Flere norske bedrifter peker på EU som viktigste pådriver for grønt skifte

Flere enn én av tre norske bedrifter mener EU er den viktigste pådriveren for det grønne skiftet. Tallet har økt markant på ett år.

Fra 2022 til 2023 har andelen bedrifter som peker på EU som en grønn pådriver, økt fra 23 til 34 prosent, viser en fersk undersøkelse som Verian (tidligere Kantar) har gjort for Innovasjon Norge.

– Det har skjedd en markant endring det siste året. Det forteller oss to ting: Norske bedriftsledere opplever at EU stiller strengere krav til grønn omstilling. Men de opplever også at EU skaper nye muligheter, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge til NTB.

– Det sier noe om hvor viktig Europa er for norske bedrifter, også når det gjelder grønn industri, sier han.

1189 bedrifter har svart på undersøkelsen.

Andelen bedrifter som er positive til EU, er størst blant virksomheter med 50 millioner kroner eller mer i omsetning. Her mener fire av ti bedrifter, 40 prosent, at EU er den viktigste pådriveren.

Nesten like mange, 33 prosent, mener at Enova er en pådriver for et grønt skifte. Derimot havner NHO langt nede på lista. Bare 8 prosent av bedriftene mener NHO er en viktig pådriver, mot 9 prosent i 2022.

– Dette er veldige interessante funn, som gjør det desto viktigere at norske politikere videreutvikler det grønne partnerskapet med EU, sier Haugli, som peker på at Norge og EU blant annet har inngått en avtale om en Grønn allianse.

I tillegg har Norge også inngått flere bilaterale avtaler med europeiske land, blant annet en hydrogenavtale med Tyskland.

De siste årene har EU vedtatt en rekke nye lover som skal bidra til å dreie blant annet industrien i mer klimavennlig retning.

EU-kommisjonen og EU-parlamentet ble nylig enige om en lov om nullutslippsindustri (Net Zero Industry Act – NZIA). Der settes det ambisiøse mål om hvor mye CO2 som skal fanges og lagres.

Loven er svært relevant for Norge ettersom mye av karbonet kan lagres på den norske havbunnen.

– Verden er i endring. Både når det gjelder energisystemene og matsystemene går EU i front, sier Haugli.

Han tror også at norske bedrifter vender blikket mot EU fordi tilgangen til EUs investeringsmidler og forsknings- og innovasjonsprogrammer er blitt bedre.

Nylig ble det kjent at Norge er i Europa-toppen når det gjelder å hente ut penger fra Horisont Europa-programmet.

Det siste året har norske aktører fått nær 6 milliarder kroner i forskningspenger fra EU, noe som er godt over målet regjeringen har satt.

– Dette kan ha påvirket oppfatningen om EU blant bedriftene, mener Haugli.

(NTB)