-
Trump advarer mens Israel varsler hard gjengjeldelse
-
Israel sier Iran har avfyrt raketter mot landet
-
Rødgrønn enighet om revidert: Her er gjennomslagene
-
Frp: – Rødgrønt avgiftssjokk på drivstoff
-
Stad skipstunnel bygges likevel
-
Den norske krona styrker seg mest
-
1 av 3 tyskere støtter ytre høyre-partiet AfD
-
– Aksjonærene krever resultater
-
Kuwait om nytt angrep: – Farlig opptrapping
-
Tangen varsler kjøp av SpaceX-aksjer
-
Opprør mot Høyres havvind-brems: – Ikke trekk i håndbrekket nå
-
Nattens viktigste nyheter
-
Blodbad på Wall Street: AI-rallyet møtte renteveggen
-
AI-regningen knuser Meta
-
EUs transportsjef: Ingen mangel på flybensin
Krypto
(+) Hva er egentlig Bitcoin?
Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.
Bitcoin er en desentralisert digital valuta og et betalingssystem. Det ble introdusert i en vitenskapelig artikkel i 2008 av en person eller gruppe som brukte pseudonymet Satoshi Nakamoto.» Bitcoin er den første kryptovalutaen som ble opprettet og har siden da inspirert til opprettelsen av tusenvis av andre kryptovalutaer.
Bitcoin skiller seg fra tradisjonelle valutaer, som dollar eller euro, ved at den ikke er utstedt eller kontrollert av en sentral myndighet som en sentralbank. I stedet bruker den en teknologi kalt blockchain, som er en offentlig og desentralisert hovedbok som inneholder en historie med alle transaksjoner som noensinne har skjedd med Bitcoin.
Desentralisert kontroll: Bitcoin-nettverket drives av et desentralisert nettverk av datamaskiner (noder), slik at ingen enkelt aktør har full kontroll over valutaen.
Begrenset tilbud: Det vil bare noensinne være 21 millioner bitcoins i omløp, noe som gir en øvre grense for tilbudet og kan bidra til å motvirke inflasjon.
Anonymitet og pseudonymitet: Transaksjonene er pseudonyme, noe som betyr at brukerne kan gjøre transaksjoner uten å avsløre sin virkelige identitet. Imidlertid er transaksjonene åpne og kan spores på blockchain.
Transaksjonskostnader: Transaksjoner med Bitcoin kan ha lavere kostnader sammenlignet med tradisjonelle betalingsmetoder, spesielt for internasjonale overføringer.
Volatilitet: Bitcoin er kjent for å ha betydelig prisvolatilitet, noe som betyr at verdien kan variere dramatisk over korte perioder.
Bruksområder: Mens Bitcoin opprinnelig ble opprettet som en digital valuta, har det også blitt sett på som en form for investering og en måte å lagre verdier på. Noen bruker det også som en betalingsmetode, selv om bruken til dette formålet har variert over tid.
Graving (mining): Nye bitcoins blir skapt gjennom en prosess kjent som graving eller mining, der datamaskiner løser komplekse matematiske problemer for å legge til nye blokker i blockchain og sikre nettverket.
Det er viktig å merke seg at Bitcoin er et relativt nytt fenomen, og det er en del kontroverser og usikkerheter knyttet til det. Verdien av Bitcoin kan være svært ustabil, og det er risikoer forbundet med investering i det. Før du vurderer å kjøpe eller bruke Bitcoin, er det lurt å undersøke grundig og forstå risikoene involvert.
Bitcoin-nettverket er basert på en teknologi som kalles blockchain, som er en distribuert og desentralisert hovedbok. En blockchain er i hovedsak en kontinuerlig voksende liste over poster, kalt blokker, som er lenket sammen ved hjelp av kryptografiske metoder. Hver blokk inneholder en samling av transaksjoner, og når en blokk er lagt til i blockchain, blir den permanent og uendret.
Dette er hvordan det desentraliserte aspektet av Bitcoin fungerer:
Noder: Nettverket består av mange datamaskiner, kalt noder, som er spredt rundt om i verden. Disse nodene fungerer som vakter» som bekrefter transaksjoner og opprettholder nettverkets sikkerhet og konsistens.
Transaksjoner: Når noen sender bitcoins til en annen person, blir denne transaksjonen sendt ut i nettverket til alle nodene. Nodene samler og verifiserer transaksjoner før de legges til i en blokk.
Proof of Work (Arbeidsbevis): For å legge til en ny blokk i blockchain, må nodene konkurrere om å løse en kompleks matematisk oppgave. Dette kalles proof of work» (PoW). Den første noden som løser oppgaven, får lov til å legge til blokken og blir belønnet med nye bitcoins som opprettes som belønning for gruvedriften. Dette systemet bidrar til å sikre nettverket ved å gjøre det kostbart og tidkrevende å manipulere transaksjonshistorien.
Konsensus: Etter at en blokk er lagt til i blockchain, må resten av nodene godkjenne denne blokken som legitim. Dette sikrer at alle nodene er enige om den samme versjonen av blockchain og forhindrer potensiell svindel.
Desentralisert kontroll: Ingen enkelt aktør har kontroll over hele nettverket eller valutaen. Beslutninger om endringer i protokollen (reglene som styrer nettverket) tas gjennom konsensus og blir ikke diktert av en sentral myndighet.
Dette desentraliserte nettverket gjør det vanskeligere å manipulere eller sensurere transaksjoner, og det bidrar til å opprettholde en viss grad av tillit og sikkerhet. Samtidig gir det også utfordringer, for eksempel økt energiforbruk på grunn av proof of work-gruvedrift og behovet for å oppdatere protokollen for å håndtere skaleringsproblemer.
Vær oppmerksom på at det også finnes andre kryptovalutaer og blockchain-prosjekter som bruker ulike metoder for konsensus og nettverksvedlikehold, inkludert proof of stake» (PoS) og andre tilnærminger til desentralisering.
Nylige artikler
Israels forsvarssjef varsler gjengjeldelse etter rakettangrep fra Iran
Israel sier Iran har avfyrt raketter mot landet
Rødgrønn enighet om revidert: Her er gjennomslagene
Frp: – Rødgrønt avgiftssjokk på drivstoff
Stad skipstunnel bygges likevel
Fra klimaprosjekt til forsvarsteknologisk joker
Den norske krona styrker seg mest
Mest leste artikler
Desert Control-aksjen kan stige 600–700 %: derfor peker piloter, USA og vannkrise mot reprising
Ukens aksje: Kan stå foran ny oppgangsfase
GastroRoyal vokser kraftig med premiumkjøtt og gratis hjemlevering
Bergen Carbon Solutions kan løftes av forsvar, batterier og strategisk autonomi
Bitcoin i krise: ETF-salg, likviditetstørke og tvil om digitalt gull
Desert Control kan hente 140 millioner med kun 40 prosent utvanning
Ukens aksje: Kan bli et nytt forsvarscase på Oslo Børs