Olje

Laveste antall oljeselskap på sokkelen siden starten: – Alarmerende

Ikke siden det norske oljeeventyret startet på 1960-tallet har det vært færre olje- og gasselskap på sokkelen. Frp er bekymret for utviklingen.

De norske selskapene bli stadig større på norsk sokkel, mens internasjonale aktører selger seg. Sokkeldirektoratet sier at det endrede aktørbildet kan betydning for framtidig leteaktivitet. Bildet er tatt i 2020 og viser Johan Sverdrup, det tredje største oljefeltet på norsk sokkel.
Publisert

– Antall selskaper på norsk sokkel er nå på det laveste siden den norske olje- og gassvirksomheten startet. Det er alarmerende, sier Kristoffer Sivertsen, olje- og gasspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, til NTB.

Han snakker om en rapport fra Sokkeldirektoratet som ble sluppet før jul.

Den viser at det i 2024 var 24 olje- og gasselskaper på norsk sokkel – mer enn en halvering fra elleve år tidligere.

– Antall selskaper på norsk sokkel er nå på det laveste siden den norske olje- og gassvirksomheten startet. Det er alarmerende, sier Kristoffer Sivertsen, olje- og gasspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, til NTB.

Han snakker om en rapport fra Sokkeldirektoratet som ble sluppet før jul.

Den viser at det i 2024 var 24 olje- og gasselskaper på norsk sokkel – mer enn en halvering fra elleve år tidligere.

Rapporten tar for seg det såkalte aktørbildet – altså sammensetningen av selskaper på sokkelen – som omfatter både norske selskaper, utenlandske, leteselskap, produksjonsselskap og investorer.

Direktoratet skriver at aktørbildet er i endring, og at det kan få betydning for framtidig leteaktivitet.

Norsk dominans

«Aktørbildet preges nå av færre selskaper totalt, med en tydelig dominans av norske aktører», står det i rapporten.

I 2013 toppet antall selskaper på sokkelen seg med totalt 57. Men i kjølvannet av oljeprisfallet året etter, ble mange selskaper slått sammen, og flere aktører kuttet i investeringene, ifølge rapporten.

Særlig internasjonale selskaper har solgt seg ut i perioden siden.

Blant annet ble britiske Neptune Energy kjøpt opp av norske Vår Energi i 2023, og svenske Lundin ble i 2022 kjøpt av norske Aker BP.

Nordamerikanske selskaper har vært med siden starten, men nå er det kun ConocoPhillips igjen, viser direktoratets oversikt.

– Står igjen alene

Fremskrittspartiet er bekymret for utviklingen og mener det kan svekke konkurransen i næringen.

– Vi er i ferd med å stå igjen alene med bare norske selskaper på sokkelen. Dersom vi skal klare å opprettholde produksjonen i nærheten av dagens nivå, trenger vi mer konkurranse, flere gode ideer og ikke minst tilgang på nye leteområder, sier Sivertsen.

Ifølge Sokkeldirektoratet har de europeiske industri- og energiselskapene i økende grad satset på fornybar energi og solgt seg ut av sokkelen.

– Gitt denne utviklingen, hvordan mener Frp at norsk sokkel skal tiltrekke seg internasjonale selskaper?

Sivertsen viser til Global Outlook-rapporten til Det internasjonale energibyrået (IEA) fra 2025, der det i ett scenario anslås at etterspørselen etter olje og gass skal vokse fram til 2050.

– I tillegg skal EU nå fase ut russisk gass høsten 2027. Da blir norsk sokkel enda viktigere, sier han.

– Viktig ingrediens

IEA har imidlertid lenge snakket om at etterspørselen etter blant annet olje og gass ser ut til å toppe ut i 2030. Men i fjorårets rapport endret byrået anslaget til at gassetterspørselen fortsetter å vokse inn neste tiår.

Nå etterlyser Sivertsen «en stabil og forutsigbar politikk som tiltrekker seg flere aktører.».

– Det er en viktig ingrediens for at selskaper som delvis har solgt seg ut av norsk sokkel, spesielt når flere fornybarprosjekter utenlands ikke har lyktes slik som forutsatt, skal finne norsk sokkel attraktiv igjen. I tillegg er det avgjørende med tilgang på attraktive leteområder og rammevilkår.

(©NTB)

Frps olje- og gasspolitiske talsperson Kristoffer Sivertsen er bekymret for utviklingen på norsk sokkel, der det nå er historisk få selskaper. Her fra et bystyre møte i Stavanger i oktober 2024.
Bjeffet frem av Labrador