Solbrente investorer eller på terskelen til ny gullalder?

Solenergi har vært både eventyret og marerittet på Oslo Børs. Etter to år med fallende kurser og knuste drømmer spør mange: Er investorer ferdig med sol, eller er det nå det virkelig begynner? Tallene fra Kina og Europa sprenger alle tidligere rekorder. Arctic Securities-analytiker Hans Gunnar Nåvik mener vi står foran et nytt kapittel – og at markedet aldri har vært mer spennende.

— Når Kina setter i gang en megatrend, blir man alltid hengende etter i forventningene. Men én ting er sikkert: Markedet vokser nå raskere enn de fleste klarer å forutse, sier senioranalytiker Hans Gunnar Nåvik.

Fra hype til hodepine – og tilbake?

Solaksjer opplevde en eksplosiv vekst under ESG-bølgen i 2020–2021. Forventningene var skyhøye og flere selskaper ble priset til fremtiden uten solid inntjening.

Etter pandemien kom to år med bakrus i sektoren som var preget av overetablering, svak lønnsomhet, fallende marginer og flere konkurser. Mange investorer har erfart betydelige tap og enkelte solaksjer har falt dramatisk fra toppnivåene.

Analytikeren påpeker at det ikke er mangel på etterspørsel etter solenergi, men at veksten ikke har vært lønnsom nok for enkelte selskaper.

— Mange investorer har brent seg, men det er viktig å skille mellom aksjekurser og den underliggende ekstreme veksten i markedet nå, sier Nåvik.

Kina: Verdens solfabrikk – og motor for vekst

Kina er verdens viktigste aktør innen solenergi. De har etablert seg som både fabrikk og etterspørselsmotor. Bare i mai produserte Kina nærmere 80 gigawatt solceller, som representerer en vekst på 42 prosent fra året før. Med en årsrate på rundt 800 GW.

— Dette skjer ikke for å bygge lager. Kina produserer fordi det er reell etterspørsel. De har ikke råd til å produsere dette bare for å legge det på hylla, sier Nåvik.

Han peker på at volatiliteten i kinesisk produksjon er høy fra måned til måned, men at den underliggende trenden er ekstrem vekst.

— Siden starten har Kina akkumulert over 2,3 terawatt solkapasitet, noe som tilsvarer rundt 2.600 TWh strøm årlig. Det er nesten like mye som hele Europas årlige strømforbruk.

Sol står i dag for 8 prosent av verdens strømforbruk, og 4 prosent av verdens primærenergibruk.

— Selv om det ikke høres mye ut, er det en enorm vekst fra svært lave nivåer bare for noen år siden. Solenergi spiser seg inn» i energimiksen svært raskt, sier Nåvik.

Innen 2030 kan sol passere 15–20 prosent av verdens strømproduksjon.

Europa dobler – og fremvoksende markeder eksploderer

Mens Kina leder an i produksjon, står Europa for en betydelig del av den politisk drevne utbyggingen. Europa har installert 340 gigawatt solkapasitet og skal opp i 750 gigawatt innen 2030.

— Det er alvor. I mange fremvoksende økonomier er ambisjonene enda større enn dobling, sier Nåvik.

Denne utviklingen drives frem av EUs Green Deal og stadig strengere krav til bærekraft. Samtidig ser man i fremvoksende markeder at sol også er det billigste kraftalternativet.

— Det er vanskelig å se for seg en oppbremsing. Jeg tror etterspørselen vil holde seg lenge, sier Nåvik.

Både privatpersoner, næringsliv og storskala-aktører bidrar til veksten globalt.

Globalt kan markedet grovt deles i tre: én tredjedel husholdninger, én tredjedel næringsliv/industri og én tredjedel utility, altså store solparker.

— I Tyskland og Nederland dominerer sol på hustak. I USA og Kina er det utility-skala som vokser raskest.

Priskollaps og kostnadsbunn

Solpanelpriser har falt systematisk i mange år, med et ekstra kraftig dropp i 2023.

— Nå ser prisene på modulene ut til å ha nådd bunnen. Vi kan ikke vite det sikkert, men det ser ut til at prisene er så lave at etterspørselen holder seg. Ordrebøkene til produsentene er sterke. Særlig i lavkostland er sol nå billigere enn nye kull- og gasskraftverk.

Installasjonsprisene varierer.

— I USA er installasjonskostnadene for sol på hustak fortsatt 2–3 ganger høyere enn i Europa og India, hovedsakelig på grunn av arbeidskostnader og byråkrati.

Fleksibilitet og prisvolatilitet: En ny markedslogikk

Tyskland er et laboratorium for solenergiens effekt på kraftsystemet. Spotprisen svinger fra null til 200 euro/MWh i løpet av et døgn. Dette skaper et enormt behov for lagring og styring.

— Hvis du kan lagre strømmen når prisen er lav, eller flytte forbruket, gir det stor verdiskapning, sier han.

Nåvik påpeker at batterier, smartnett og fleksible industriløsninger vil bli sentrale vekstområder.

— Batterimarkedet har bare så vidt begynt å ta av i Europa, men har allerede fått fotfeste i USA, forteller analytikeren.

I 2024 ble det installert over 50 GWh batterikapasitet globalt. Han tror dette kan dobles innen 2027. I USA og Australia har batteriene allerede begynt å dempe de største prissvingningene på markedet.

En sektor for evigheten?

Til tross for store svingninger og et tårevått investorlandskap de siste årene, ser Nåvik ingen vei utenom solenergi som en sentral del av fremtidens kraftsystem.

— Jeg klarer ikke å si noe annet enn at det blir sol. Sol kommer til å være et investeringstema som kommer til å være med oss hele tiden, avslutter analytikeren.

Oppsummert: Solsektoren i 2025

• Global kapasitet: Over 2,3 TW installert, tilsvarende nesten hele Europas strømforbruk.
• Vekst: Kina leder an, men Europa og fremvoksende markeder dobler kapasiteten innen 2030.
• Pris: Solpaneler billigere enn noen gang, men marginpress for produsenter.
• Nye markeder: Batterier, fleksibilitet og nye typer solcellepaneler åpner for nye inntektsstrømmer.
• Risiko: Geopolitikk, politikk og marginpress må overvåkes.