Vedum: – Skatter og avgifter har ikke økt så mye siden 2001

Sist vi hadde like stor økning i skatter og avgifter her i som nå, var i 2001, sier finansministeren. Det får Frp til å frese mot regjeringen.

– Mens mange bedrifter melder om oppsigelser og permitteringer, lavere investeringer og svakere lønnsomhet, sender regjeringen fra og med nyttår en ekstraregning til norske selskap i form av økte skatter og avgifter, sier næringspolitiker Sivert Bjørnstad i Frp.

– En slik nyttårsrakett er det siste norske bedrifter og arbeidsplasser trenger, og vil føre til sterk bakrus over lang tid, sier han.

Bjørnstad spurte tidligere i høst finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om når det sist skjedde at skatter og avgifter ble økt med så mye fra et år til et annet.

Svaret fra Vedum er at det ikke har skjedd siden 2001
, under Jens Stoltenbergs første regjering. Den gang ble skatte- og avgiftsnivået økt med omkring 12 milliarder kroner.

– Hvis budsjettet blir vedtatt slik regjeringen har foreslått det, vil bokførte skatter og avgifter øke med om lag 46 milliarder kroner i 2023. Påløpte skatter og avgifter vil øke med nesten 34 milliarder kroner, sier Bjørnstad.

Vedum viser i sitt svar til at skatter og avgifter i 2001 utgjorde om lag 1 prosent av brutto nasjonalprodukt. Til sammenligning utgjør det i år rundt 0,6 prosent av anslått BNP for neste år når situasjonstilpassede tiltak holdes utenfor, sier Vedum.

– Hvis en også holder grunnrenteskattene utenfor, utgjør skatteøkningene 0,2 pst. av BNP. Det er også grunn til å merke seg at det offentliges andel av BNP går ned med regjeringens budsjettforslag i motsetning til retningen under Solberg regjeringen hvor offentliges andel av BNP steg markant, skriver Vedum.

Finansministeren sier at regjeringen i budsjettforslaget tar folks utfordringer på alvor.

– Vi foreslår flere tiltak både på budsjettets inntekts- og utgiftsside som vil bedre levekårene, sier Vedum.

(NTB)