Sjeføkonom tror renteutsiktene øker med Trump: – Norges Bank kommer ikke utenom

Donald Trump kan føre til færre rentekutt og høyere rentenivå enn anslått – også her hjemme. Det bør ikke gå upåaktet hen i Norges Bank, mener sjeføkonom.

– Sentralbanksjef Ida Wolden Bache skal begrunne rentebeslutningen torsdag. Det er en fare for at hun kommer til å framstå som unnlatende og for forsiktig hvis hun ikke samtidig sier noe om de høyere renteutsiktene.

Det mener sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken. Han poengterer i en analyse at renteforventningene har steget med 30–40 basispunkter siden forrige rentemøte i desember.

Det kommer riktignok ingen Pengepolitisk rapport med prognoser, forventninger og ny rentebane i denne omgang – men Bache vil gi en kort oppsummering av hvordan sentralbanken vurderer den økonomiske situasjonen og begrunne rentebeslutningen.

– Hvis banken ser bort fra den siste utviklingen i markedet, vil dette mest sannsynlig svekke den norske kronen i en situasjon der valutakursen allerede er svakere enn det Norges Bank har forutsett, skriver Hov.

Han er ikke alene om å oppleve økt usikkerhet om rentesettingen framover. Flere økonomer og analytikere som ofte mener noe om pengepolitikk, åpner nå for at vi kan få færre rentekutt enn tidligere ventet.

Alle» synes helt enige om at Bache ikke kunngjør noe rentekutt i denne omgang. Hun har signalisert svært tydelig at det første kuttet mest sannsynlig kommer i mars, og da trolig med 0,25 prosentpoeng. Deretter er det antydet opptil fire rentekutt i løpet av året.

Det har ikke skjedd noen vesentlige endringer i de forventningene Norges Bank la for dagen i Pengepolitisk rapport før nyttår. Men Donald Trump er blitt president i USA, og markedet tror det kan føre til høyere rentenivå.

– Alt i alt forventer vi at Norges Bank vil holde styringsrenta uendret på 4,5 prosent og gjenta at det første rentekuttet mest sannsynlig vil komme i mars, understreker Hov.

Sjeføkonom mener likevel at Norges Bank ikke har råd til å framstå som unnlatende og forsiktig, siden det indirekte vil kunne føre til negativt press på kronen, økte priser på importerte varer og dermed høyere kjerneinflasjon.

Det er stort avvik mellom Norges Banks forventninger, og det som er priset inn i markedet, ifølge Handelsbanken. Resultatet kan bli at vi bare får to rentekutt, og det er ikke engang helt sikkert at vi får et kutt i mars.

– Markedet anslår 86 prosents sannsynlighet for at det skjer, skriver Hov.

Også DNB Markets åpner for at lavere rente kan bli kortvarig, med henvisning på utviklingen i fastrentene på lengre sikt. De har nemlig begynt å stige igjen.

– Selv om det ikke er vår prognose, kan vi ikke utelukke at det kan komme nye hevinger ved neste korsvei, sa sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til NTB nylig.

Både i EU og USA har man allerede flere rentekutt bak seg. Men mens dagsrentene har vært på vei nedover, har langtidsrenta gått motsatt vei. Det samme skjer med statsobligasjoner på ti og 20 år.

I USA har også langtidsrentene begynt å stige. Utviklingen på ti års fastrente har gått motsatt vei av den kortsiktige styringsrenta. I USA er det vanlig med fastrentelån på bolig opp mot 30 år. For disse lånene har renta steget fra drøyt 6 til nesten 7 prosent i løpet av fire måneder.

Færre rentekutt i USA kan føre til at det blir færre rentekutt også i Norge, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

– Vi tror Norges Bank neste uke signaliserer at det blir et rentekutt i mars, men at det er svært usikkert om det blir noen flere rentekutt i år, skriver hun i en analyse.

Rentene er på sitt høyeste siden finanskrisen – drevet opp av en i perioder galopperende prisvekst. Rentesettingen har hatt til hensikt å få kontroll på prisvekten og presse den ned mot målet på 2 prosent over tid.

– Prisveksten kom i januar inn litt lavere enn sentralbanken og vi hadde trodd. Men i det store og hele er bildet omtrent som Norges Bank hadde sett for seg. Det betyr at det er stø kurs mot rentekutt i mars, ifølge Haugland i DNB Markets.

Prisveksten (KPI) falt i januar til 2,2 prosent de siste tolv månedene, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Kjerneinflasjonen, prisveksten uten energi og avgiftsendringer, falt til 2,7 prosent. Det er litt lavere enn det Norges Bank, økonomene og markedet så for seg.

Men kronekursen ligger også lavere enn sentralbanken så for seg. Endringene er uansett så små, at de fleste tror de ikke får betydning for budskapet torsdag.

Styringsrenta i Norge har ligget på 4,5 prosent siden desember i fjor. Da var den blitt satt opp i alt 14 ganger siden den lå på 0 prosent i 2021. En styringsrente på 4,5 prosent tilsier en boliglånsrente rundt 6 prosent.

(NTB)