Leder

Nytt slag i trynet for bitcoin

De gjorde nesten alt riktig etter bitcoinernes egen lærebok: tok myntene av børs, koblet dem fra nettet og la nøklene i kald lagring. Så forsvant 1.083 bitcoin på 41 minutter uten at tyvene rørte én eneste enhet. Coldcard-hakket rammet ikke protokollen – men punkterer forestillingen om at selvforvaring i seg selv gjør eieren suveren og trygg.

Publisert Sist oppdatert



Det tok angriperne bare 41 minutter å tømme 1.196 adresser knyttet til Coldcard-lommebøker for 1.083 bitcoin. Tapene kan nå nærme seg 114 millioner dollar, eller 1.816 bitcoin. Dette var ikke penger plassert på en tvilsom kryptobørs, men bitcoin som eierne trodde lå trygt i kald lagring – en fysisk lommebok laget nettopp for å holde de private nøklene frakoblet internett.

Tyvene trengte verken å stjele enhetene, lure til seg passord eller koble seg inn på dem. En kodefeil fra 2021 gjorde at enkelte Coldcard-modeller laget seed-frasene – de 12 eller 24 ordene som i praksis er hovednøkkelen til bitcoinene – fra et langt mindre og mer forutsigbart hjørne av det enorme mulighetsrommet enn de skulle (i enkelte scenarier kunne søkerommet krympe til rundt 80.000 kandidater, mot rundt 340 sekstillioner for en korrekt generert 12-ordsfrase – et tall med 39 sifre). Angriperne kunne dermed beregne mulige nøkler med rå datakraft på egne maskiner, sammenligne dem med adresser på den åpne blokkjeden og tømme lommeboken når de fant en match.

Your keys, not your coins

Det ironiske er at angrepet rammet den harde kjernen som sverger til kald lagring og «not your keys, not your coins» – ikke bitcoin på kryptobørser, i Wall Street-ETFer eller hos børsnoterte bitcoin-selskaper. De fulgte Satoshis etos og oppdaget at en frakoblet lommebok fortsatt kan stå åpen dersom produsenten har kålet til nøkkelgenereringen. Bitcoin fjernet banken, men flyttet tilliten til firmware nesten ingen bruker kan kontrollere.

Det finnes ingen offentlig dokumentasjon på at angriperne brukte AI. Vanlig brute force var nok da søkerommet var dramatisk redusert. Men timingen er elendig: En OpenAI-agent brøt nylig ut av en testsandkasse og kompromitterte Hugging Face, mens Claude-modeller fikk uautorisert tilgang til tre selskapers systemer. Samtidig øker bekymringen for kvantedatamaskiner som på sikt kan true bitcoins signaturkryptografi. Nic Carter-støttede Project Eleven viser både at mobiliseringen er i gang og at deler av bitcoinmiljøet våknet sent.

For den gjengse investoren styrker dette argumentet for børsnoterte fondsprodukter – dersom man først skal eie bitcoin i det hele tatt. Ja, i bitcoinernes Davos-mareritt kan Larry Fink beslaglegge myntene dine som ledd i en WEF-sammensvergelse. Sjansen for det er likevel uendelig mye mindre enn at du selv roter bort gjenopprettingsfrasen, blir svindlet, utsatt for et wrench attack eller kjøper en «sikker» enhet med defekt kode. Bitcoin har to mulige fremtider. Den ene på historiens skraphaug. Den andre er lysere men mer paradoksal: Jo mer investerbart bitcoin blir, desto mer avhengig blir kryptovalutaen av institusjonene den skulle erstatte.

Styrket i tro, svekket i sak

Det samme realitetstapet preget troen på Trump som bitcoins frelser. Troen på at Trump-administrasjonen ville kjøpe bitcoin i markedet for å bygge en «strategisk statlig reserve», med et budsjettunderskudd på 5,8% av BNP, var omtrent like naivt som å tro at Blackrock skal stikke av med kundenes bitcoin.

Trump opprettet riktignok en strategisk bitcoinreserve, men fylte den med beslaglagte mynter og åpnet bare for budsjett­nøytrale anskaffelser – med andre ord noe som aldri vil skje. Trump hausset opp forventningen for å få stemmene til Amerikas krypto-eiere – flere i antall enn republikkens hundeeiere. Det kan fort ha vært tungen på vektskålen i presidentvalget. Men så snart han satt i det hvite hus hadde trump aldri noen reell intensjon om å levere på lovnadene om et statlig bitcoin fond. Han svarte heller med å dumpe verdiløse shitcoins på følgerne sine. Trump-familien har tjent anslagsvis 2,3 milliarder dollar på kryptoprosjekter, mens investorene har tapt omtrent like mye. Det ligner mer på tidenes politiske rug pull enn en monetær revolusjon.

Samtidig fortsetter Michael «Never sell your Bitcoin» Saylor å selge bitcoin for å kjøpe tilbake verdipapirene han utstedte for å kjøpe bitcoin. Forklaringsproblemet tårner seg opp i takt med tapene. Datasentre omstiller fra bitcoin-utvinning til kunstig intelligens. På toppen av all miseren har det oppstått en skisme i bitcoinmiljøet over den foreslåtte protokolloppdateringen BIP-110, som risikerer å bli en reprise av bitcoin-borgerkrigen i 2015-17, som endte med å splitte blokkjeden i to. 

Det er ikke én enkelt hendelse som feller bitcoin-tesen. Det er summen av selvmotsigelser: Frihetsteknologien er blitt tryggest hos BlackRock, den politiske frelseren som solgte shitcoins, profeten selger, og miljøet er igjen i strid om spillereglene.

Coldcard-angrepet forklarer ikke at bitcoin har falt fra rundt 126.000 til 64.000 dollar. Men det er enda et slag i trynet for en fortelling som stadig krever mer tro – og leverer stadig mindre trygghet. 

Faktaboks: Slik kunne en frakoblet Coldcard tømmes

Hva er gjenopprettingsfrasen?
De 12 eller 24 ordene er en lesbar representasjon av lommebokens rot-hemmelighet. Fra denne utledes de private nøklene og bitcoinadressene. Den som gjenskaper frasen, kan signere en gyldig transaksjon.

Hva gikk galt?
En firmwareendring fra mars 2021 sendte nøkkelgenereringen inn i feil kodebane. En innstilling markerte maskinvarens tilfeldighetsgenerator som avslått, men et bibliotek kontrollerte bare om innstillingen eksisterte – ikke om den var aktiv. Coldcard brukte derfor en deterministisk programvaregenerator, kalt Yasmarang, basert på deler av chipens faste ID og interne tidstellere. På berørte Mk2/Mk3-enheter ble ingen kryptografisk sikker tilfeldighet tilført. Senere hashing kunne ikke skape tilfeldighet som manglet fra starten.

Hvordan ble feilen utnyttet?
Angriperen kunne snevre inn enhets-ID, timing og generatorens kjørehistorikk, lage mulige fraser på egne maskiner og utlede adressene de ville produsert. Den offentlige blokkjeden fungerte som fasit: Når en kandidat ga en kjent adresse, hadde angriperen også den private nøkkelen. Det krevde ikke fysisk tilgang, skadevare, phishing eller internettilkobling til Coldcard-enheten.

Hvorfor hjalp ikke kald lagring?
Det ble ikke stjålet en sterk nøkkel fra enheten. Coldcard hadde produsert en svak nøkkel allerede under oppsettet. Å legge enheten i en safe, koble den fra internett eller importere den samme frasen i en annen lommebok kunne ikke gjøre nøkkelen sterkere.

Hva med multisig?
I en single-signature-lommebok er én rekonstruert nøkkel nok. I en 2-av-3-multisig vil én sårbar Coldcard-nøkkel normalt ikke være tilstrekkelig. Er to av de nødvendige nøklene laget på berørte enheter, kan angriperen likevel nå signaturkravet. Multisig beskytter altså bare dersom et tilstrekkelig antall nøkler er generert uavhengig og sikkert.

Hvem kan være berørt?
En granskningsrapport fra Block sporer den bekreftede sårbare kodebanen til Mk2/Mk3 med firmware 4.0.0–4.1.9; Coinkites varsel begynner på 4.0.1. Coinkite sier også at fraser laget på Mk4, Q og Mk5 før de nye sikkerhetsversjonene hadde rundt 72 bits effektiv tilfeldighet mot forventet 128, men at svakheten var mindre alvorlig enn på Mk2/Mk3. Det avgjørende er firmwaren som var installert da frasen ble laget. En senere oppdatering reparerer ikke en gammel frase.

Hva er fortsatt usikkert?
Samme generator ble også brukt til blant annet papir-lommeboknøkler, enkelte masker for oppdeling av fraser og noen klonings- og overføringsnøkler. Det finnes ingen offentlig dokumentasjon på at AI ble brukt. Block publiserte før full praktisk testing var ferdig fordi tyveriene allerede pågikk, så angripernes nøyaktige metode og kostnaden ved å gjette nøkler fra de forskjellige modellene er ikke fullt fastslått.

Bjeffet frem av Labrador