Ikke kjøp Trumps sukkerspinn

Trump-administrasjonen tok seiersrunden etter onsdagens arbeidsmarkedsrapport. 130.000 nye jobber i januar. 172.000 i privat sektor. Ledigheten ned til 4,3 prosent.

Det hvite hus kalte det  en forventningsknusende «blockbuster»-rapport. «FANTASTISKE JOBBTALL, LANGT BEDRE ENN FORVENTET!», tordnet president Donald Trump i en post på Truth Social, samtidig som han kalte for lavere renter og en ny amerikansk gullalder.

På overflaten ser det bra ut. Men det er ikke januar som er den virkelige historien. Det er revisjonene.

En million jobber forsvant

Årets benchmark-revisjon viste at sysselsettingen i mars 2025 var 898.000 lavere enn tidligere rapportert. I september anslo BLS foreløpig at jobbveksten var overvurdert med 911.000 stillinger. Goldman Sachs ventet at det kunne bli justert til 750–900.000. Jerome Powell antydet derimot at tallet kunne ende nærmere 600.000.

Fasiten på 898.000 nedjustert, viste seg å være svært nær det opprinnelige anslaget, og langt unna Powells mer optimistiske vurdering.

Dette er ikke første gang Fed har overvurdert styrken i arbeidsmarkedet. Jefferies' sjefsstrateg David Zervos – som var blant kandidatene til å overta Powells sete – har tidligere kritisert sentralbanken for å være nonchalant overfor risikoen for at AI og automatisering vil spise kontorjobber raskere enn makromodellene fanger opp.

Samtidig ble resten av 2025 justert ytterligere ned. Totalt betyr det at det ved utgangen av 2025 var 1,029 millioner færre jobber enn først estimert.

Jobbveksten i 2025 ble i sum revidert fra +584.000 til bare +181.000. Det tilsvarer i snitt rundt 15.000 jobber per måned. De siste seks månedene av 2025 ga netto null.

Tidligere Fed-økonom Claudia Sahm (kjent for Sahm rule) pekte på at 181.000 nye jobber på et år, i en økonomi med 158 millioner sysselsatte, i praksis er marginalt – et nivå man sjelden ser utenfor resesjon. Samtidig er vi formelt ikke i resesjon. Det gjør det mer bemerkelsesverdig.

Rapporter høyt, revider ned – rinse and repeat

Når hele 2025 i ettertid fremstår som nesten flat, styrker det mistanken om at også januartallet kan bli revidert ned. Hver eneste måned i 2025 ble justert negativt.

Hvorfor skulle januar være annerledes?

Føre var, men tok feil

Noen dager før rapporten gikk både Trumps handelspolitiske (les: toll-) rådgiver Peter Navarro og hans økonomirådgiver Kevin Hassett ut og advarte om lavere jobbvekst fremover. Navarro hintet om rundt 50.000 nye jobber i måneden som den nye normalen, (i motsetning til 100-200.000). Begge pekte på at “breakeven”-raten for stabil arbeidsledighet er lavere dersom «millioner av illegale innvandrere deporteres», og dermed krymper arbeidsstyrken.

Markedet spekulerte i om de hadde sett tallene på forhånd. Det hvite hus avviste det. I ettertid ser det mer ut som føre-var-retorikk enn innsidekunnskap.

De tok feil om januar. Men de kan få rett om resten av året.

Laveste føderale bemanning siden 1966

En av de faktiske endringene er at føderal sysselsetting nå er på sitt laveste nivå siden 1966. Den føderale sysselsettingen har falt med over 300.000 siden toppen i oktober 2024. Det tyder på at Elon Musks arbeid som leder av DOGE – Department of Government Efficiency – har hatt reell innvirkning på noen områder, selv om det ikke gav utslag i store umiddelbare budsjettbesparelser, (oppsagte ansatte må for eksempel få sluttlønn). 

Produktivitetsmirakel uten prisvekst?

Trumps problem er at han vil ha i både pose og sekk. På den ene siden vil han ha lavere renter. Samtidig vil han skryte av sterk vekst og et robust arbeidsmarked. Han klarer ikke å la være. 

Det eneste som gjør det matematisk mulig, er produktivitet. Dersom AI-revolusjonen gjør at produktivitetsveksten skyter fart, kan Fed kutte renten selv om økonomien “går varmt”, uten at inflasjonen tiltar.

Hedgefondinvestor David Einhorn er blant dem som tror nettopp det vil skje. Han forventer betydelig flere rentekutt enn de to markedet priser inn, og mener Kevin Warsh vil argumentere for kutt selv med høy aktivitet – så lenge inflasjonen ikke eksploderer til 4-5 prosent. Skal man tro Truflations sanntidsestimater for prisveksten – som har falt under prosenten på årsbasis – ser ikke det veldig nærliggende ut. 

På kort sikt var markedet ikke enig med Einhorn. Da jobbtallene ble sluppet, spratt tiårsrenten momentant fra  4,1250 prosent til 4,1940 prosent, før den trakk seg noe ned til 4,1720 prosent. Ved første øyekast tolket investorene rapporten som at sjansen for flere rentekutt falt.

A tale of two economies

Januartallet var overraskende sterkt. Lønnsveksten holder seg rundt 3,7 prosent årlig. Ledigheten er lav. Sahm-regelen er langt fra å trigges.

Ifølge Atlanta Fed ligger BNP – den bredeste målestokken for økonomisk vekst – an til å vokse 3,7 prosent i fjerde kvartal, etter allerede sterke 4,4 og 3,8 prosent i de to foregående kvartalene i 2025.

På overflaten ser dette ut som en økonomi i klar akselerasjon. Men 2025 var i realiteten et år med praktisk talt null netto jobbvekst. Fire måneder hadde direkte fall i sysselsettingen. Inntektsveksten flater ut. Nesten all jobbveksten i januar kom fra helse og sosial sektor – ikke de jobbtypene som driver produktiviteten. 

Historisk sett har tilsvarende vekst som amerikansk økonomi nå opplever krevd langt sterkere jobbskaping enn det 2025 faktisk leverte. Det illustrerer paradokset i dagens AI-drevne økonomi. BNP løper, men sysselsettingen står nesten stille. Vi ser konturene av et produktivitetsmirakel etter den sekulære stagnasjonen i kjølvannet av finanskrisen. 

For Trump er dog ikke til mye hjelp – særlig med et mellomvalg som nærmer seg – om ikke også vanlige velgere får høste fruktene av den nye amerikanske gullalderen, men bare hans oligarkvenner i Mar-a-Lago. 

Presidenten befinner seg derfor i en retorisk spagat der han selger inn et budskap til Wall Street og et ganske annet til Main Street. Økonomien er fantastisk, men rentene må settes ned. Det gir normalt ingen mening. Logikken er bristende. Men takket være AI-revolusjonen, kan Trump kanskje både få spise kaken, og beholde den.