(+) Det regner raketter i Midtøsten å oljeprisen rører seg ikke, WTF!?

Altså, det regner raketter, tankere må gå langveien rundt. USA og GB har meldt seg inn i konflikten. Smeller det ikke nå, smeller det aldri. Midtøsten er nå et spennende» sted makroøkonomisk sett. Logikken sier at dette burde ha løftet oljeprisen i taket, i form av embargo. USA og OPEC tilbudet balansert ut krisen i midtøsten. Altså supply balanserer ut demand. Utrolig nok, selv om OPEC ønsker kutt, gjorde de dem frivillige, å det var det ikke alle som ble med på. Noen økte visst litt.. ( JA JEG SER PÅ DEG NIGERIA). Hva er så risken nå? Vel, slik jeg ser det kan vi gå på tidenes oljesmell. For blir det nå fred i midtøsten, ja da tror jeg jaggu olja dropper. Ut av den rangen vi er inne i og rett ned på 50-60 tallet. Eskalerer dette så ser vi fort 100+ priser. En liten sikkerhet» er at USA øker sine SPR lagre på disse prisene vi er inne i disse dager. Noe som kanskje kan bety at de ser at supply vil roe ned med tiden, å da øker prisen.

Hva skjer så med OSE? Vel en energistyrt børs, vil da enten gå ATH ( som den allerede har gjort) eller gå rett i kjelleren, personlig har jeg et nivå på rundt 780 som kommer vi hit, BUY BUY BUY» zone. Men embargo må vel forklares litt dypere: Vi ser derfor tilbake noen mnd i rapportform og ser på dette.
En økonomisk politikk som kalles oljeembargo, innebærer at en eller flere nasjoner velger å stoppe eksporten av olje til bestemte andre land. Årsakene bak en slik embargo kan være politiske eller økonomiske konflikter, eller et forsøk på å påvirke politikken i de landene som rammes.

Oljeembargoer kan ha alvorlige konsekvenser for både oljeeksporterende og oljeimportavhengige land. For eksportører kan det medføre tap av oljeinntekter og dermed negative økonomiske konsekvenser. Importavhengige land kan oppleve oljemangel, som igjen kan føre til høyere energipriser og mulige forstyrrelser i energiforsyningen.
Spesielt i Midtøsten, hvor noen av verdens største oljeprodusenter som Saudi-Arabia, Iran og Irak befinner seg, kan en oljeembargo ha store globale konsekvenser. En forstyrrelse i oljetilførselen fra denne regionen kan utløse en betydelig økning i globale oljepriser. Høyere oljepriser påvirker økonomien på flere måter. Det kan føre til økte energikostnader for både forbrukere og bedrifter, noe som potensielt reduserer forbruk og investeringer. Det kan også bidra til økt inflasjon, som kan påvirke forbrukernes kjøpekraft. I tillegg kan det påvirke handelsbalansen for oljeimporterende land og føre til større handelsunderskudd.

For Oslo Børs, der olje- og gasssektoren er blant de mest fremtredende, vil høyere oljepriser sannsynligvis påvirke store selskaper som Equinor og Aker BP. Disse selskapenes aksjekurser kan svinge betydelig med endringer i oljeprisen. Høyere oljepriser kan øke inntektene til olje- og gasselskapene, noe som igjen kan drive aksjekursene opp og bidra til en bred oppgang på børsen.

Men høyere oljepriser kan også ha negative effekter, som økte energikostnader for andre økonomiske sektorer som transport og industri. Dette kan påvirke aksjekursene til selskaper i disse sektorene. I tillegg kan høyere oljepriser føre til høyere inflasjon og rentenivå, noe som kan gjøre det dyrere for selskaper å låne penger og påvirke deres lønnsomhet.

Samlet sett vil en oljeembargo og de tilhørende høyere oljeprisene sannsynligvis ha en betydelig innvirkning på Oslo Børs, men effekten vil variere avhengig av faktorer som varigheten av embargoen og responsen fra andre oljeproduserende land.

Norge, som en av verdens største oljeeksportører, er sterkt påvirket av oljeindustrien, som utgjør en fjerdedel av landets BNP og en betydelig del av statsbudsjettet. Oljeinntektene har bidratt til å bygge opp Statens pensjonsfond utland, et av verdens største suverene velstandsfond, og har spilt en sentral rolle i landets økonomiske velstand.

Nå virker det totalt sett at verden har kuttet i supply, i form av at selskaper går under, vi er i en deglobaliseringssyklus og lagre har blitt tømt. Produksjonen skal ned noe som gjør at de selskaper som overlever, de vil tjene godt. Men markedet peker i retning oljemangel, å ingen reagerer. Verden vil trolig møte en oljemangel fra og med 2025/26 vil jeg tro, ettersom utforskning etter langsiktige råoljereserver ikke holder tritt med veksten i etterspørselen. Under Davos-forumet på Tirsdag forklarte Vicki Hollub, administrerende direktør i Occidental Petroleum at i mange tiår fant oljeselskapene mer råolje enn det globale forbruket, men i de senere tiår har forholdet mellom oppdagede ressurser og etterspørsel falt dramatisk, til rundt 25 %. Dette indikerer en ubalanse i markedet, og Hollub fremhevet at en global oljemangel er ventet.

Saudi-Arabia og andre land , har lenge advart om behovet for nye ressurser og investeringer for å opprettholde dagens produksjonsnivåer ettersom eldre felt modnes. Disse lederne har også fremhevet viktigheten av å fokusere på å redusere utslipp fremfor å kutte olje- og gassproduksjonen. Ja vi har det grønne skiftet, men altså: Det grønne skiftet ligger på respirator og har sort blod i årene, å selv med det grønne skiftet vil verden fortsatt ha behov for olje og gass i mange tiår fremover. Fornybare energikilder ikke vil dekke dette behovet med det første. For å møte den økende etterspørselen etter olje og gass det neste tiåret, er det nødvendig med nye oppstrømsinvesteringer for å motvirke de årlige nedgangsratene.

Kina og Russland har konkurrert om å sikre kontroll over Iraks gasssektor på grunn av dens potensielle størrelse og geopolitiske betydning. PetroChina, et kinesisk selskap, har sikret kontrakter for å utvikle Nahr bin Umar onshore gassfeltet, og har også overtatt lederrollen på Iraks West Qurna 1 oljefelt fra ExxonMobil. Kina søker også å utnytte de assosierte gassreservene som finnes i forbindelse med oljefeltene, særlig i sørøst-Irak. Russland har også sikret seg en sterk posisjon i Kurdistans oljesektor, og har dermed kontroll over en betydelig del av den ikke-assosierte gassen, så her lukter det BRICKS. Det som også virker å skje, er at vi er inne i sluttfasen av en session med RISK, hvor man kjøper opp tilgangen i andre land og dermed blir monopolistisk.

Irak har betydelige uutforskede olje- og gassreserver. Landets offisielle råoljereserver er på rundt 145 milliarder fat, og det er antatt at uoppdagede ressurser kan være så høyt som 215 milliarder fat. Gassreservene i Irak er også omfattende, med offisielle estimater på 3,5 trillioner kubikkmeter, hvorav de fleste er assosiert gass.

Disse ressursene har stor geopolitisk betydning, og Kina og Russland har strategiske interesser i å sikre kontroll over viktige olje- og gassfelt i regionen. Dette inkluderer planer om å etablere en direkte forbindelse mellom Iran og Middelhavskysten i Syria gjennom Irak. Kontroll over gassfeltene, spesielt det store Akkas-feltet, er sentralt i denne strategien.

Råoljemarkedene, inkludert fysiske markeder, viser økende stramhet som svar på bekymringer for lengre transittider for råolje, forsterket av den pågående krisen i Rødehavet. Dette fenomenet utgjør en risiko for en potensiell oljeembargo og reiser spørsmål om hvorfor oljeprisene ikke stiger til tross for den økte geopolitiske spenningen.

Selv om uro i Midtøsten historisk har ført til kraftige prisøkninger på råolje, ser markedet denne gangen ut til å reagere annerledes. Til tross for de betydelige konfliktene i Rødehavet, som har presset mange råoljetankere til å velge lengre ruter unna det konfliktfylte området, har oljeprisene holdt seg overraskende stabile den siste måneden. Markedene, spesielt i Europa og Afrika, strammer seg imidlertid. Den økte etterspørselen fra Kina etter råolje, kombinert med produksjonsutfall i Libya og Nord-Dakota, skaper økt konkurranse om oljen som ikke trenger å passere gjennom Suezkanalen. Dette ble rapportert av Reuters, som også bemerket at Brent råoljefutures-markedet nådde sitt mest bullish nivå på to måneder. Premiene for Brent-kontrakten for den første måneden sammenlignet med seks måneders kontrakten har nådd sitt høyeste nivå siden November, noe som indikerer at markedet vurderer tilbudet av råolje som stramt, særlig for umiddelbare leveranser.

Interessant nok er det amerikanske råoljemarkedet også bakoverbøyd, men i mindre grad enn det europeiske markedet. Dette antyder at markedene reagerer forskjellig geografisk på den økende risikoen for oljeembargo og uroen i Rødehavet. Sammenligningen av denne situasjonen med historiske tilfeller der oljeprisene har steget kraftig på grunn av Midtøsten-konflikter, fører til spørsmål om hvorfor oljeprisene denne gangen ikke øker til tross for betydelige geopolitiske risikoer. Denne stabiliteten kan potensielt skyldes markedets evne til å raskt tilpasse seg og finne alternative forsyningsruter, kombinert med en mer motstandsdyktig global oljeforsyning.

For min egen del har uken vært fin, det er mindre antall trades, aka mindre kurtasje og jeg er godt i plussen for året. Dog ikke noe vilt å skryte av. Jeg ser spesifikt på PGS, DNO, AKERBP, AKH og DDRIL til neste uke. Alt annet er urelevant PT.

Jobbing blir det mye av også, samt noen småprosjekter i heimen. Badet skal pyntes opp og jeg holder på med ikke 1 men 3 sertifiseringer innen Digital markedsføring, da jeg setter aktørene opp mot hverandre. Helgen tilbringes på brett sammen med JR.

God helg

F

Fredrik har vært aktiv i aksjemarkedet i flere år og har over tid vist inngående teft og kunnskap om markedet. Makroøkonomi-entusiast med fokus på de lange syklusene, noe som gjenspeiler seg i hans bevegelser i markedet. Fredrik har bred erfaring fra serveringsbransjen hvor han de siste 7 årene frem til Desember 2023, har fungert som regionssjef og partner i Rekom. Her har Fredrik vært med å bygge konsernet fra 4 til over 50 serveringssteder i Norge, samt vært delaktig i veksten også over landegrenser. Han betegner seg selv som en ESG-styrt hydrokarbonist og ser synergier innen energi og bærekraft.