LO positive til endring i bankenes kapitalkrav

Finansdepartementet la onsdag fram en tiltakspakke som blant annet inkluderer endringer i bankenes kapitalkrav. LO er positive til forslaget.

Tiltakspakken fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tar sikte på å bedre rammevilkårene for små og mellomstore banker i hele landet.

En av de viktigste tiltakene som regjeringen vil at Finanstilsynet skal se nærmere på, er endringer i bankenes kapitalkrav, blant annet ved innføring av en ny og mer risikofølsom standardmetode for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Standardmetoden brukes av de mindre bankene, og målet er at den nye metoden skal gjelde i Norge fra 1. januar 2025.

− Bankkundene er vinneren når små og mellomstore banker nå skal få bedre rammevilkår. De fleste banker i Norge er små eller mellomstore, og bruker den såkalte standardmetoden til å beregne sine kapitalkrav. Det at vi nå vil få på plass den nye og langt bedre standardmetode, vil gi små og mellomstore banker bedre og mer rettferdige rammevilkår opp mot større banker, sier Vedum i en pressemelding.

Konsernsjef Ole Laurits Lønnum i Landkreditt mener endringen av kapitalkravet også vil slå positivt ut for norsk landbruksnæring.

– Dette er viktig for å sikre tilgangen på kapital for landbruket og norsk matproduksjon, understreker han.

LO er også positive til endringen og mener, som Vedum, at den vil slå positivt ut for bankkundene.

– Rentekostnadene biter nå hardt for folk. De store bankene i Norge har tjent svært gode penger på høy rente den siste tiden, samtidig som norske husholdninger bruker en stadig høyere andel av inntekten på renteutgifter. Dette har LO vært svært kritisk til. Derfor har vi forventninger når finansdepartementet varsler endringer i bankenes kapitalkrav, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO.

Han mener samtidig at tiltakene ikke er tilstrekkelige og sier at LOs bekymring for at norske lånekunder også neste år må betale en unødvendig høy rente, står fast.

– Bankene og deres eiere må ta samfunnsansvar og begrense overskudd og utbytte, slik at vanlige folks rentebelastning ikke er høyere enn nødvendig, sier Bjørnstad.

Her får han støtte fra Rødts leder Marie Sneve Martinussen, som mener det må sterkere lut til.

– Det er skuffende at regjeringen og høyresiden ikke tør å røre i bankenes superprofitt. Stortinget burde ha sørget for at de enorme overskuddene kom kundene og fellesskapet til gode. Vi mener at det bør innføres en skatt på de ekstraordinære overskuddene, slik en rekke andre land har gjort, sier hun.

Martinussen er samtidig glad for at partiene ble enige om å kreve en utredning av konkurransen i banknæringen, og peker på at dette er et krav Rødt har stilt lenge.

(NTB)