Journalisten som fant hjem til cockpit

Han er ett av ansiktene utad for en bransje mange ser på med en blanding av fascinasjon og frykt. Mellom bratte fjellvegger og korte rullebaner i Distrikts-Norge, har Simen Follesø Røiseland funnet sin hylle – ikke bare som pilot for Widerøe, men som en digital brobygger gjennom den raskt voksende suksessen «Bak luftfarten» i sosiale medier. 

Drømmen som nektet å slippe taket

Det sies at man aldri glemmer følelsen av sitt første flyshow. For Simen startet alt som femåring langs flyplassgjerdene. Men veien til cockpit var ikke en rett linje; den gikk via nyhetsredaksjoner og journalistutdanning.

Var det alltid pilot du skulle bli, Simen, eller satt den lille journalisten i deg og drømte om de store historiene allerede da?

– Jeg har drømt om å bli pilot siden jeg var på flyshow som femåring. Siden da har jeg brukt mye tid på flysimulatorer og ved flyplassgjerdene. Jeg søkte flyskolen ved Universitetet i Tromsø rett etter videregående, men hadde et karaktersnitt som var langt unna å nå opp.

Simen forteller med en ærlighet som forklarer hvorfor han har truffet så bredt på sosiale medier. Han valgte journalistikken, jobbet flere år i NRK og trivdes, men noe gnaget i bakgrunnen.

– Jeg bar på en drøm som aldri fikk slått ordentlig ut. En dag tenkte jeg at jeg kommer til å angre resten av livet om jeg ikke gir alt for å faktisk følge drømmen. Jeg søkte Universitetet i Tromsø en siste gang. Jeg kom inn, og resten er historie!

Man merker at du har en unik evne til å forklare komplekse ting enkelt. Er det journalisten i deg som brenner for å gjøre luftfarten mindre mystisk?

– Jeg tror journalistikken er verktøyet jeg bruker for å formidle, mens engasjementet kommer fra min egen barndom. Jeg kjente ingen piloter og hadde ingen å spørre. Nå prøver jeg å være den personen jeg selv skulle ønske jeg hadde som 13-åring. Jeg bruker formidlingsevnen fra journalistikken og fagkunnskapen som flyger for å vise hva som egentlig skjer bak den stengte døra.

Mellom baristakunst og bleieskift

Når uniformen henges opp og Dash 8-maskinen står parkert, er det en helt annen type presisjon som gjelder for Simen. Han beskriver seg selv som en «helt vanlig fyr», men med en lidenskap for detaljer som strekker seg langt utover sjekklister i cockpit.

Hva er det mest «u-pilotaktige» med deg? Har du sider ved deg selv som folk ville blitt overrasket over?

– Min litt sære sak er kanskje at jeg er over gjennomsnittet opptatt av kaffe. Det er kanskje noe jeg ikke deler med alle mine kolleger, ler han. 

– Jeg deltok faktisk i NM i klassisk baristakunst for 15 år siden. Selv om interessen har dabbet litt av, setter jeg fortsatt pris på å finne ideell kverningsgrad og vanntemperatur for et perfekt håndbrygg. Det er en luksus jeg unner meg hjemme, for på flyene jeg flyr finnes det ikke kaffe om bord. Der er det min trofaste termos som berger meg.

Når du ikke er 20 000 fot over havet, hvor finner vi deg da?

– Da er jeg hjemme med kone og barn. Etter noen hektiske år med småbarn er det morsomt å kunne dra mer på turer og bli kjent med sønnen min på snart to år. For meg er definisjonen på den perfekte jobben at man har det bra når man er borte, men også gleder seg til å komme hjem når uka er over. Det er en fin balanse.

Innovasjon gjennom åpenhet

I en tid der KI og generisk innhold tar mer plass, har Simen valgt en annen strategi for sin kanal, «Bak luftfarten». Han bruker seg selv som ansikt for å bygge tillit i en bransje som ofte preges av teknisk distanse.

Du får mange meldinger i DM. Hva er den tilbakemeldingen som har betydd mest?

– Det er utrolig hyggelig å høre fra dem som har slitt med flyskrekk, men som føler seg tryggere nå når de vet mer. For passasjerene er cockpitdøra bare en stengt dør. Om man er bekymret, føles det utrygt å ikke ane hva som skjer. En annen og morsom tilbakemelding jeg fikk, var fra en som sa han ikke kunne brydd seg mindre om fly, men at kanalen var interessant likevel. Da føler jeg at jeg har truffet en ny målgruppe.

Opplever du at folk kjenner deg igjen ved gaten?

– Ja, det skjer faktisk ofte! Jeg har ikke hatt et ønske om å bli gjenkjent, men i vår digitale tid tror jeg et synlig menneske gir en helt annen troverdighet og tillit. Det er et aktivt valg for å få fram budskapet.

Norgeshistorier fra oven

Som pilot i Widerøe flyr Simen ruter som er livsnerven i Distrikts-Norge. Det er her, på de korte hoppene mellom småsteder, at han finner den ekte magien – både i naturen og i møte med menneskene. Med flotte visuelle videoer og en pedagogisk tilnæring har han en stadig økende følgerskare. 

Hva er det mest folkelige med å fly de korte rutene sammenlignet med de store utenlandsrutene?

– Det er det nære. Passasjerer som hilser på kollegaen på flyet eller vinker til sikkerhetsvakten som er en fetter. Mange flyr så ofte med oss at de kjenner både rutenettet og oss som jobber der. Jeg hørte om en dame i Finnmark som måtte ta buss fordi flyet ikke kunne lande i været. Da besetningen beklaget, svarte hun bare smilende: «Neida, det er bare tre timer!». Den forståelsen for kompleksiteten i det vi driver med, er unik.

Hvis du skulle valgt ut de vakreste rutene for å vise frem Norge, hvilke ville det vært?

– Det er nesten umulig å velge! Men jeg drister meg til en toppliste: Sogndal–Sandane, Mo i Rana–Bodø og Hammerfest–Honningsvåg. Og Lofoten som en liten bonus. Utsikten der er verdt prisen for tre turer alene.

Veien videre

Selv om Simen har stor suksess på sosiale medier, er ikke målet nødvendigvis flest mulig følgere. For ham handler «Bak luftfarten» om noe dypere: å bevare den menneskelige faktoren i en stadig mer automatisert verden.

Hva vil du si til unge som ser på videoene dine og drømmer om å bli pilot?

– Det er et sitat jeg har hørt et annet sted, men det er ganske treffende. For du må elske jobben, ellers kommer du til å hate den. Det er lange dager og mye tid borte. Vær din egen djevelens advokat: Har du de personlige egenskapene som trengs for å stå i dette i en hel karriere? Om svaret er ja, og du mener du har de egenskapene som kreves for å få en jobb også, kan du ha en fantastisk fremtid i vente.

Hva håper du å ha oppnådd med prosjektet ditt om to år?

– Jeg håper jeg har klart å avmystifisere pilotjobben ytterligere, og vise fram den rollen som menneskene spiller for å få flyene trygt frem. Teknologi blir stadig viktigere for å både effektivisere og øke sikkerheten, men den kan aldri erstatte menneskelig dømmekraft og intuisjon. Om jeg klarer å åpne øynene til bare noen få for å forstå rollen menneskene spiller i dette maskineriet, er det viktigere enn både vekst og seertall.