Tydelig USA-skepsis blant norske fondssparere i februar

Nordmenn som sparer i fond reduserte sine andeler i nordamerikanske selskaper med 8 prosent i februar. Proffene derimot, ga full gass.

Småsparere reduserte andelen sparepenger i amerikanske selskaper gjennom fondssparing med til sammen 530 millioner kroner i februar. Mange valgte også å innløse sine globale fond, som ofte har en overvekt av aksjer i selskaper fra USA, med en nettoverdi på 1,2 milliarder kroner.

Det viser ferske tall fra Verdipapirfondenes forening (VFF) torsdag.

– Det er jo relativt små beløp, men like fullt tydelig. Mens nordmenn fra januar 2024 til og med januar 2025 plasserte mer nye penger inn i enn de tok ut av denne typen fond, så var bildet et annet i februar 2025. Det er vel grunn til å tro at det skyldes det stemningsskiftet vi har sett den siste tiden, sier direktør Christian Henriksen i VFF til NTB.

Tendensen kan sees i sammenheng med at de fleste amerikanske børsindekser har falt nesten sammenhengende siden innsettelsen av Donald Trump som president 20. januar.

Nasdaq Composite indeks har gått 11,4 prosent tilbake, og industriindeksen Dow Jones er redusert med 5,3 prosent. Standard and Poor 100-indeks har falt nesten 7 prosent. Til sammen utgjør disse børsfallene milliarder av tapte verdier for amerikanske og internasjonale aksje- og fondseiere.

I alt har norske privatkunder plassert 472 milliarder kroner i ulike typer aksjefond. Suverent størst av disse er utenlandske og internasjonale aksjefond hvor over 323 milliarder kroner fra norske småsparere er samlet. De fleste globale indeksfondene er også tungt eksponert mot amerikanske selskaper.

I rene nordamerikanske fond hadde norske privatkunder bare» plassert 10,5 milliarder kroner ved utgangen av februar.

Tallene fra VFF viser at måned for måned gjennom hele 2024 puttet norske privatpersoner vesentlig mer penger inn i nordamerikanske selskaper enn de tok ut. I februar i år snudde det imidlertid. I løpet av måneden ble den totale forvaltningskapitalen investert i nordamerikanske fond redusert med 8 prosent. Også blant globale fond ble det tatt mer ut enn det ble satt inn i denne måneden.

– Det er uansett viktig å ha med seg at nordmenn har relativt lite midler plassert i rene nordamerikanske fond. Beholdningen i nordamerikanske fond utgjorde kun 2,2 prosent av norske personkunders totale beholdning av aksjefond ved utgangen av februar, understreker Henriksen.

Til sammenligning ble derimot mer pågang for rene europeiske fond som økte den totale forvaltningskapitalen med 10,6 prosent i løpet av februar. Også rentefond fikk et lite oppsving.

Profesjonelle finansaktører har imidlertid ikke latt seg skremme av uforutsigbar økonomisk politikk fra den nye ledelsen i Det hvite hus. Mens privatsparere har tatt ut mer enn de satte inn, har profesjonelle økt sine investeringer i amerikanske verdipapirer solid i februar.

– Dersom vi ser på tilsvarende tall for totalmarkedet er bildet et annet. Da er plutselig nettotegningen relativt stor de siste to månedene, sier Henriksen.

– Bakgrunnen for det er det umulig å si noe om, men generelt så er institusjonsmarkedet, som utgjør en stor andel av totalmarkedet, en dårligere temperaturføler» for opinionen enn tallene for norske personkunder, sier han.

(NTB)