Nyheter
Vår Energi starter slepet av Jotun FPSO til Balder-feltet
Vår Energi har startet slepet av produksjonsskipet Jotun FPSO fra Worley Rosenberg-verftet i Stavanger til Balder-feltet i Nordsjøen. Skipet er i rute til produksjonsstart innen utgangen av andre kvartal 2025.
Vår Energi er operatør av Balder-feltet med en eierandel på 90 %, mens Kistos Energy Norway AS har de resterende 10 %.
Jotun FPSO spiller en sentral rolle i Balder X-prosjektet, som er en viktig del av Vår Energis planlagte produksjonsvekst. Selskapet forventer å produsere over 400 000 fat oljeekvivalenter per dag (kboepd) i fjerde kvartal i år. Balder X vil bidra betydelig til dette.
Økt produksjon og forlenget levetid
— Som et av verdens raskest voksende olje- og gasselskaper, står vi foran en transformativ produksjonsvekst i 2025. Selskapet er i rute for å produsere over 400 tusen fat oljeekvivalenter per dag (kboepd) i fjerde kvartal. Balder X-prosjektet bidrar betydelig til denne veksten. Når Jotun FPSO kommer i drift vil produksjonen fra feltet nesten firedobles. På platå representerer dette totalt en økning på rundt 80 kboepd (brutto), sier Nick Walker, CEO i Vår Energi.
Prosjektet forlenger levetiden til Balder-feltet til forbi 2045, noe som gir rom for videre utvikling og verdiskaping.
— Balder X markerer starten på en ny æra i Nordsjøen. Prosjektet forlenger levetiden til den første lisensen (PL001) på norsk kontinentalsokkel til forbi 2045, noe som åpner for ytterligere verdiskaping. Balder-prosjektet, inkludert det sanksjonerte Balder Fase V-prosjektet, vil være nedbetalt i løpet av to år, legger Walker til.
Utbygging og fremtidige prosjekter
Balder X-prosjektet er ventet å produsere 150 millioner fat olje fra påviste og sannsynlige reserver. Vår Energi satser på videre leteaktivitet og rask utbygging av nye produksjonsbrønner i området.
— Gjennom vellykket leteaktivitet har vi styrket ressursbasen i området. Nå akselererer vi utbyggingen av flere tie-back prosjekter for å utnytte den økte kapasiteten Jotun FPSO utgjør. Dette vil bidra til å opprettholde produksjonen på lengre sikt. Planene omfatter Balder fase V, som kommer i drift senere i år, og Balder fase VI, som er forventet sanksjonert i løpet av 2025. Disse to prosjektene vil alene tilføre ytterligere 45-50 millioner fat olje (brutto), sier Torger Rød, COO i Vår Energi.
I tillegg er flere tidligfase-prosjekter, inkludert Ringhorne Nord og King-funnet, på vei mot investeringsbeslutning. Totalt representerer disse prosjektene betingede ressurser på over 70 millioner fat olje.
Miljøtiltak og effektivisering
Jotun FPSO muliggjør en mer effektiv infrastruktur i Balder-området. Inkludert avviklingen av produksjonsskipet Balder FPU og elektrifisering av Balder/Grane-området. Dette skal redusere både produksjonskostnadene per fat og CO₂-utslipp.
Slepeprosessen
Slepet av Jotun FPSO gjennomføres i flere faser. Skipet vil først gjennomgå en krengetest ved kai, før det slepes til Åmøyfjorden for sjøprøver og installasjon av ankerkjettinger. Deretter taues skipet til Balder-feltet for endelig installasjon og oppkobling til havbunnsinstallasjonene. Produksjonsstart er planlagt innen utgangen av andre kvartal 2025, med en gradvis produksjonsoppbygging over tre til fire måneder.
Nylige artikler
K33: Nå er tiden for å kjøpe bitcoin
Bankenes resultater falt noe i fjor
Det hvite hus om Iran: – Trumps førstevalg er alltid diplomati
YS krever betydelig reallønnsvekt
Millionbot til Reddit for personvernsbrudd i Storbritannia
Storbritannia vil regulere Netflix
Circio-sjefen varsler nye data etter kursrally
Mest leste artikler
Nakamoto-aksjen stupte 99 prosent: Bitcoin-CEO innrømmer feilkjøp og læringskurve på børs
Novo Nordisk aksje: Teknisk analyse etter kraftig kursfall og brudd på nøkkelnivåer
Ukens Aksje: Oljepris, Midtøsten-uro og potensialet ved Hormuz-konflikt
Lifecare ASA: Derfor kan ukens aksje bli et høyrisiko medtech-case å følge tett
Circio-aksjen dobler seg etter emisjon
Frontline-aksjen bryter 293-nivået – teknisk analyse, kursmål og videre utsikter
Omvendt forsideforbannelse i H100? Bitcoin-kollaps, treasury-modell og mNAV forklart