Europeiske aksjer stiger på Wall Street-rekyl – men Saudi-varskoet henger over markedet

Europeiske aksjer åpner høyere fredag, hjulpet av at Wall Street hentet seg inn mot slutten av torsdagens handel etter en ny dag preget av krigsuro, oljehopp og nervøse investorer. Euro Stoxx 600 åpnet opp 0,7 prosent, etter at amerikanske aksjer reduserte store deler av fallet da oljeprisen trakk ned fra toppene og markedet grep fatt i signaler om at konflikten i Midtøsten kanskje ikke er i ferd med å løpe helt ut av kontroll.

S&P 500 endte ned 0,27 prosent, Nasdaq falt 0,29 prosent og Dow Jones 0,44 prosent – alle godt over dagens bunnnivåer, men likevel på vei mot sin fjerde strake uke med nedgang.

Netanyahu-lettelse

Det er likevel for tidlig å kalle dette en reell avspenning. Snarere ser vi et marked som klamrer seg til enhver overskrift som kan rettferdiggjøre en teknisk rekyl. Torsdag kom lettelsen etter uttalelser fra Benjamin Netanyahu om at Israel ikke vil gå videre med angrep på energiinfrastruktur, etter press fra Donald Trump, samtidig som han antydet at krigen kan ta slutt raskere enn mange frykter. Det var nok til å sende oljeprisen ned fra intradag-topper og løfte aksjer fra bunnivåene.

Nye angrep fredag

Men under overflaten er bildet fortsatt ubehagelig. Krigen har allerede rammet raffinerier, gassanlegg, havner og tanktrafikk i Gulfen. Kuwaits Mina al-Ahmadi-raffineri ble igjen angrepet fredag morgen. UAE og Kuwait aktiverte luftvern mot nye missil- og droneangrep. EU forbereder seg samtidig på en mer langvarig energiklemme etter angrepene mot Qatar. Markedet reagerer derfor ikke på fred, men på håpet om at eskaleringen kanskje ikke blir enda verre i løpet av de neste timene.

Saudi ser oljepris på $180 fatet

Det er i den konteksten Saudi-Arabias advarsel bør leses. Ifølge Wall Street Journal opererer saudiske oljemyndigheter nå med et basisscenario der oljeprisen kan stige til 180 dollar fatet dersom forstyrrelsene i tilbudet varer ut april. Det er ikke bare et høyt tall. Det er et nivå som begynner å endre makrobildet fundamentalt. Ved slike priser går olje fra å være inflasjonsproblem til å bli etterspørselsødeleggelse. Forbrukere kutter. Bedrifter trekker i bremsen. Sentralbanker får mindre rom. Resesjonsfrykten blir plutselig mer enn et hale-risiko-scenario.

Her ligger også spenningen i dagens markedsreaksjon. Aksjemarkedet forsøker å prise inn en raskere normalisering, mens energimarkedet fortsatt priser en vedvarende forsyningskrise. Det er vanskelig å se at begge kan få rett. Hvis Hormuzstredet åpnes og energistrømmen stabiliseres, kan torsdagens vending i Wall Street bli starten på en bredere risikoreky. Men hvis konflikten fortsetter å ramme fysisk infrastruktur gjennom neste uke og videre inn i april, vil Saudi-scenariet om 180 dollar ikke lenger fremstå som fjernt, men som en reell markedsvariabel.

Kan knekke europeiske husholdninger 

For Europa er det ekstra krevende. Kontinentet kommer inn i denne fasen som netto importør av energi, med svak vekst, høy følsomhet for industrikostnader og en sentralbank som allerede ser tegn til mer seiglivet inflasjon. En oljepris som biter seg fast langt over 100 dollar er derfor ikke bare en råvarehistorie, men en direkte trussel mot marginer, kjøpekraft og renteutsikter. At europeiske aksjer stiger fredag morgen, sier derfor først og fremst noe om hvor hardt markedet var presset torsdag – ikke nødvendigvis at faren er over.

Fredagens opptur ser med andre ord mer ut som lettelse enn tillit. Wall Street fant fotfeste da oljeprisen kom ned og de verste overskriftene roet seg. Europa følger etter. Men så lenge krigen fortsetter å slå inn i energisystemet, og Saudi-Arabia selv begynner å snakke om 180 dollar fatet som et plausibelt utfall, er dette et marked som handler på håp med et svært tynt sikkerhetsnett.