Vedum kommer oppdrettsnæringen i møte om laksepris

En viktig floke er ryddet av veien i striden om grunnrenteskatt på oppdrettsfisk, mener finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Næringen er fortsatt skeptisk.

Et mye omdiskutert spørsmål har vært hvordan fisken skal prissettes når skatten skal beregnes. Regjeringens opprinnelige forslag om å ta utgangspunkt i en børspris høstet mye kritikk fra næringen.

Nå sier Vedum at selskapene kan bruke interne priser. Men de skal kunne forsvare og godtgjøre prisnivået overfor et uavhengig råd, et normprisråd. Slik vil man unngå skattetilpasning og triksing med tallene i konsern.

Forslaget går fram av et brev
Vedum har sendt Stortinget. NNN-arbeideren
, fagbladet til Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbunds medlemmer, har tidligere omtalt saken.

– Selskapene kan legge interne priser til grunn, men selvfølgelig må det være den riktige prisen, sier Vedum (Sp) til NTB.

– Dette har vi vært opptatt av hele tiden, og jeg har sagt det flere ganger før. Det skal være riktig skattegrunnlag. Selskapene skal ikke skatte for mye eller for lite, sier han.

I første omgang gjelder reglene for 2023. Det er fordi forslaget om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen fortsatt er på høring. Fristen er 4. januar. Det er først når saken er behandlet i Stortinget, at ordningen kan slås endelig fast.

Usikkerheten rundt prisgrunnlaget har i høst ført til at det ikke har vært mulig å inngå langtidskontrakter – noe som igjen har ført til et stort antall ansatte er permittert, har oppdrettsnæringen påpekt. Vedum mener forslaget gir næringen den tryggheten de har etterspurt. Det er ikke lenger noen grunn til å vente med å inngå kontrakter, skriver han i brevet.

– Nå er det ingen grunn til usikkerhet. Det er ikke lenger noen grunn til å permittere med utgangspunkt i grunnrenteskatten og prissettingen. Jeg mente at det ikke har vært det før heller, men nå har vi presisert det ytterligere, sier han.

Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er langt fra enig. Næringspolitisk sjef Peder Weidemann Egseth sier det kan være et steg i riktig retning, men sitter fortsatt med mange spørsmål.

– Vi skal sette oss godt inn i brevet og se hvordan dette treffer oss. Men vi vet ikke hvordan normprisrådet skal fungere, sier han.

Egseth viser til at man ennå ikke vet noe om normprisrådets mandat, myndighet, sammensetning eller hvilke referansepriser rådet skal forholde seg til. Han er også bekymret for at det blir et system med omfattende byråkrati og merarbeid.

– De skal kunne overprøve prisnivået dersom de mener det ikke er reelle priser. Spørsmålet er hvordan man kan avgjøre det, sier han.

Egseth mener en slik kontrolloppgave allerede ligger i selskapenes revisjonsplikt.

– Det er jo revisorer som kontrollerer selskapene. De vil kunne påpeke det hvis de mener at prisen avviker. Alle norske selskaper har jo revisjonsplikt, sier han.

Sjømat Norge mener det er for tidlig å si om vanskelighetene med å inngå langtidskontrakter nå er løst.

– Det er mange kontrakter som skulle ha vært inngått for mange uker siden. Dette er lange prosesser, ofte med aktører i utlandet. Får de ikke fisk fra Norge, går de til andre markeder, sier Egseth.

Til sammen er kontrakter til en verdi av 35,5 millioner kroner avlyst, utsatt eller nedskalert etter at regjeringen varslet innføring av grunnrenteskatten i høst.

(NTB)