Fed fyrer opp for jule- og nyttårsrally

Federal Reserve senket styringsrenten med 25 basispunkter til 3,50–3,75 prosent onsdag – årets tredje kutt og det laveste nivået på tre år. Dermed er renten kuttet totalt 175 punkter siden kuttsykelen begynte i september 2024. Men bak beslutningen skjulte det seg et uvanlig splittet rentekomité, der tre medlemmer tok dissens, og det ble klart at terskelen for videre kutt nå er betydelig høyere. To medlemmer, deriblant Chicago Fed-president Austan Goolsbee, mente det ikke var grunnlag for å kutte i det hele tatt. Trumps mann i komiteen, Stephen Miran, ønsket et større, halvt prosentpoengs kutt.

Avkjøling i arbeidsmarkedet

Begrunnelsen for reduksjonen var et arbeidsmarked som viser tegn til avmatning. Ifølge Jerome Powell kan justeringer i statistikken bety at sysselsettingen faktisk har falt svakt siden april. Inflasjonen ligger fortsatt rundt 3 prosent (2,5 prosent ifølge sanntidsestimatet til Truflation) og har vist liten bedring siden sommeren. Det gjør risikoavveiningen ubehagelig. For lav rente kan slippe prispresset løs igjen, for høy rente kan utløse en raskere oppgang i arbeidsledigheten. Powell understreket at rentene nå ligger «innenfor et plausibelt nøytralt område», og at Fed derfor er «godt posisjonert til å vente og se».

Der får Powell støtte av renteforvalter og prominent Fed-observatør, Jeffrey Gundlach. Han har tidligere kritisert Fed for å være i ubalanse med rentemarkedet. Nå anser han derimot at Powell er godt posisjonert, med styringsrenteintervallet på 3,50–3,75 prosent i takt med markedsrenten på 2-års amerikanske statsobligasjoner, på 3,53 prosent. Det sa Gundlach i et intervju med CNBC. 

Markedene tolket Fed i mest imøtekommende mening

Til tross for den mer haukete guidingen reagerte markedene positivt, så snart Powell begynte å snakke på pressekonferansen. Markedet hadde gått inn i møtet med reell frykt for et «hawkish cut» – et kutt kombinert med en kald beskjed om at dette var siste gang. Det fikk de ikke. Riktignok understreket J-Pow at listen for ytterligere kutt nå ligger høyere. Men markedet ville ikke svelge det som rå fisk. Tvert imot ble kommunikasjonen tolket som mindre avvisende til fremtidige lettelser enn mange hadde forventet.

Dow steg rundt 500 poeng, S&P 500 steg 2/3 prosent til 6.886,68, såvidt under rekordnoteringen fra slutten av oktober. Tech-dominerte Nasdaq hadde ikke like mye medvind i seilene, men steg 1/3 prosent til 23.654,16. Small-cap-indeksen Russell 2000 ledet an, med oppgang på 1,3 prosent.

Årsaken: Powells pressekonferanse ble tolket som mindre motvillig til nye kutt enn ventet. Fed annonserte også at de gjenopptar kjøp av T-bills for å stabilisere pengemarkedet, med en takt på 40 milliarder dollar i måneden. 

Disse «ikke-QE»-likviditetstiltakene ga et tydelig signal om at sentralbanken ikke ønsker finansielle friksjon inn i 2026. Et forebyggende tiltak mot stress i bankvesenet, i en tid der reservene i systemet har falt til nivåer som begynner å bli litt bekymringsverdige. NB når Fed kjøper obligasjoner, frigjør det mer likvide midler for bankene i overnattmarkedet.

Dette etter at Fed avsluttet kvantitative innstrammelser fra 1. desember. Da stoppet Fed å la T-bills (kort statsgjeld) løpe av balansen, som tidligere hadde krympet med inntil 25 milliarder dollar i måneden. Med de nye «midlertidige» kjøpene, representerer det en netto likviditetstilførsel på 65 milliarder dollar per måned. 

Kjøpene kom ikke som et sjokk – blant andre Bank of America hadde i forkant kalt for verdipapirkjøp på 45 milliarder dollar i måneden. Det var åpenbart at Fed vil feile på den sikre siden. Powell ønsker ikke å avslutte sin tjenesteperiode med likviditetskrise i bankvesenet. 

Risk On

Det utløste en bred «risk-on»-bevegelse: korte renter falt, rentekurven brattnet, aksjer steg, dollaren svekket seg og både gull, bitcoin og olje klatret. Futures-markedene priser nå inn to eller flere kutt neste år, i klar kontrast til Feds egen dot-plot.

Feds projeksjoner viser at et flertall kun forventer ett kutt neste år. Dog, med forventningen om at Trump vil utnevne sin økonomirådgiver Kevin Hassett som Powells etterfølger, er det en latent forventning om at det kan bli flere kutt. Selv om det er en forventning Hassett de siste dagene har forsøkt å spille ned.

Samtidig oppjusterte Fed BNP-veksten for 2026 med et halvt prosentpoeng – til 2,3 prosent. Det er en markant oppjustering, og en indikasjon på at sentralbanken i større grad verdsetter muligheten for et AI-drevet produktivitetsløft, slik Trump gjentatte ganger har løftet fram som veksthistorien for republikkens 250-årsjubileum.

Politisk press og indre splittelse definerer sluttfasen av Powells periode

Møtet bar preg av et Fed i økende intern strid. Powell har kun tre møter igjen før hans periode utløper i mai, og president Trump har gjort det klart at han ønsker langt raskere rentekutt. Trumps allierte Stephen Miran stemte for et større kutt, mens kritikere som Austan Goolsbee og Jeff Schmid ikke ville kutte i det hele tatt. I tillegg viser dot-plottet at seks av nitten deltagere egentlig ønsket høyere rente enn dagens nivå etter møtet, men sluttet seg til formann Powell for å støtte opp under institusjonens kollegiale konsensus.

Spagaten Fed nå står i – svakere arbeidsmarked parallelt med seig servicesinflasjon – minner om 1970-tallets «stop-go»-økonomi, sa Powell, og slike perioder skaper naturlig større sprik i komiteen. Flere økonomer peker på at hvert nytt kutt spiser av støtten i komiteen, fordi renten nå nærmer seg et nivå der den ikke lenger bremser økonomien.

Alt avhenger av jobbdata og inflasjon

Fed legger avgjørende vekt på de kommende sysselsettingstallene for oktober, november og desember. En vedvarende stigning i ledighet, flere oppsigelser eller svake payroll-tall kan tvinge fram et nytt kutt allerede i januar. Men sterkere inflasjonsindikatorer – særlig innen tjenester – vil tvert imot gjøre ytterligere lettelser politisk og faglig vanskelig.

På kort sikt elsket Wall Street budskapet. På lengre sikt er Fed nå låst i et smalt spenn: For dovish, og inflasjonen risikerer å bite seg fast, samtidig som de lange rentene stikker av oppover; for hawkish, og arbeidsmarkedet kan bli iskaldt. Det er denne spagaten som definerer sluttkapitlet for Powell – og startkapitlet for hans sannsynlige etterfølger. 

Trump var som vanlig ikke fornøyd, og ville ha dobbelt rentekutt. Men som Gundlach sier, befinner Powell seg i en tilsynelatende harmonisk positur. Men han har fortsatt noen måneder å ro i havn, med økende risiko for feilskjær på alle sider.