Skuffet over at tarenæringen blir forbigått i havbruksmeldingen

Tang og tare kan erstatte både fôr, plast og drivstoff. Men næringen som utgjør to tredeler av havbruket i verden, utgjør bare 1 prosent i Norge. Tarenæringen rister på hodet over havbruksmeldingen, der de ikke er nevnt.

Under havoverflaten på vestlandskysten ligger det rammer svære som fotballbaner. På tvers av rammene går det tau, og på disse har det vokst tare siden september i fjor. Nå blir den verdifulle biomassen dratt opp på høstebåten av Harald Sveier, daglig leder i Ocean Forest. Selskapet er en av de største tareprodusentene i Europa.

– Den havbruksmeldingen som har kommet nå, hvor mange ord står det om tare der? De ordene kan du telle på én hånd, sier han til Nynorsk pressekontor.

Tare, blåskjell og tunikater er eksempler på såkalte lavtrofiske arter, som betyr at de er lavt i næringskjeden. De trenger verken fôr, landareal eller ferskvann for å vokse.

– Dette er definitivt en del av framtiden. Norge som havnasjon bør i mye større grad stimulere til at også den virksomheten kommer på plass, sier Sveier.

Ocean Forest, som er sameid av sjømatkonsernet Lerøy og miljøstiftelsen Bellona, jobber med å utvikle teknologi for å produsere lavtrofiske arter.

Prosjektleder for bioøkonomi Alexander Ugland i Bellona forteller at biomassen fra havet kan erstatte mange ting som er belastende for miljøet.

– Dyrefôr, plast, energi og drivstoff, alt vi produserer av fossilt i dag, kan vi produsere av biomasse.

Når regjeringen nå kommer med en havbruksmelding som skal legge rammeverket for framtidens havbruk, er Sveier og Ugland skuffet over at det ikke er større oppmerksomhet om denne næringen.

På verdensbasis er om lag to tredeler av alt havbruk lavtrofisk, mens i Norge er under 1 prosent av havbruket av denne typen. Her er det oppdrettslaksen som dominerer.

Forskningsinstituttet Sintef anslo i 2012
at Norge innen 2050 har potensial til å produsere 20 millioner tonn tang og tare, til en verdi av 40 millioner kroner.

Likevel produserte vi i 2024 ikke mer enn 3000 tonn lavtrofiske arter. Norwegian Seaweed Association (NSA) har som mål at Norge skal tidoble produksjonen til 300.000 tonn tare
innen 2030.

Det er et stykke unna innrømmer rådgiver Marit Gjerstad i NSA.

– Havbruksmeldingen er sinnssykt skuffende. Det blir en lengre vei når vi ikke har støtte fra staten.

Hun forteller at en viktig del av jobben for næringen er å overtale kommuner til å sette av areal til dyrking i kystsonene.

– Der kunne havbruksmeldingen vært god for oss, der man ga et tydelig signal til lokale myndigheter og forvaltning om at dette er noe vi vil snakke om. Men da må vi gjøre det arbeidet selv, sier hun.

Mens de i Kina kan reise ut med lettbåt, hente taren, og legge den til tørk i sola, er det større produksjons- og driftskostnader i Norge. Ifølge Ugland sliter mindre selskap med å etablere seg. Han tror flere investorer vil bli interesserte hvis de ser at Norge legger mer til rette for lavtrofisk havbruk.

– Slik havbruksmeldingen ser ut nå, er den ikke bra. Vi må legge av areal så taren ikke konkurrerer med laksen, for da vil laksen alltid vinne. Da vil vi ikke få den veksten i det hele tatt, sier han.

Havbruksmeldingen, som ble lagt fram i april, er nå på høring fram til tirsdag 13. mai. I juni skal den behandles i Stortinget.

Statssekretær Even Tronstad Sagebakken (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet sier at regjeringen ikke har et tallfestet mål for hvor mye tare som skal produseres.

– Hvorfor fokuserer ikke havbruksmeldingen mer på å legge til rette for lavtrofisk havbruk?

– Med meldingen ønsker regjeringen å legge til rette for høyest mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Dette innebærer at regelverket er teknologinøytralt, og at det gir aktørene mulighet til å drifte slik de selv finner det mest hensiktsmessig – både når det gjelder arter og produksjonsmetoder, så lenge de drifter innenfor akseptable påvirkninger, skriver han i en epost til Nynorsk pressekontor.

– For å utvikle oppdrett på alle arter har vi et omfattende virkemiddelapparat, og regjeringen legger vekt på å ha et godt kunnskapsgrunnlag for utvikling av nye arter.

(NTB)