Ukrainas ambassadør forsvarer forespørsel om klasevåpen

Forbudte klasevåpen kan være nødvendig for å beskytte sivile, mener Ukrainas fungerende ambassadør til Norge, Lilija Hontsjarevytsj.

Det vakte oppmerksomhet da Ukraina nylig ba om å få donert klasevåpen, som er forbudt etter en internasjonal konvensjon som trådte i kraft i 2010. Verken Russland eller Ukraina har sluttet seg til denne konvensjonen.

– Hvordan passer det inn med deres krav om fred å be om våpen som mange land har vedtatt å forby bruken av?

– Russland bruker slike klasevåpen til å angripe sivile. Det er opp til forsvarsdepartementet å bestemme hva de trenger for å beskytte sivile. Forsvarsdepartementet vårt vet best hvilke våpen de trenger for å vinne, sier Hontsjarevytsj.

Fredag er det ett år siden Russland gikk til en fullstendig invasjon av Ukraina. Hun var nestkommanderende på den ukrainske ambassaden på den tiden, men ble i august fungerende ambassadør.

– Det var sjokkerende for meg som for alle andre. Jeg trodde ikke på invasjon før jeg så Putins tale kvelden før. Da forsto jeg at dette kom til å skje, sier ambassadøren.

Hontsjarevytsj sov ikke godt den natten og ankom den ukrainske ambassaden i Oslo sentrum allerede klokka 6 på morgenen. Det ble en hektisk dag.

– Jeg tror ikke noe stressmestringskurs kan forberede en på dette.

Men Hontsjarevytsj er rask med å framheve de vanlige nordmennene som kom til ambassaden og spurte hvordan de kunne hjelpe allerede på invasjonsdagen. Og bedrifter som lurte på hva de kunne bidra med, logistikkselskaper som tilbød seg å gjøre plass i lasten til bistandsmidler.

– Jeg husker en nordmann som først sa at de ville hjelpe, men ikke ville inn i Ukraina. De tilbød seg først å reise til Warszawa, og det var stor hjelp for meg, sier ambassadøren.

Ukrainerne på ambassaden måtte lære seg å drive logistikk på sparket. Den nevnte nordmannen kom etter hvert med tilbud om å reise til den ukrainske grensen, så inn i Ukraina, og til slutt til Kyiv.

– De vanlige nordmennene som kom ut av det blå for å hjelpe oss, ga oss styrken til å kjempe videre.

Hontsjarevytsj er ikke enig med forsvarssjef Eirik Kristoffersen, som sier han ikke tror på en militær løsning der enten Ukraina eller Russland vinner krigen. Hun gjentar ukrainernes vanlige mantra: Dette handler ikke bare om Ukraina, men om hele Europas sikkerhet.

– Russland forstår bare makt. Det var ingen forhandlinger som brakte fred med seg. Det vi vil ha, er varig, bærekraftig fred, og da må vi vise på militær basis at ingen vil tolerere Russlands oppførsel.

For ambassadøren og for andre ukrainere handler det meste nå om langtrekkende våpen, jagerfly, flere stridsvogner og ammunisjon. Hun understreker at den russiske våroffensiven er i gang. Flere våpen for å skyte ned russiske raketter er også sentralt.

– Om vi får flere fly, stridsvogner og ammunisjon, viser vi Russland at de ikke kan gå lenger. Da blir det også færre som må flykte fra Ukraina, sier hun.

Kun etter en militær seier kan man forhandle, mener ambassadøren, og framhever president Volodymyr Zelenzkyjs fredsplan som ble lagt fram i desember.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttalte til NTB søndag at det kan bli vanskeligere å donere norske våpen til Ukraina framover, fordi Norge også må tenke på egne behov. Ambassadøren har likevel tro på at Ukraina får nok materiell.

– Norge er et lite land, men små land kan komme med flotte løsninger, sier Hontsjarevytsj.

Hun peker på den norske milliardavtalen med ammunisjonsprodusenten Nammo og håpet om å få langtrekkende luftvern i samarbeid med land som Storbritannia og Tyskland.

– I begynnelsen snakket Norge og andre om at det ikke var mulig å forsyne oss med våpen. Du kan jo tenke deg vår følelsesmessige reaksjon. Uten avanserte våpen ville det vært langt flere tilfeller som i Butsja og Irpin, sier ambassadøren.

Ambassadøren trekker linjene tilbake til 1930-tallet, da flere millioner ukrainere døde under sultkatastrofen holodomor. Flere vestlige land, samt EU-parlamentet, har anerkjent holodomor som folkemord. Hontsjarevytsj påstår at mangelen på konsekvenser for Sovjetunionen etter sultkatastrofen kan knyttes direkte til krigen som pågår i dag.

– Russisk politikk er å forby alt som er ukrainsk. Det samme skjedde i 1932–33 og under kollektiviseringen. Målet var den ukrainske kultureliten. Nå sikter de seg inn mot nasjonen Ukraina, for å eliminere den og nekte den retten å eksistere.

Hun sier det ikke kan sammenlignes med den påståtte undertrykkelsen av det russiske språket i Ukraina i dag.

I januar ble Ukrainas forsvarsminister skiftet ut som følge av en stor korrupsjonsskandale i departementet. Transparency International advarte
søndag om at norsk Ukraina-støtte vil havne i korrupte hender, selv om de fortsatt mente det ville lønne seg. Ifølge Hontsjarevytsj viser nettopp saken i landets forsvarsdepartement at det er nye tider i Ukraina.

– Det som skjedde, viser at ukrainere ikke tolererer korrupsjon lenger. Før ville ikke dette møtt så sterk reaksjon fra offentligheten, fra forsvarsministeren og fra presidenten, sier hun.

Ambassadøren roser den norske rollen i opprettelsen av et internasjonalt tribunal mot krigsforbrytere i Ukraina.

– Et slikt tribunal vil utgjøre en forskjell, sammen med internasjonal anerkjennelse av holodomor. Hvis folk vet at de kan straffes, kan det fungere preventivt. Det er en veldig viktig avgjørelse, sier hun.

(NTB)