Spillteori i praksis: Trump og Xi svinger unna i siste liten

Verdensøkonomien sto på randen av kollaps da Trump og Xi skrudde opp tollretorikken i april. Men som i et klassisk kyllingspill, valgte begge å svinge unna i siste liten. Med søndagens tentative handelsavtale, ser sammenstøtet mellom supermaktene ut til å ende i et rasjonelt kompromiss.

Mye kan skje på en måned. Da president Trump og handelsminister Lutnick skremte livskiten av investorer med de famøse tolltavlene utenfor Det hvite hus i begynnelsen av april, diskonterte markedet at verdensøkonomien ville falle ned i en mørk depresjon.

Spol frem en måned og det ser vesentlig lysere ut. Den globale handelskrigen ser ut til å gå over før den har begynt. S&P 500 har fått en rekyl på 17% fra bunnen, Nasdaq er opp 21%. Bitcoin er tilbake over $100 000, etter å ha falt til under $80 000. Til og med istykkerbombede Ethereum spratt opp hele 45% på tre dager. I futureshandelen peker pilene mot ytterligere oppgang fra start på Wall Street mandag.

Torsdagens foreløpige handelsavtale mellom USA og Storbritannia, og søndagens tentative avtale mellom USA og Kina etter helgens forhandlinger i Sveits, har forandret bildet. Det er fortsatt et stykke igjen, tøffe forhandlinger gjenstår, djevelen er i detaljene og det meste tyder på at vi går inn i en verden med høyere tollbarrierer enn status quo ante bellum. Men, punktet for maksimal smerte er forbi.

Kyllingspillet: Et rasjonelt kompromiss – men ingen klar seier

En måned senere ser ikke vår analyse om at Trump hadde en metode bak galskapen helt feil ut. Trumps strategi var hasardiøs, men den fulgte en spillteoretisk logikk. Som i “kyllingspillet”, der to biler kjører mot hverandre i full fart, tråkket både Trump og Xi Jinping på gassen med en serie av stadig høyere gjengjeldelsestollsatser. Investorer lempet ut det de hadde av likvide verdipapirer, for å komme seg unna veien for denne forestående kollisjonen.

Det mest rasjonelle utfallet i kyllingspillet mellom Trump og Xi er at begge svinger unna en kollisjon i siste liten, slik de nå ser ut til å gjøre. Dette utfallet er Pareto-optimalt, selv om det riktignok ikke representerer Nash-likevekt.

Begge partene kunne vunnet en mer unilateral seier, hvis de holdt stø kurs mens motparten feiget ut. Men siden styrkeforholdet mellom de to partene er blitt såpass jevnbyrdig, og siden konsekvensene av en kollisjon ville vært fatalt for begge, var det edruelige valget for både Trump og Xi å de-eskalere situasjonen. Som sådan har de så langt vist seg å være mer rasjonelle aktører enn markedet først fryktet. Situasjonen er fortsatt høyst ustabil, men mindre ustabil enn for noen uker siden.

Markedet presset frem fornuft

Det er ingen tvil om at markedsreaksjonen tvang Trumps hånd, spesielt etter at ikke bare børsene, men også statsobligasjonsmarkedet begynte å skjelve. Men situasjonen var ikke noe mer holdbar for Xi heller. Kinas økonomiske situasjon var allerede skjør, med stagnerende vekst og agglomerasjon av råtne lån i bankvesenet. For å beholde sitt himmelske mandat som Kinas keiser, har ikke Xi råd til noen dypere økonomisk krise.

Mot en harmonisk rebalansering av verdensøkonomien?

Trump gjorde det lørdag klart at han ønsker en åpning av det kinesiske markedet for amerikansk næringsliv, i en post som var mer konstruktiv enn fiendtlig. Dette kan markere starten på en mer stabil og forutsigbar økonomisk orden. En potensiell vinn-vinn-scenario for begge parter.

Kinas eksportdrevne vekstmirakel har nådd sin logiske ende. Hvis kinesisk økonomi skal ta steget videre til vekst drevet av innenlandsk etterspørsel, vil det være et naturlig skritt å åpne opp det kinesiske markedet for utenlandsk næringsliv, slik Vesten har åpnet sine markeder for Kina.

En slik rebalansering av verdensøkonomien er nødvendig. Etter en måned der de globale finansmarkedene har stått på randen til stupet, fremstår det nå som et mer sannsynlig scenario.Trumps tollsjokk har vært smertefullt, men ikke forgjeves.