Feilpriser Hormuz: Kjøper fly – dumper olje

Ingenting er som et friskt bet på flyselskaper. Selv om mange investorer har som hovedregel å aldri touche flyaksjer har vi sett en rekke profilerte forvaltere og analytikere trekke frem flyselskapet som "billig". Parallelt har de samme tatt til orde for å shorte og selge oljeselskaper. 

Drivstoff-skvis truer Norwegians sommersesong

Til tross for rekordhøy etterspørsel og en vellykket integrasjon av Widerøe, står Norwegian Air Shuttle (NAS) overfor en perfekt storm i andre og tredje kvartal. En aggressiv eskalering i Hormuzstredet og en uavklart politisk situasjon i USA gjør at drivstoffprisene kan radere ut fjorårets marginforbedringer.

Norwegian gikk inn i 2026 med betydelig operasjonell medvind. Selskapet rapporterte nylig et sterkt forbedret resultat for første kvartal, med et driftsresultat (EBIT) på minus 220 millioner kroner – en kraftig forbedring fra minus 611 millioner i samme periode i fjor. Likevel skjuler de positive tallene en sårbarhet som nå er i ferd med å materialisere seg: selskapets sikringsstrategi for flydrivstoff.

45/55-fordelingen: En risikabel blottstilling

Norwegian har sikret (hedget) ca. 45 prosent av sitt antatte drivstofforbruk ut året. Dette betyr at hele 55 prosent av behovet i de kritiske sommermånedene (Q2 og Q3) er direkte eksponert mot spotmarkedet.

Problemet forsterkes av at flydrivstoff (kerosen) har frikoblet seg fra den generelle råoljeprisen. Mens Brent-oljen har steget moderat, har prisene på jetfuel i Europa mer enn doblet seg siden krigsutbruddet 28. februar 2026, fra ca. $750 til over $1 510 dollar per tonn. 

Denne "fuel-frakturen" skyldes at Hormuzstredet fungerer som en propp for raffinerte produkter fra Midtøsten, som normalt dekker 70 prosent av Europas importbehov. For en aktør som Norwegian, hvor drivstoff utgjør mellom 25 og 30 prosent av de totale kostnadene, vil denne ubeskyttede eksponeringen føre til en massiv kostnadsøkning som neppe kan hentes inn fullt ut gjennom billettprisene alene.

Hormuz-blokaden: «Project Freedom» øker innsatsen

Situasjonen i Hormuzstredet nådde et nytt kritisk punkt mandag, med lanseringen av den amerikanske operasjonen «Project Freedom».

Pentagon har satt inn destroyere, over 100 fly og 15 000 personell for å eskortere strandede skip ut av Gulfen. Teheran har kategorisk avvist operasjonen og advart om at enhver amerikansk innblanding vil bli ansett som et brudd på våpenhvilen fra 8. april. Det er allerede rapportert om eksplosjoner og branner på lasteskip som HMM Namu i dag morges.

Så lenge stredet forblir en kampsone, vil risikopremiene på drivstoff forbli ekstremt høye. Markedet befinner seg i en tilstand av fysisk knapphet, hvor IEA advarer om at Europa kan gå tom for jetfuel-reserver i løpet av få uker dersom forsyningene ikke normaliseres.

Reddes av sterk krone – enn så lenge

En annen faktor en NOK vs USD. All den tid kronen har styrket seg betydelig siste kvartalet mot dollar, er det ikke sikkert det fortsetter inn i Q3. Det kan forverre situasjonen betydelig.

Hvorfor løsningen drar ut: Mellomvalget i USA

Håpet om en snarlig diplomatisk løsning i Islamabad har falmet. Forhandlingene står i stampe fordi begge parter mangler en «exit-strategi» som kan selges som en seier på hjemmebane.

Den viktigste faktoren som hindrer en løsning før høsten, er det amerikanske kongressvalget i november. President Trump befinner seg i en politisk klemme.

Høye bensin- og drivstoffpriser har ført til at Trumps oppslutning har falt til ca. 34-40 prosent. Å inngå et kompromiss med Iran nå vil av demokratiske motstandere bli stemplet som en kapitulasjon, mens en ytterligere eskalering (som en bakkeinvasjon) er ekstremt upopulært i krigstrøtte velgergrupper – ikke minst blant MAGA-basen. 

Resultatet er et "strategisk dødvann" hvor konflikten trolig vil holdes på et kontrollert, men intenst nivå utover høsten for å unngå store politiske krumspring før valgdagen i november.

Q2 og Q3 blir en tålmodighetsprøve

For Norwegian betyr dette at den forventede inntjeningstoppen i Q3 står i fare. Selv om selskapet har en solid kontantbeholdning på 14,2 milliarder kroner og effektiviseringsprogrammet «Program X» leverer over all forventning, er drivstoffregningen en ekstern variabel de ikke kontrollerer.

Dersom drivstoffprisene holder seg på dagens nivåer gjennom sommeren, anslås det at de uforutsette ekstrakostnadene for Norwegian kan beløpe seg til nærmere 2 milliarder kroner for resten av året. Investorer bør derfor belage seg på at NAS-marginene i de kommende kvartalene vil bli betydelig presset av de geopolitiske flammene i Midtøsten, uavhengig av hvor fulle flyene er.

Det kan virke paradoksalt å kjøpe oljeaksjer rett etter et nedsalg, men for mange investorer og analytikere er nettopp dette nedsalget en inngangsmulighet basert på fundamentale endringer i energimarkedet. Her er hovedargumentene for hvorfor oljeselskapene anses som attraktive nå, til tross for markedsuroen:

Et fundamentalt tilbudssjokk

Dette er ikke bare en priskrise, men en fysisk forsyningskrise. Blokaden av Hormuzstredet har fjernet ca. 20 % av verdens oljetilførsel og betydelige mengder flytende naturgass (LNG) fra markedet. IEA beskriver dette som det største tilbudssjokket i oljemarkedets historie. Når så mye fysisk volum er borte, skapes det et "prisgulv" som er langt høyere enn normalt. Selv om markedet frykter resesjon, betyr den fysiske mangelen at prisene sannsynligvis vil holde seg over 90-100 dollar per fat i overskuelig fremtid.

Eksepsjonell kontantstrøm og "Windfall Profits"

Mens flyselskaper som Norwegian blør på grunn av høye drivstoffkostnader, sitter de store oljeprodusentene på den andre siden av ligningen.

De 100 største olje- og gasselskapene tjente over 30 millioner dollar i timen i krigens første måned. Selskaper som ExxonMobil, Chevron og Shell, som har store deler av sin produksjon utenfor Midtøsten (f.eks. i USA, Brasil og Nordsjøen), nyter godt av de høye prisene uten å bli direkte rammet av de fysiske blokadene i Gulfen.

Direkteavkastning: Sektoren fungerer som en minibank

Energisektoren har blitt en av de mest attraktive sektorene for utbytteinvestorer i 2026.

Energisektoren i S&P 500 har en direkteavkastning på ca. 3,3 % til 4,9 %, mot et markedsgjennomsnitt på kun 1,1 %. Til tross for prissvingninger, opprettholder gigantene sine programmer for tilbakekjøp av aksjer. Shell har kjøpt tilbake egne aksjer for 3,5 milliarder dollar hvert kvartal i 17 kvartaler på rad. Chevron returnerte hele 6 milliarder dollar til sine aksjonærer i Q1 2026 alene.

En naturlig sikring mot inflasjon

I et marked der energidrevet inflasjon truer med å sende rentene opp og aksjemarkedet ned, fungerer oljeaksjer som en naturlig sikring. Energisektoren var den eneste som leverte positiv avkastning i mars, da resten av markedet falt på grunn av krigsfrykt. Å eie olje er en måte å beskytte porteføljen mot den samme kostnadsøkningen som rammer forbrukere og andre industrier.

Analytikernes "Buy the Dip"-argument

Flere store investeringsbanker, inkludert Goldman Sachs, Wells Fargo og Mizuho, har nylig rykket ut med kjøpsanbefalinger etter nedsalget.

• Strukturell underforsyning: Analytikere argumenterer for at markedet ikke har priset inn at de tapte volumene fra Hormuz vil ta måneder eller år å erstatte, selv om det skulle bli fred.

• Lav verdsettelse: Mange oljeaksjer handles fortsatt til fornuftige multipler (P/E-brøker) sammenlignet med de historiske toppene i teknologisektoren, til tross for at de nå har rekordhøy inntjening.

Nedsalget ses på som en emosjonell reaksjon på krigsfrykt og resesjonsrisiko, mens de fundamentale forholdene – rekordhøye priser, enorm kontantstrøm og begrenset tilbud – aldri har vært sterkere for produsentene. For selskaper som Chevron og ExxonMobil betyr dagens oljepris at de tjener penger raskere enn de klarer å dele dem ut til aksjonærene.