Vinmonopolet lover å endre merking av vin fra israelske bosetninger

Vinmonopolet har ennå ikke fulgt regjeringens pålegg om tydelig merking av vin fra ulovlige israelske bosetninger. Men det jobbes med saken.

Utenriksdepartementet kom 10. juni i år med et pålegg om at det tydelig skal framgå av merkingen dersom næringsmidler kommer fra bosetninger Israel i strid med folkeretten har etablert i ulovlig okkuperte områder.

Det er særlig vin, olivenolje, frukt, grønnsaker og poteter som kommer fra de aktuelle områdene», heter det i pålegget.

En drøy måned senere har Vinmonopolet fortsatt 16 typer vin produsert i israelskokkuperte områder i sine hyller, og de er ikke merket slik norske myndigheter krever.

Ti av disse vinene er merket med Israel» som opprinnelsesland, mens seks er merket med Øvrige land» uten at nærmere stedsangivelse er gitt.

Seks viner i Vinmonopolets hyller kommer fra Recanati Winery. De henter vindruer fra bosetningen Kidmat Zvi på Golanhøydene, som ble okkupert fra Syria i 1967.

To viner fra Galil Mountain Winery er også merket med Israel som opprinnelsesland. Både selskapets hovedkvarter og 96 prosent av vinmarkene deres er å finne i området.

Vinmonopolet har også merket to viner fra Barkan Wineyards med Israel som opprinnelsesland, til tross for at også de henter druer fra Golanhøydene og den ulovlig okkuperte Vestbredden.

Fire viner fra Golan Heights Winery er merket med Øvrige land». Det samme er to viner fra Gvaot Winery, som holder til i bosetningen Givat Harel nord på Vestbredden.

– Vi jobber nå med å få på plass en løsning i henhold til Utenriksdepartementets vedtak, så raskt det lar seg gjøre, sier Vinmonopolets pressesjef Jens Nordahl til NTB.

Han medgir at dette har tatt tid.

– Vi har ikke endelig løsning klar i dag. Dette skyldes tekniske begrensninger i antall tegn på hylleforkantene i butikk, samt vareinformasjon på nettside og app, sier Nordahl.

Ifølge Utenriksdepartementet produseres det også mye frukt, grønnsaker og poteter i de israelske bosetningene, men storimportørene Bama og Coop understreker at deres varer fra Israel ikke kommer fra de ulovlig okkuperte områdene.

– Bama handler kun i henhold til de internasjonalt anerkjente grensene fra før 1967, i tråd med norske myndigheters råd, sier Bamas konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Pia Gulbrandsen.

Bama får skriftlige garantier fra sine israelske leverandører, kart over produksjonsområdene og foretar selv jevnlige besøk for å sikre at dette er tilfelle, opplyser hun.

Gulbrandsen bekrefter at Bama importerer frukt og grønnsaker fra Israels største jordbruksselskap Mehadrin, som har produksjon og anlegg i flere bosetninger, men fastholder at de har kontroll også på det som kommer fra dem.

– Mehadrin leverer produkter til Bama. Vi tar ansvar for at alle produktene som importeres til Norge, er i henhold til de anerkjente grensene, sier hun til NTB.

Coop er også en stor importør av frukt og grønt fra Israel, blant annet fra Mehadrin, men fastholder at de alltid krever at varene ikke skal være produsert i okkuperte områder».

Coop importerer også fra det israelske kooperativet Hadiklaim, som har flere store anlegg på Vestbredden, blant annet i bosetningen Beit Ha’Arava, og som selger dadler produsert i den okkuperte Jordandalen. Disse merkes med Israel som opprinnelsesland.

– Vi har sporing på hvor det produseres, fastholder Coops kommunikasjonssjef Harald Kristiansen, som sier at dagligvarekjeden derfor ikke blir berørt av myndighetenes nye krav til merking.

Mattilsynet har i oppgave å kontrollere at mat og drikke som selges, er merket i henhold til gjeldende forskrift slik at forbrukerne ikke blir villedet.

Fungerende seksjonssjef Åsne Sangolt opplyser at de foreløpig bare har informert internt om det nye pålegget om tydelig merking dersom varer kommer fra israelske bosetninger.

– Det er virksomhetenes ansvar å til enhver tid rette seg etter gjeldende regler og pålegg, slik Vinmonopolet har opplyst at de vil gjøre, sier hun til NTB.

Eventuell oppfølging blir det opp til Mattilsynets lokale avdelinger å vurdere, ifølge Sangolt.

(NTB)