Oljeoverskuddet truer markedet: Prisene kan kollapse

• Svak etterspørselsvekst

• Økt produksjon skaper ubalanse

• Oljepris under press

Oljeprisene fikk et kortvarig løft etter nye amerikanske sanksjoner mot russiske oljeselskaper, men markedet preges av svak etterspørsel og økende produksjon. Resultatet er et voksende globalt overskudd som setter press på prisene fremover.

Oljeprisene steg med fem prosent mot slutten av oktober etter at USA innførte nye sanksjoner mot de russiske oljeselskapene Lukoil og Rosneft. Et fat nordsjøolje endte på rundt 65 dollar i slutten av oktober, og West Texas Intermediate endte på like over 61 dollar per fat ved utgangen av oktober. Oppgangen kom i et år der oljeprisene stort sett har vært presset nedover. Handelspolitiske spenninger og bekymringer for oljeoverskudd har presset markedet, med enkelte kortvarige hopp som følge av geopolitiske hendelser.

Prisfallet på Brent har også bidratt til at russisk Urals-olje havnet under 60 dollar fatet – nivået for pristaket satt av G-7 nasjonene som har vært gjeldende siden februar 2025. I september ble taket ytterligere senket av Storbritannia og EU til 47,6 dollar fatet.

Svak etterspørselsvekst

Det globale oljebehovet viser fortsatt svak vekst. I tredje kvartal 2025 økte etterspørselen bare med 800 000 fat per dag – tilsvarende 0,7 prosent sammenlignet med året før. Det er langt under gjennomsnittet fra perioden 2015–2019. Utviklingen ventes å fortsette, prognosene peker mot et årlig forbruk på 103,8 millioner fat per dag i 2025 og 104,5 millioner fat i 2026.

I avanserte økonomier er oljekonsumet ventet å holde seg stabilt, mens veksten i Kina vil avta som følge av akselererende skifte til fornybarenergi og raskere innføring av elektriske og hybride kjøretøy. India fremstår nå som en av de viktigste driverne for global etterspørsel vekst, med økt bruk av flytende petroleumsgass (LPG), bensin, nafta og diesel.

Økt produksjon skaper overskudd

Ny produksjon på vei inn i markedet gjør at den globale oljetilførselen er ventet å øke både i 2025 og 2026. Prognosene peker mot en oppgang på 3 millioner fat per dag i 2025 – tilsvarende 2,9 prosent – til totalt 106,1 millioner fat per dag. I 2026 er produksjonen skal fortsette å øke, og er anslått å nå 108,5 millioner fat per dag av enkelte analysebyrå.

I 2025 ventes tilbudsveksten å ta seg opp igjen i Midtøsten og Nord-Afrika, Afghanistan og Pakistan, mens Latin-Amerika og Karibia vil oppleve en akselerasjon. I avanserte økonomier er det derimot forventet at veksten kommer til å avta.

Nesten halvparten av økningen i 2025 kommer fra OPEC+, som har satt høyere produksjonsmål gjennom store deler av året.

Kombinasjonen av økende produksjon og svakere etterspørselsvekst har skapt et tydelig overskudd i oljemarkedet. I tredje kvartal 2025 er det beregnede overskuddet på 2,7 millioner fat per dag, sterkt drevet av at OPEC+ har hevet sine produksjonsmål flere ganger siden april.

Selv om lagerveksten så langt i år bare har reflektert omtrent halvparten av det beregnede overskuddet, peker nye markedsutviklinger på at et globalt oljeoverskudd er i ferd med å materialisere seg. Flere råoljelaster fra Midtøsten har nylig gått usolgt, samtidig som mengden olje lagret i tankskip til sjøs har økt kraftig.

The International Energy Agency (IEA) anslår at overskuddet vil ligge på 2,3 millioner fat per dag i 2025 og stige til 4 millioner fat i 2026. Det er 1,6 millioner fat mer enn under pandemiens utbrudd i 2020, da oljeprisen krasjet til rekordlave nivåer.

Oljeprisen under press

Prognosene peker mot at Brent-oljeprisen vil ligge på i gjennomsnitt 68 dollar fatet i 2025, falle til 60 dollar i 2026, før den igjen stiger til 65 dollar når markedet stabiliserer seg.

Den største nedside-risikoen er knyttet til mulige flere økninger i OPEC+ sine produksjonsmål. I tillegg kan fornyet handelsuro og økt politisk usikkerhet presse prisene ned.

På oppsiden kan prisene overstige prognosene dersom markedet blir strammere enn ventet. Det kan skje hvis etterspørselen fra store ikke-OECD-land blir sterkere enn antatt, eller dersom tilbudsveksten begrenses av OPEC+ eller lavere amerikansk produksjon.

Geopolitiske faktorer spiller også inn. Eskalerende konflikter i Midtøsten eller Ukraina, samt virkningen av nye sanksjoner – som de nylige amerikanske tiltakene mot russiske oljeselskaper – kan bidra til å løfte prisene over dagens prognoser.

En vandrelysten finansnerd med tydelige spor av graphomania og bibliofili i blodet. Hans første møte med markedet bortsett fra noen kornete aksjekurser på 28" tekst TV, var igjennom Odin fondene i 2000 – 2001. Der diversifiserte han pengene ut på ODIN Offshore, ODIN Norden og ODIN Finland, helt tilfeldig. Etter å først dyppet stortåen forsiktig ned i vannet ble han etter hvert hektet. I 2002 gjorde han sin første handel i en enkeltaksje, Selskapet hadde ticker symbolet, STL- eller Statoil på folkemunne. Der kastet han alle kortene i panikk etter en liten korreksjon noen måneder senere, han elsket det! Nå kombinerer han sine to hobbyer, skriving og finans og smelter dem sammen til en lidenskap.