Ukraina-krigen har gitt Tyrkia spillerom i kampen mot PKK

Tyrkia har startet en offensiv mot kurdere i Syria og Irak etter terrorangrepet i Istanbul. – Ukraina-krigen har gitt Tyrkia et nytt spillerom, mener ekspert.

Tyrkia har angrepet nærmere 500 kurdiske mål i Syria og Irak siden landet innledet en ny militæroperasjon 19. november. Offensiven er rettet mot Kurdistans arbeiderparti PKK og den syriskkurdiske YPG-militsen. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har gitt kurdiske militante skylden for den dødelige bombeaksjonen i Istanbul tidligere i november.

Bomben tok livet av seks personer, mens over 80 personer ble såret, ifølge myndighetene. PKK har på det sterkeste avvist beskyldningene.

Tyrkia-ekspert Einar Wigen, som er førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, mener den tyrkiske reaksjonen kom svært raskt.

– Man kan ikke utelukke at PKK eller utbrytergruppen Kurdistans frihetsfalker (TAK) sto bak. PKK har av og til angrep som ligner på dette, men de pleier å påta seg ansvaret. Det har de ikke gjort denne gang, sier Wigen.

– Det raske angrepet virker som en godt innøvd øvelse fra Tyrkia – de fant en god årsak for å gå til angrep mot kurdiskkontrollerte områder i Syria, sier han.

Wigen mener også at tidspunktet for å gå til angrep er godt for Tyrkia. Kurderne i Syria har nytt støtte fra USA etter at de ledet an i kampen mot IS.

– Nå er USA svært opptatt med å få Finland og Sverige inn i Nato, samt å støtte Ukrainas krig mot Russland, og Tyrkia bruker dette til sin fordel. USA har ikke særlig politisk kapasitet til å komme i konflikt med Tyrkia nå, mener Wigen.

– Tyrkia har fått et spillerom, og de vil nok utnytte det, mener han.

Wigen vil ikke komme med spådommer om hvor omfattende disse militære angrepene vil bli, men påpeker at det neste år er valg i Tyrkia. Det kan føre til ytterligere polarisering.

– Det er mye snakk om politisk lojalitet, de som støtter Erdogan, tror på det han sier og gjør. De som ikke gjør det, går i motsatt retning. Så vi kan forvente at polariseringen i Tyrkia vil øke framover. Det tjener trolig ikke kurdernes sak, sier han.

Men hvem er egentlig denne folkegruppen, som har bidratt stort i nedkjempelsen av IS, men av Tyrkia trekkes fram som den store fienden? Nyhetsbyrået AFP har trukket fram noen hovedpunkter:

Kurderne er en ikke-arabisk etnisk gruppe på mellom 25 og 35 millioner mennesker, som er spredt over fire land. De bor stort sett i fjellområder over det sørøstlige Tyrkia, gjennom Nord-Syria, Irak og Iran. Det største antallet bor i Tyrkia, hvor de utgjør omtrent 20 prosent av den totale befolkningen.

Det er også mindre samfunn i Armenia, Aserbajdsjan og Libanon, samt i Europa, spesielt i Tyskland er det mange kurdere.

Kurderne har i stor grad bevart sin egen kultur, sine dialekter og sosiale strukturer. De fleste er sunnimuslimer som praktiserer en tolerant form for islam.

Sammenbruddet av Det osmanske riket ved slutten av første verdenskrig og den påfølgende Sèvres-traktaten – fredstraktaten inngått i 1920 mellom de allierte og Tyrkia – åpnet veien for opprettelsen av en kurdisk stat.

Tyrkiske nasjonalister, ledet av hærgeneral Mustafa Kemal Atatürk, motsatte seg imidlertid de harde vilkårene i traktaten og startet en ny krig.

Det resulterte i en ny avtale, Lausanne-traktaten fra 1923, som etablerte grensene til det moderne Tyrkia.

I 1984 tok Kurdistans arbeiderparti til våpen for å opprette en uavhengig stat i det overveiende kurdisk-dominerte området sørøst i Tyrkia. Kravet om uavhengighet ble senere ble redusert til et krav om større kurdisk selvstendighet.

Konflikten mellom den forbudte PKK og den tyrkiske staten har siden krevd titusenvis av menneskeliv.

I Syria ble kurderne undertrykt av ulike regjeringer i flere tiår.

Etter at den syriske borgerkrigen brøt ut i 2011, utnyttet kurderne kaoset til å opprette en autonom kurdisk region, Rojava, i Nord-Syria, ved Tyrkias grense.

Tyrkia har siden utført tre grenseoverskridende offensiver rettet mot kurdiske styrker i Syria – i 2016, 2018 og 2019.

I Iran, der et kurdisk opprør ble slått ned med harde metoder i 1979, har myndighetene i høst anklaget kurdiske grupper for å sette i gang opptøyer». Det er deres betegnelse for de landsomfattende masseprotestene som ble utløst av den unge kurdiske kvinnen Mahsa Aminis død i september. Amini døde antakelig som følge av hardhendt behandling av det iranske moralpolitiet.

Amini var fra den kurdisk-dominerte byen Saqqez i det nordvestlige Iran, nær den irakiske grensen. I flere iranske byer der kurderne er i flertall, har det vært avholdt store protester mot regimet, som har slått svært hardt ned på demonstrantene.

Iranske myndigheter har også utført gjentatte grenseoverskridende rakett- og droneangrep mot kurdiske opposisjonsgrupper med base i Irak.

I Irak ble kurderne trakassert og forfulgt av det sunni-arabisk-dominerte regimet til tidligere diktator Saddam Hussein. Etter Iraks nederlag i Golfkrigen 1991 gjorde kurdere i Nord-Irak opprør mot den irakiske staten.

Kurderne etablerte senere et selvstyre i Nord- Irak, som ble formalisert av Iraks grunnlov fra 2005.

I 2017 stemte Iraks kurdere for uavhengighet i en ikke-bindende folkeavstemning. Myndighetene i Bagdad godtok ikke avstemningen og angrep og tok kontroll over et område av det kurdiskkontrollerte territoriet, inkludert et oljefelt som var bærebjelken i den autonome regionens økonomi.

Men kurderne har klart å beholde den semi-autonome regionen i Nord-Irak, som har vært gjenstand for en rekke tyrkiske militæraksjoner.

(NTB)