Strømprotest fra sørvest: Krever å få beholde eksportinntekter

Ordførere i Sør- og Sørvest-Norge har fått nok av prisforskjellene på strøm. Nå kommer de til Oslo med krav om å få beholde mer av flaskehalsinntektene selv.

– Det går bare rett og slett ikke an. Det er ikke akseptabelt. Det er en situasjon som ikke kan få lov å vedvare, sier Stavanger-ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) til NTB.

Det er duket for opprør fra sør» og protest fra sørvest» når flere ordførere, fylkesordførere, næringsforeninger og bedriftsledere fra Norges dyreste strømsone – NO2 – tirsdag kommer til Oslo.

– Vi er netto eksportør av kraft. Vi er den regionen som har bygd ned mest natur for å få mer fornybar kraft og vannkraft. Men likevel har vi den høyeste prisen, sier Hegdal.

Delegasjonen fra Agder, Rogaland og Grenland skal både inn på Stortinget for å møte politikere og møte med olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Stavanger-ordføreren er ikke imponert over jobben Aasland har gjort. Hun mener regjeringen har vært altfor tafatte i møte med prisforskjellene på strøm i Norge.

– Vi kommer til å utfordre statsråden med helt konkrete forslag og løsninger, både på kort sikt og lang sikt, sier Hegdal.

Hun mener at det må skje noe raskt.

– De må gjøre det nå i forbindelse med at statsbudsjettet skal vedtas. De må legge inn kompenserende tiltak, slik at prisen blir mer lik. Vi kan ikke drive og konkurrere med så ulike konkurransebetingelser, sier hun.

Rent konkret foreslår delegasjonen at de såkalte flaskehalsinntektene, som oppstår når strøm selges fra ett prisområde til et annet og ut av landet, skal forbli i den regionen de skapes i.

– De fordeles nå over hele landet. Men 50 prosent av flaskehalsinntektene kommer fra vår region, fra vår prissone. Det vi stiller krav om, er at de må fordeles nettopp i den prissonen, sier hun.

Utenlandskablene til både Danmark, Nederland, UK og Tyskland går alle ut fra NO2-området.

En oversikt fra NVE
viser at disse kablene har generert flaskehalsinntekter tilsvarende 3,4 milliarder kroner i perioden januar til september i år. I tillegg er det blitt generert rundt 2,4 milliarder kroner på utveksling mellom NO2 og Østlandet (NO1) og midtre del av Vestlandet (NO5).

De totale flaskehalsinntektene internt i Norge og til utlandet har vært på cirka 8 milliarder kroner i denne perioden.

Regjeringen har i 2022 og 2023 fordelt disse inntektene til alle kundene i hele Sør-Norge gjennom redusert nettleie. De har også varslet at ordningen forlenges ut 2024.

Siden NO2 har flere av utenlandskablene, er regionen spesielt utsatt for prissmitte fra utlandet.

– Vi er de som har ulempen med at vi eksporterer ut av landet, men flaskehalsinntekten, som er overskuddet fra dette, fordeles på alle. Hvis vi bare gjør en endring på det, så vil det i alle fall hjelpe på situasjonen på kort sikt, sier Stavanger-ordføreren.

Det er spesielt det siste halvåret at strømsone NO2, som består av Sørlandet og Sørvestlandet, har hatt langt høyere strømpriser
enn Østlandet og Bergensområdet.

Sammenlignet med Midt-Norge, Nord-Norge og den nordlige delen av Vestlandet har prisforskjellene vært store i mye lengre tid.

– Sør for Dovre bør det egentlig være like konkurransevilkår. I et så lite land som Norge, gir det ingen mening at vi skal ha så høy strømpris når vi konkurrerer i samme marked, sier Hegdal.

Ordføreren viser blant annet til kjøttprodusenten Fatland som i høst valgte å flytte
deler av sin pinnekjøttproduksjon fra Jæren til Trøndelag for å spare strømpenger.

– Vi begynner å se at vi mister arbeidsplasser og konkurransekraft. I verste fall så går bedrifter konkurs, sier Hegdal.

– Hva sier næringslivet lokalt til deg?

–
De er rasende. De er forbannet og rasende. Det er desidert den saken som engasjerer mest akkurat nå.

(NTB)