Yara åpner EUs største anlegg for karbonfangst: – Handler om Europas framtid

To statsministre og en klimakommissær. Den norske gjødselsprodusenten Yara slår på stortromma når de mandag åpner Europas første industrielle karbonfangstanlegg i Sluiskil i Nederland.

Yara-sjef Svein Tore Holsether.
Publisert

– Dette er en stor dag. Det handler om Europas industrielle framtid, sier Yara-sjef Svein Tore Holsether til NTB.

I Sluiskil helt sør i Nederland har Yara bygget opp Europas største ammoniakk- og gjødselfabrikk – og nå det første karbonfangstanlegget i drift i Europa. Her skal opptil 800.000 tonn CO2 fanges årlig og fraktes med skip til Norge, der det skal lagres på havbunnen i Northern Lights' lagre i Øygarden.

Verdens første komplette verdikjede for fangst, transport og lagring av CO₂ (CCS) på tvers av landegrenser er dermed en realitet.

Når snoren klippes mandag, er både Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Nederlands statsminister Rob Jetten og EUs klimakommissær Wopke Hoekstra til stede – i tillegg til en lang rekke gjester fra inn- og utland.

– Skaper oppmerksomhet

De neste 15 årene skal Yara fange rundt 12 millioner tonn CO2.

– Dette prosjektet alene tilsvarer 0,5 prosent av de kombinerte utslippene i Nederland, sier Yara-sjefen stolt.

– Det er klart at dette skaper oppmerksomhet, ikke bare innad i Yara, men også i Europa og i verden.

Til sammenligning er Norges totale utslipp av klimagasser på 44,5 millioner tonn årlig.

CCS har lenge vært hyllet som en løsning for å få ned utslippene i industrien, men utviklingen har latt vente på seg. Teknologien krever enorme investeringer, og mange bedrifter kvier seg.

– Dette er ikke lett, og investeringen kommer på toppen av andre utfordringer, som høye energipriser og strengere reguleringer, medgir Yara-sjefen.

Budskap til klimakommissæren

Interessen er likevel enorm, forteller han. CCS er særlig aktuelt for stål-, sement- og kjemikalieprodusenter.

Holsether har også et klart budskap til EUs klimakommissær.

– Man må ta dette fra ambisjoner til handling. Vi må få opp etterspørselen og skape et marked for produkter med lavt karbonavtrykk. Da trengs det regler og insentiver på markedssiden, sier han.

Brød dyrket med lavkarbongjødsel og lavkarbonsement er eksempler på slike produkter.

Mangler lagre

Men enn så lenge er det mangel på steder å lagre karbonet. Så lenge det ikke finnes nok lagre, er industrien lite villig til å investere stort i ny teknologi.

En EU-lov som ligger på vent i Norge, er Net Zero Industry Act (NZIA). Direktivet, som ble vedtatt i EU sommeren 2024, pålegger oljeselskaper å bygge karbonlagre på havbunnen. Offshore Norge er imot pålegget.

– Å ha nok lagre kommer til å være avgjørende, sier Holsether.

(©NTB)

Bjeffet frem av Labrador