-
Vance anklager EU for valgkupp i Ungarn
-
FN-resolusjon om Hormuzstredet blokkert av Kina og Russland
-
Mærsk-skip truffet av prosjektil ved Hormuzstredet
-
Trump: – En hel sivilisasjon kommer til å dø i natt
-
Eksperter: Trumps Iran-trussel er en varslet krigsforbrytelse
-
NÅ: Kharg-øya i Iran er under angrep
-
Aker BP starter Symra tidligere enn planlagt – DNO øker veksttakten på norsk sokkel
-
Ny rapport avslører alvorlig GPS-sårbarhet
-
Høy rente presser amerikanerne ut av boligmarkedet
-
Opp 1,3 prosent etter påskepausen
-
Dette skjer i dag
-
Trump truer: Hele Iran kan knuses på én natt
-
Jamie Dimon varsler ny kredittsmell
-
Iransk etterretningssjef drept i angrep
-
Oljeprisene opp etter påskeferien
Verdens største oljereserver
Vil oljeselskapene bygge opp Venezuela?
Kan amerikanske oljegiganter revitalisere Venezuelas kritiske oljeinfrastruktur etter år med usikkerhet?
Venezuela sitter på verdens største oljereserver, estimert til over 300 milliarder fat. Dette tilsvarer omtrent 20 prosent av verdens oljereserver og over 35 milliarder fat mer en storprodusenten Saudi Arabia.
Mesteparten av oljen er tung eller ekstra tung og finnes i Orinoco beltet, et av de største forekomstene av tungolje i verden. Transport av den tunge olje er ofte en komplisert operasjon fordi oljen er svært tett, seig og noen ganger halvfast ved normale temperaturer.
For å frakte oljen blander oljeselskapene nafta i oljen og varmer den opp under lagring, lasting og transport for at den skal være mer flytende.
Den tunge oljen må fraktes til egnede raffineri som er bygget for å prosessere den, historisk sett har venezuelansk olje gått til USA, Kina og India.
Venezuelansk oljeindustri trenger store investeringer og den amerikanske presidenten Donald Trump hevdet nylig at store amerikanske oljeselskap kom til å investere milliarder av dollar for å reparere den kritisk dårlige oljeinfrastrukturen i Venezuela.
I dag er Chevron den største utenlandske aktøren i Venezuela og har vært det de to siste tiår. Selskapet har de siste månedene operert under en begrenset lisens til tross for Washingtons sanksjoner og blokade, og har eksportert rundt 150.000 fat per dag til raffinerier i USA.
Det er ikke bare Chevron av de store internasjonale oljeselskapene som har en fortid i Venezuela, tidligere opererte både ConocoPhillips og ExxonMobil i det oljerike landet, men det var før nasjonaliseringen.
Nasjonalisering av oljeindustrien
Etter en global bølge av nasjonalisering av naturressurser på 70-tallet, der land som Libya, Algerie og Irak nasjonaliserte deres egen oljesektor, ble det nasjonale oljeselskapet Petróleos de Venezuela S.A. (PDVSA) startet. Rundt samme tid begynte Saudi Arabia også å nasjonalisere oljesektoren og i 1974 økte Saudi eierinteressene i Aramco til 60 prosent før det ble helt nasjonalisert i 1980.
1. januar 1976 nasjonaliserte Venezuela oljeindustrien i landet. Utenlandske operatørselskap ble tvunget til å gi fra seg eiendelene til den venezuelanske stat og operatøransvaret til det ny oppstartede oljeselskapet PDVSA. De utenlandske oljeselskapene ble kompensert og tilbudt en rolle som service og teknologi partnere i landet.
Exxon og ConocoPhillips tapte eierskapet i venezuelanske eiendeler, men fortsatte i landet som minoritetseier og kontraktører og begge selskapene investerte tungt i Orinoco prosjektet.
Etter tre tiår siden nasjonaliserngen av oljeindustrien krevde Hugo Chavez i 2007 at internasjonale oljeselskap skulle gi kontrollen over prosjektene til det nasjonale oljeselskapet PDVSA.
Exit for oljeselskapene
Selskap som ExxonMobil og ConocoPhillips nektet å la seg presse av den venezuelanske presidenten Hugo Chavez som senere beslagla eiendelene til oljeselskapene.
Exxon og ConocoPhillips valgte å forlate landet og søke erstatning gjennom internasjonale domstoler. Sistnevnte søkte 8,7 milliarder dollar i erstatning, og Exxon søkte 1,6 milliarder dollar i erstatning.
Chevron besluttet å bli i Venezuela med minoritetsandeler og har opprettholdt den største tilstedeværelsen blant utenlandske oljeselskaper i landet de siste to tiårene.
Etter snart to tiår borte fra Venezuela, hvor sannsynlig er det at amerikanske oljegiganter velger å investere i Venezuela igjen?
ConocoPhillips vant arbitrasjesaken mot Venezuela og ble tildelt 8,7 milliarder dollar i erstatning. De har fremdeles ikke fått betalt.
Exxon ble tildelt 1,6 milliarder dollar i erstatning med har kun fått betalt noe av summen.
Massiv investering
Venezuela produserte omtrent 1,1 millioner fat per dag i 2025, et godt stykke bak produksjonstoppen i Venezuela som i 1998 produserte 3,5 millioner fat per dag. Dette var like før den sosialistiske militæroffiseren Hugo Chavez kom til makten. Hans økende kontroll svekket PDVSA og landets økonomi.
Mellom 2005 og 2015 falt produksjonen til 2,2- 2,4 millioner fat per dag. I 2020 kollapset produksjonen til under 400 000 fat per dag.
Skal OPEC-medlemmet øke produksjonen til gamle høyder vil det kreve årevis med massive investeringer fra internasjonale oljeselskap, men med den historiske usikkerheten i landet er det ikke sikkert globale oljeaktører er villig til å ta sjansen.
Har ingen statseide oljeselskaper
«Vi kommer til å la våre svært store amerikanske oljeselskaper – de største i verden – dra inn, bruke milliarder av dollar, reparere den sterkt ødelagte oljeinfrastrukturen og begynne å tjene penger for landet», sa Donald Trump.
Han uttalte senere at det var oljeselskapene som skulle ta regningen, ikke den amerikanske regjeringen.
USA har imidlertid ikke statseide eller statskontrollerte oljeselskaper. Og selv om landets største produsenter (Exxon Mobil, Chevron og ConocoPhillips) har en historikk med virksomhet i Venezuelas oljesektor, vil dagens prioritering av kapitaldisiplin gjøre det vanskelig å finne rom for – og forsvare overfor aksjonærene – det betydelige kortsiktige investeringsnivået som kreves for å reparere landets sterkt forfalne infrastruktur og løfte produksjonen vesentlig.
Nylige artikler
Vance anklager EU for valgkupp i Ungarn
Bitcoin i påske-dvale – geopolitisk deadline kan utløse neste trekk
FN-resolusjon om Hormuzstredet blokkert av Kina og Russland
Mærsk-skip truffet av prosjektil ved Hormuzstredet
Wall Street faller mens Trump truer Iran
Broadcom skyter opp etter ny Google-avtale
Ny USA-lov kan ramme ASML hardt
Mest leste artikler
Dette er de 10 beste utbytteaksjene på Oslo Børs i 2026
Circio (CRNA) teknisk analyse: Cup and handle-formasjon kan gi kursmål mot 17 kroner
Er Circio neste milliardoppkjøp?
Utbytteinvestor på Oslo Børs: Slik velger du de beste utbytteaksjene i 2026
Forsvarsaksjer 2026: Derfor kan Fjord Defence og europeisk forsvar bli neste kursrakett
Prosafe aksje i 2026: Kan oljeservice-selskapet våkne til liv på høye oljepriser?
Politisk skapt inflasjon i Norge: Energi, strømpriser og hvorfor renteøkninger ikke virker