av utviklingen i Midtøsten for amerikansk økonomi er usikre, skriver Fed i uttalelsen.

Med oljepriser over 100 dollar fatet og økt volatilitet i energimarkedene, åpner det for et mer komplekst inflasjonsbilde fremover – noe Fed nå tydelig signaliserer at de følger tett.

Én dissens – ville kutte renten

Beslutningen ble ikke enstemmig. Sentralbankguvernør Stephen Miran stemte imot og ønsket et rentekutt på 0,25 prosentpoeng allerede nå. (Det er riktignok en mindre dissens enn kutt på 50bps som han har kalt for på tidligere møter). 

Fortsatt forsiktig linje

Fed gjentar at videre renteendringer vil avhenge av:

• Innkommende makrodata

• Inflasjonsutviklingen

• Risikoen for både oppgang og nedgang i økonomien

Samtidig opprettholdes forventningene om kun ett rentekutt i 2026 og ett i 2027, ifølge signaler fra markedet og sentralbankens kommunikasjon.

Geopolitikk tilbake på Fed-kartet

Selve rentebeslutningen var ventet. Det nye er at Fed nå eksplisitt peker på Midtøsten som en usikkerhetsfaktor for amerikansk økonomi. Det betyr i praksis at geopolitikk igjen er blitt en del av sentralbankens reaksjonsfunksjon.

Det gir et mer krevende bakteppe for renteutsiktene fremover: Dersom krigen driver energiprisene høyere, kan Fed bli tvunget til å holde renten høy lenger enn markedet håper.

Oppjusterer vekst og inflasjon i 2026

Samtidig som renten holdes i ro, justerer Fed opp sine økonomiske anslag for 2026 – et signal om at økonomien er sterkere enn ventet, men også mer inflasjonsdrevet.

Medianprognosen for BNP-vekst i 2026 løftes til 2,4 prosent, opp fra 2,3 prosent i desember.

Inflasjonen justeres samtidig tydelig opp. Fed venter nå en PCE-inflasjon på 2,7 prosent, opp fra 2,4 prosent, mens kjerneinflasjonen løftes fra 2,5 til 2,7 prosent.

Arbeidsledigheten er derimot uendret på 4,4 prosent – samme nivå som i forrige prognose, og i praksis identisk med nivået i økonomien per februar.

Kombinasjonen er krevende for sentralbanken:

• Høyere vekst svekker argumentet for raske kutt

• Høyere inflasjon øker risikoen for «higher for longer»

Kort sagt: Fed ser en økonomi som fortsatt går for varmt til at renten kan kuttes med det første – til tross for økende geopolitisk usikkerhet.