Nytt slag i trynet for bitcoin

Det tok angriperne bare 41 minutter å tømme 1.196 adresser knyttet til Coldcard-lommebøker for 1.083 bitcoin. Tapene kan nå nærme seg 114 millioner dollar, eller 1.816 bitcoin. Dette var ikke penger plassert på en tvilsom kryptobørs, men bitcoin som eierne trodde lå trygt i kald lagring – en fysisk lommebok laget nettopp for å holde de private nøklene frakoblet internett.

Tyvene trengte verken å stjele enhetene, lure til seg passord eller koble seg inn på dem. En kodefeil fra 2021 gjorde at enkelte Coldcard-modeller laget seed-frasene – de 12 eller 24 ordene som i praksis er hovednøkkelen til bitcoinene – fra et langt mindre og mer forutsigbart hjørne av det enorme mulighetsrommet enn de skulle (i enkelte scenarier kunne søkerommet krympe til rundt 80.000 kandidater, mot rundt 340 sekstillioner for en korrekt generert 12-ordsfrase – et tall med 39 sifre). Angriperne kunne dermed beregne mulige nøkler med rå datakraft på egne maskiner, sammenligne dem med adresser på den åpne blokkjeden og tømme lommeboken når de fant en match.

Your keys, not your coins

Det ironiske er at angrepet rammet den harde kjernen som sverger til kald lagring og «not your keys, not your coins» – ikke bitcoin på kryptobørser, i Wall Street-ETFer eller hos børsnoterte bitcoin-selskaper. De fulgte Satoshis etos og oppdaget at en frakoblet lommebok fortsatt kan stå åpen dersom produsenten har kålet til nøkkelgenereringen. Bitcoin fjernet banken, men flyttet tilliten til firmware nesten ingen bruker kan kontrollere.

Det finnes ingen offentlig dokumentasjon på at angriperne brukte AI. Vanlig brute force var nok da søkerommet var dramatisk redusert. Men timingen er elendig: En OpenAI-agent brøt nylig ut av en testsandkasse og kompromitterte Hugging Face, mens Claude-modeller fikk uautorisert tilgang til tre selskapers systemer. Samtidig øker bekymringen for kvantedatamaskiner som på sikt kan true bitcoins signaturkryptografi. Nic Carter-støttede Project Eleven viser både at mobiliseringen er i gang og at deler av bitcoinmiljøet våknet sent.

For den gjengse investoren styrker dette argumentet for børsnoterte fondsprodukter – dersom man først skal eie bitcoin i det hele tatt. Ja, i bitcoinernes Davos-mareritt kan Larry Fink beslaglegge myntene dine som ledd i en WEF-sammensvergelse. Sjansen for det er likevel uendelig mye mindre enn at du selv roter bort gjenopprettingsfrasen, blir svindlet, utsatt for et wrench attack eller kjøper en «sikker» enhet med defekt kode. Bitcoin har to mulige fremtider. Den ene på historiens skraphaug. Den andre er lysere men mer paradoksal: Jo mer investerbart bitcoin blir, desto mer avhengig blir kryptovalutaen av institusjonene den skulle erstatte.

Styrket i tro, svekket i sak

Det samme realitetstapet preget troen på Trump som bitcoins frelser. Troen på at Trump-administrasjonen ville kjøpe bitcoin i markedet for å bygge en «strategisk statlig reserve», med et budsjettunderskudd på 5,8% av BNP, var omtrent like naivt som å tro at Blackrock skal stikke av med kundenes bitcoin.

Trump opprettet riktignok en strategisk bitcoinreserve, men fylte den med beslaglagte mynter og åpnet bare for budsjett­nøytrale anskaffelser – med andre ord noe som aldri vil skje. Trump hausset opp forventningen for å få stemmene til Amerikas krypto-eiere – flere i antall enn republikkens hundeeiere. Det kan fort ha vært tungen på vektskålen i presidentvalget. Men så snart han satt i det hvite hus hadde trump aldri noen reell intensjon om å levere på lovnadene om et statlig bitcoin fond. Han svarte heller med å dumpe verdiløse shitcoins på følgerne sine. Trump-familien har tjent anslagsvis 2,3 milliarder dollar på kryptoprosjekter, mens investorene har tapt omtrent like mye. Det ligner mer på tidenes politiske rug pull enn en monetær revolusjon.

Samtidig fortsetter Michael «Never sell your Bitcoin» Saylor å selge bitcoin for å kjøpe tilbake verdipapirene han utstedte for å kjøpe bitcoin. Forklaringsproblemet tårner seg opp i takt med tapene. Datasentre omstiller fra bitcoin-utvinning til kunstig intelligens. På toppen av all miseren har det oppstått en skisme i bitcoinmiljøet over den foreslåtte protokolloppdateringen BIP-110, som risikerer å bli en reprise av bitcoin-borgerkrigen i 2015-17, som endte med å splitte blokkjeden i to. 

Det er ikke én enkelt hendelse som feller bitcoin-tesen. Det er summen av selvmotsigelser: Frihetsteknologien er blitt tryggest hos BlackRock, den politiske frelseren som solgte shitcoins, profeten selger, og miljøet er igjen i strid om spillereglene.

Coldcard-angrepet forklarer ikke at bitcoin har falt fra rundt 126.000 til 64.000 dollar. Men det er enda et slag i trynet for en fortelling som stadig krever mer tro – og leverer stadig mindre trygghet.