-
Anthropic bykser 34 prosent i rekorddebuten
-
Anthropic tar børsrekorden – Höegh deler ut 104 millioner dollar
-
Nvidias «Bambi i flomlyset» klarer ikke å fylle Jensens skinnjakke
-
Nvidia dobler salget – Hafnia vil dele ut Torm-posten
-
Cyberangrep mot Equinor
-
Nvidia med kanontall – styret avviser Jensen-comeback
-
Huang vil tilbake før kvartalstallene
-
Jensen åpner for Nvidia-comeback
-
Ti trender som kan ryste 2027
-
Mener dødsbildene avslører drap på Epstein
-
DOF får storavtale – teknologifallet fortsetter før Nvidia-tall
-
Trump åpner for Jensen-comeback – Nvidia-styret sier nei
-
Trump åpner for Jensen Huangs comeback i Nvidia
-
Fugleinfluensa kan gi mangel på egg og kylling
-
Høyeste norske handelsoverskudd siden 2022
Europeisk økonomi
Italia og Spania kvitter seg med verstingstempel
Investorer ser mindre risiko i italiensk og spansk statsgjeld, mens Frankrike og Tyskland møter nye utfordringer.
Italia og Spania har i stillhet kvittet seg med «periferi»-stempelet i obligasjonsmarkedet. Investorer priser nå italiensk og spansk statsgjeld langt tettere opp mot eurosonens kjerne enn de har gjort. Det skriver Financial Times.
Risikopåslaget investorene krever for å holde italienske og spanske statsobligasjoner sammenlignet med tyske bunds har falt til sitt laveste nivå på 16 år. Det markerer en tydelig reprising av risiko i eurosonen, der Roma og Madrid i økende grad behandles på linje med land som tidligere ble regnet som klart tryggere.
Utviklingen skjer parallelt med en merkbar endring i eurosonens «kjerne». Frankrike sliter med vedvarende budsjettunderskudd, politisk uro og en gjeldsbane som peker bratt oppover, mens Tyskland har varslet en historisk lånefinansiert investeringspakke. For investorer betyr det at tidligere referansepunkter fremstår mindre uangripelige enn før.
Spania vekstvinner
Spania har i tillegg fått solid medvind fra realøkonomien. Landet ligger an til å bli verdens raskest voksende store, avanserte økonomi for andre år på rad i 2025, ifølge prognoser fra IMF. En kombinasjon av høy nettoinnvandring, sterk turisme, relativt lave energikostnader og betydelige EU-midler løfter veksten og bidrar til å presse budsjettunderskuddet videre ned.
Italia har et svakere vekstbilde, men har likevel vunnet tillit i obligasjonsmarkedet. Under Giorgia Melonis regjering har finanspolitikken vært mer disiplinert enn fryktet, og underskuddet er på vei raskt ned. Landet ventes å forlate EUs prosedyre for overdreven gjeld tidligere enn antatt – i kontrast til Frankrike, som beveger seg i motsatt retning.
I sum er ikke Italia og Spania blitt lavrenteland. De er blitt lavere risikoland relativt til resten av eurosonen – og det er det obligasjonsmarkedet nå priser inn. Samlet sett har Italias lånekostnader i år beveget seg sidelengs rundt 3,5 prosent, mens Spanias har økt svakt til rundt 3,3 prosent.
Obligasjonsmarkedet priser i økende grad eurosonen som én kredittmessig «blob», med intern differensiering, men uten den strukturelle fragmenteringsrisikoen som dominerte etter eurokrisen.
Subscribe to read more about eurozone bond market shifts
Discover why Italy and Spain shed 'periphery' label.
Learn how Spain's economy outpaces major global economies.
Understand the eurozone's evolving credit landscape post-euro crisis.
Nylige artikler
Anthropic tar børsrekorden – Höegh deler ut 104 millioner dollar
Nvidias «Bambi i flomlyset» klarer ikke å fylle Jensens skinnjakke
Norge straffer gründerne – og lurer på hvorfor de drar
Nvidia dobler salget – Hafnia vil dele ut Torm-posten
Lunde etter bitcoinraset: – En gave fra markedet
Cyberangrep mot Equinor – ukjent hvem som står bak
Nvidia med kanontall – styret avviser Jensen-comeback
Mest leste artikler
Ukens aksje: Teigland ser 40 prosent oppside i Sverige
Ukens aksje: En stram vinter vil føre kursen opp igjen
Øivind Horpestad vil bygge Corvenia fra Sverige
Årets første julekule kan doble seg etter emisjon
Circio inngår samarbeid med Solid Biosciences om genterapi for hjertet
Norge straffer gründerne – og lurer på hvorfor de drar
Hvorfor døde Olaf Tufte? Hjertestans, vaksinespørsmål og toppidrettens risiko