Blått lys for grønt hydrogen

Ambisiøse planer om å produsere hydrogen av fornybar energi blir enten utsatt eller skrinlagt i stort monn. Den karbonnøytrale framtiden kan dermed være truet.

– Det fungerer rett og slett ikke. Økonomisk selvmord, sier direktør Roman Diederichs i den tyske stålbedriften Dirostahl.

Han opplyser at prisen på grønt hydrogen ligger på 150 euro per MWh, mens naturgass koster 30–35 euro.

Grønt hydrogen produseres ved elektrolyse drevet av fornybar energi. I praksis er det altså fortsatt minst tre ganger dyrere enn naturgass og dobbelt så dyrt som grått hydrogen, som produseres av gass og kull.

Grønt hydrogen var lenge utpekt som en helt avgjørende brikke i overgangen til en utslippsfri framtid. Men nå møter industrien som skulle avkarboniseres, harde realiteter. Lav etterspørsel og for høye produksjonskostnader gjør mange planer ulønnsomme.

Den norske elektrolyseprodusenten Nel har også merket stadig dystrere utsikter i hydrogenmarkedet. Ifølge nettstedet Hydrogeninsight
rapporterte selskapet et nettotap på rundt 17 millioner dollar i andre kvartal i år.

Nel har midlertidig stanset produksjonen ved sitt alkalisk-elektrolyseanlegg på Herøya i Norge. Om lag 20 prosent av de fast ansatte er berørt.

– Ambisjonene har vært blåst opp, sier Jun Sasamura, hydrogensjef i analyseselskapet Westwood Global Energy.

Han anslår at kun ett av fem planlagte prosjekter i EU vil være i drift innen 2030. Det betyr 12 gigawatt i kapasitet – langt unna EUs mål på 40 gigawatt.

Spania og Portugal stiller med 400 millioner euro i subsidier. Likevel mangler det kjøpere.

– Dette stopper flere prosjekter i siste fase, sier Ana Quelhas i portugisiske EDP.

Det norske analyseselskapet Rystad Energy mener kostnadene kan falle med 30–40 prosent de kommende 10–15 årene. Men det forutsetter at utstyret blir billigere, og at forsyningskjeden skaleres opp. Andre eksperter tviler på at grønt hydrogen blir konkurransedyktig.

Ifølge Wood Mackenzie er 6 millioner tonn i drift eller under bygging globalt. Det er veldig langt unna de 450 millioner tonnene som trengs for å nå netto nullutslipp innen 2050.

Den australske gründeren og jernmalm-milliardæren Andrew Forrests selskap Fortescue har nylig trukket seg fra to store prosjekter for grønt hydrogen. Selskapet peker delvis på den amerikanske Trump-administrasjonens distansering til fornybar energi som årsak.

Prosjektene skulle bygges i Queensland i Australia og Arizona i USA. 550 millioner dollar skulle investeres.

– Skiftet i politiske prioriteringer vekk fra grønn energi i USA har endret forutsetningene. Mangelen på forutsigbarhet og retretten fra grønne ambisjoner har bremset fremveksten av markeder. Dette gjør det vanskelig for tidligere levedyktige prosjekter å realiseres, sier Gus Pichot, direktør for vekst og energi i Fortescue til The Guardian.

Flere europeiske land reduserer nå ambisjonene. Italia flytter 600 millioner euro fra hydrogen til biometan. Frankrike har senket sitt 2030-mål for elektrolysekapasitet med 30 prosent, og Portugal har kuttet sitt med 45 prosent. Nederland prioriterer i stedet kjernekraft.

Også i Australia har mange prosjekter stanset opp til tross for løfter om 8 milliarder australske dollar i subsidier. Det tilsvarer mer enn 53 milliarder kroner med dagens kurs.

Det er krevende å lagre og transportere hydrogen. Man kan ikke bruke eksisterende gassrør. Hydrogen krever høytrykksbeholdere, ekstrem nedkjøling og nye rørledninger.

Spania planlegger et 2600 km langt nasjonalt hydrogennett som skal kobles til den europeiske H2Med-forbindelsen mot Nordvest-Europa. Men forsinkelser på to-tre år er sannsynlige, sier Arturo Gonzalo i gasselskapet Enagas.

– Infrastruktur må bygges før markedet er der, ellers kommer ikke markedet, sier han.

(NTB)