Mindre kutt i oljepengebruken enn i fjor

Oljepengebruken reduseres med 18,3 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2023. Samtidig venter man en stabil arbeidsledighet og fortsatt vekst.

Oljepengebruken ender på 316,8 milliarder kroner i budsjettforslaget. Det er altså et fall på like over 5 prosent fra 2022-budsjettet.

Dette er likevel et mindre fall i oljepengebruken enn man opplevde i 2022-budsjettet: da kuttet man 44,6 milliarder fra koronaåret 2021.

– Poenget med politikk er jo å løse problemene til folk. Så selvfølgelig er det litt vanskeligere å stramme inn enn å øke, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NRK i Politisk kvarter.

Dette er det første statsbudsjettet Vedum er sjef for – da han og resten av Jonas Gahr Støres regjering tiltrådte i fjor, overtok de et budsjettforslag fra Erna Solbergs regjering.

Målt som andel av verdiskapningen reduseres det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 0,6 prosent, altså er den såkalte budsjettimpulsen negativ, skriver Finansdepartementet.

Budsjettimpulsen forteller hvordan regjeringens økonomiske politikk påvirker norsk økonomi. Den negative impulsen til tross ventes det ikke at økonomien krymper og havner i resesjon, som en rekke europeiske land nå frykter. Anslaget er at den vil vokse 1,7 prosent i 2023, mens veksten i 2022 var på 2,9 prosent. i 2024 ventes det at veksten tar seg opp litt igjen, til 2 prosent.

Fastlandsøkonomien beskriver norsk økonomi utenom olje- og gassvirksomheten.

Arbeidsledigheten ligger også stabilt i regjeringens anslag. Den lander på 1,7 prosent i 2023, likt som i 2022, før den anslås å øke til 1,9 prosent i 2024.

Nedgangen i oljepengebruk var varslet på forhånd fra regjeringen, som blant annet vil motvirke den høye prisveksten.

– Hvis vi gjør det, så blir det lettere for meg og for Stortinget, men det blir vanskeligere for bedriften, for den lille familien og for Norge som fellesskap. Derfor må vi klare å holde igjen på oljepengebruken, sa Vedum.

Og anslaget er at konsumprisindeksen skal vokse mindre framover – altså at inflasjonen faller. Mens man anslår en prisvekst på 4,8 prosent i 2022, skal den falle til 2,8 prosent i 2023. Begge disse anslagene er likevel høyere enn i revidert nasjonalbudsjett fra mai.