Irans president beskylder USA og Israel for å stå bak protester

Irans president Masoud Pezeshkian slo søndag hardt tilbake mot de pågående protestene i landet og advarte mot det han omtaler som forsøk på å «ødelegge hele samfunnet».

I et intervju med statlig TV kritiserte Pezeshkian det han kalte opptøyer og anklaget deltakerne for å undergrave staten. Samtidig erkjente han at mange iranere har reelle bekymringer, og at myndighetene har et ansvar for å håndtere dem.

– Men vår høyere plikt er å ikke tillate at en gruppe opprørere kommer og ødelegger hele samfunnet, sa presidenten.

Han oppfordret iranerne til å ta avstand fra det han beskrev som «terrorister», og anklaget USA og Israel for å forsøke å spre kaos og uorden i landet. Påstander om at USA står bak protestene har tidligere blitt avvist av amerikanske myndigheter som grunnløse.

Pezeshkian regnes som tilhørende en mer reformvennlig politisk fløy i Iran, men intervjuet viser ifølge nyhetsbyrået AP at også han nå tar i bruk en stadig hardere retorikk overfor demonstrantene.

Den alvorligste innenrikskrisen på år

Uttalelsene kommer mens Iran står overfor det som beskrives som den mest alvorlige innenrikspolitiske krisen på flere år. Protestene har pågått i over to uker og spredt seg til en rekke større byer, inkludert Teheran, til tross for myndighetenes omfattende sikkerhetstiltak.

Den iransk-baserte menneskerettighetsgruppen Human Rights Activists in Iran opplyser at minst 116 personer skal ha mistet livet siden uroen startet i slutten av desember, inkludert medlemmer av sikkerhetsstyrkene. Over 2.600 personer skal være pågrepet. Opplysningene har ikke latt seg uavhengig verifisere, blant annet fordi iranske myndigheter siden torsdag har innført en nær total nedstengning av internett og kommunikasjon.

Protestene startet som økonomisk motiverte demonstrasjoner mot kraftig prisvekst og svekket kjøpekraft, men har utviklet seg til landsomfattende, regimekritiske protester. Analytikere peker på at også grupper som tradisjonelt har støttet det islamske styret nå deltar i demonstrasjonene.

USA truer – Iran svarer militært

Uroen har samtidig fått en tydelig geopolitisk dimensjon. President Donald Trump har gjentatte ganger uttalt at USA er «klar til å hjelpe» iranere dersom myndighetene tyr til dødelig makt mot demonstranter. Amerikanske medier har rapportert at Trump-administrasjonen vurderer mulige militære alternativer, uten at noen beslutning er fattet.

Ifølge The Wall Street Journal har dette utløst skarpe advarsler fra iransk hold. Parlamentspresident Mohammad-Bagher Ghalibaf uttalte søndag at Iran vil angripe amerikanske militærbaser i Midtøsten dersom USA «slår først».

Han advarte også om at Iran kan rette angrep mot viktige skipsfartsruter i regionen og mot Israel. USA har luft- og marinebaser i blant annet De forente arabiske emirater, Bahrain og Qatar. I juni i fjor svarte Iran med rakettangrep mot den amerikanske Al Udeid-basen i Qatar etter at USA bombet iranske atomanlegg.

Ghalibaf er Irans tredje mektigste embetsmann, etter landets øverste leder og presidenten, og er tidligere toppkommandør i Islamic Revolutionary Guard Corps. Iranske tjenestemenn har også de siste dagene antydet muligheten for forebyggende militære tiltak.

Økonomisk og militær sårbarhet

Ifølge Financial Times er Iran i en svakere posisjon enn på lenge, både økonomisk og militært. Landet er fortsatt preget av konsekvensene etter den 12 dager lange krigen med Israel i juni, der iranske luftforsvarssystemer og kjernekraftanlegg ble rammet, og flere sentrale militære ledere ble drept.

Den iranske valutaen rial har svekket seg med over 40 prosent siden krigen, noe som har forsterket inflasjonen og bidratt til økende sosial misnøye. Samtidig har myndighetene advart om at pågrepne demonstranter vil bli behandlet «uten nåde», og statsadvokaten i Teheran har varslet at angrep på offentlige bygg og sikkerhetsstyrker kan bli straffet med dødsstraff.

Protestene beskrives som de mest alvorlige siden 2022, da dødsfallet til Mahsa Amini i politiets varetekt utløste landsomfattende demonstrasjoner. Ifølge Amnesty International ble over 300 mennesker drept under myndighetenes nedslag den gang.