Positiv stemning på Stortinget for bistandsforlik

Frp stiller seg avventende, men de øvrige partiene på Stortinget er i utgangspunktet positive til å bli med på et bredt forlik om regjeringens bistandspakke.

– Det er opp til dem å ta initiativet. Så får vi se på hva de kommer med, sier parlamentarisk nestleder Hans-Andreas Limi i Fremskrittspartiet til NTB.

Regjeringspartiene og SV ble i sin budsjettavtale enige om å opprette et humanitært fond. Dels skal det gå til Ukraina, dels til andre land som merker konsekvensene av krigen.

Mye er ennå uvisst, og regjeringen har foreløpig få svar. Hvor stor støtten blir, hvordan det skal organiseres og når pengene kommer er ennå ikke klart.

Det er overraskende at regjeringen er såpass vage, mener Høyres utenrikspolitisk talsperson Ine Eriksen Søreide.

– Signalene er jo positive om at det kommer noe. Men jeg er spørrende til hvor mye som kommer, hvilken innretning det har og om det er tydelig nok på behovet for å samarbeide nært nok med blant annet EU for å få en effektiv og god bistand inn til Ukraina, sier Søreide.

Hun viser til at gjenoppbygging av Ukraina vil ta mange år, og at dette vil være forpliktelser som skal bestå i lang tid. Derfor er det viktig at regjeringen ikke kommer til Stortinget med et ferdig opplegg som partiene skal slutte seg til.

– Stortinget må involveres reelt fra starten i utformingen av en sånn pakke, sier hun.

Også KrF, Venstre, MDG og Rødt gir i utgangspunktet tommel opp. Venstres Sveinung Rotevatn mener regjeringen hadde hatt mulighet til å øke bistanden tidligere. Enten på neste års statsbudsjettet, som vedtas i Stortinget torsdag, eller når regjeringen justerer på årets budsjett (nysaldering).

– At det først skal komme før sommeren neste år, synes jeg er sent, sier han.

– Når det er sagt, er vår dør vidåpen. Vi har bedt om et forlik lenge, og ønsker å bruke ekstraordinære inntekter på ekstraordinær innsats, sier han.

Rødt understreker at et eventuelt forlik blir at de nye mekanismene ikke kommer i stedet for 1-prosentmålet, men blir en metode for å nå målet.

– Regjeringen bør derfor i klartekst garantere at 1 prosent av brutto nasjonalinntekt vil gå til utviklingshjelp i 2023, sier partileder Bjørnar Moxnes.

Regjeringen ble møtt med mye kritikk etter at de i budsjettforslaget i oktober lå under bistandsmålet tilsvarende 1 prosent av bruttonasjonalinntekt. Det manglet 14 milliarder kroner på å nå målet. Regjeringen påpekte på sin side at bistandsbudsjettet økte med 2,5 milliarder kroner sammenlignet med forrige budsjett. Med så høye olje- og gassinntekter som Norge nå har, øker også beløpet knyttet til prosentmålet kraftig.

I avtalen med SV ble løsningen et rammeverk som skal omfatte større og langvarige bidrag til gjenoppbygging og støtte til Ukraina, samt til fattige land som indirekte er rammet av krigen, spesielt innen svikt i matsikkerhet og energiforsyning.

Over tid vil programmet utgjøre et vesentlig bidrag til å oppfylle 1-prosentmålet for bistand, mener budsjettpartnerne.

Til grunn for fondet ligger ekstraordinært høye inntekter på gasseksport, men det utelukkes ikke å bruke noe mer fra oljefondet også.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) lover at de andre partiene skal involveres underveis i prosessen.

– Eierskapet til støtte til Ukraina skal ligge i stortingssalen. Det skal være bredt forankret fordi vi kommer til å måtte hjelpe Ukraina i mange år framover, sier hun.

Pengestøtten til Ukraina skal kanaliseres via plattformen URP (Ukraine rescue plattform). Norge er i dialog med andre aktører om hvordan plattformen skal bygges opp. Det er noe av grunnen til at detaljene om bistandspakken ennå ikke er klare, påpeker hun. Først må man få oversikt over hva behovene er, og i hvilken rekkefølge de kommer i.

Hun venter at flere detaljer vil være på plass på nyåret.

-Det er avgjørende at aktørene nå ikke løper i beina på hverandre, og at dialogen med ukrainske myndigheter er tett og god, sier hun.

(NTB)