Venstre: Norge risikerer oljefondet og økonomien ved ikke å bidra mer til Ukraina

En studie viser at en russisk seier i Ukraina-krigen kan påføre Tyskland store økonomiske tap. Venstre sier Norge må ta risikoen mot norsk økonomi på alvor.

– Hittil utgjør tysk militærstøtte til Ukraina i gjennomsnitt rundt 0,1 prosent av tysk BNP. I våre scenarioer anslår vi at å avslutte støtten til Ukraina kommer til å føre til kostnader på 1–2 prosent av årlig BNP gjennom de neste fem årene, skriver Kiel-instituttet for verdensøkonomien (IfW) i en oppsummering av en ny studie.

Dette betyr at de økonomiske kostnadene ved å stanse tysk støtte til Ukraina i årene etterpå er ti til 20 ganger større enn kostnadene som knyttes til opprettholdelse av dagens støttenivå, konkluderer instituttet, som anbefaler at Tyskland øker støtten sin til Ukraina.

Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har IfW blitt kjent for sin oversikt over hvilke land som gir mest penger og størst andel av sitt bruttonasjonalprodukt i støtte til ukrainerne.

41 land er inkludert i oversikten – i hovedsak EU-land, G7-land og en del av deres allierte.

Dersom Norge opplever lignende økonomiske tap som det tyskerne kan gjøre, tilsvarer det mellom 50 og 100 milliarder kroner årlig, er Venstres påstand.

Med en befolkning på rundt 5,52 millioner kan dette utgjøre mellom 10.000 og 20.000 kroner i tapt BNP per innbygger.

I tillegg påpeker partiet i en pressemelding at det digre norske oljefondet ligger utsatt til dersom det er geopolitisk uro.

– Dette viser nok en gang hvor viktig det er for Norge at Ukraina vinner sin frihetskamp. Pengene vi sender til Ukraina, er bare en dråpe i havet sammenlignet med hva det vil koste oss dersom Russland vinner krigen i Ukraina. Det vil også få dramatiske konsekvenser for vår sikkerhet, sier Venstre-leder Guri Melby til NTB.

Partiet har lenge vært ivrige forkjempere for at Norge skal bidra med mer støtte til Ukraina, særlig militær bistand. Ifølge Kiel-instituttets oversikt
er Norge på 10. plass blant bidragsyterne målt i andel av BNP, men nede på 15. plass i andel av BNP i militærbistand.

I tillegg gir Norge en mindre andel av BNP enn Danmark, Finland og Sverige. Selv om USA gir klart mest totalt, er det Danmark som er den relativt største bidragsyteren når det kommer til militærbistand. Danskene har gitt hele 1,75 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt.

Norsk støtte har siden februar 2023 vært administrert gjennom Nansen-programmet. Rammen er foreslått økt fra 75 til 135 milliarder kroner årlig, og programmet skal ifølge regjeringens budsjettforslag vare til 2030. Forslaget innebærer at man skal gi minst 15 milliarder i året.

Opposisjonen, særlig Venstre, har gjentatte ganger kritisert regjeringen for både å bruke for lite penger på Ukraina-støtte.

Flere ganger har de også påstått at regjeringen presenterer penger som allerede var bevilget, som nye bidrag. De anser at 15 milliarder kroner er et altfor lavt gulv.

– Situasjonen i Ukraina er forverret, og russerne rykker stadig fremover. Venstre vil øke den norske støtten raskt og kraftig, med 105 milliarder kroner, sier Melby.

Venstre presenterer sitt alternative statsbudsjett mandag.

(NTB)