Redningsfolk ber om kritisk verktøy i skredsøk: – Hjelpeløse

Da det gikk galt i fjellet i Lyngen forrige uke, møtte redningsmannskapene på et problem. De ber om at skredrammede utlendinger lettere kan lokaliseres.

Når en bruker med et norsk nummer ringer nødetatene, kommer det opp nøyaktig posisjon. Det samme skjer ikke når det er et utenlandsk nummer som ringer.

Det skaper store problemer for redningsmannskapene, forteller hjelpekorset som rykket ut da fem italienske turister ble tatt av skred i Lyngen i Troms fredag.

Hjelpekorpset rykket nemlig ut til feil fjelltopp på bakgrunn av informasjonen innringeren hadde gitt til nødtelefonen. Det skjer ofte, forteller fagansvarlig for skred i Lyngen Røde Kors Hjelpekorps.

– For vår del er det kjempeviktig at vi får en løsning slik at når folk fra utlandet ringer inn, kan de posisjoneres raskt. Ved de fire siste hendelsene har vi slitt med posisjoneringen. Da begynner klokka til pasienten å tikke ganske fort, sier Frode Hansen i Lyngen hjelpekorps til NTB.

Daniel Larsen, leder av hjelpekorpset, var med på leteaksjonen etter at alarmen hadde gått sist fredag. En italiensk turist mistet livet i skredet.

Larsen sier at letemannskapene samlet seg i garasjen der de har snøscootere og dro opp til fjelltoppen like over dem fordi det var der de hadde fått informasjon om at skredet hadde gått.

– Underveis kom det mer info, men ikke klar info. Vi begynte å forstå at det var lavere ned i terrenget og inn i Kvalvikdalen, sier Larsen.

– Etter hvert sto vi litt hjelpeløse altfor høyt i fjellet uten noen mulighet til å bidra nedover der. Vi hadde selvfølgelig en baktropp som kjørte andre veien, men det er jo frustrerende å få feil informasjon, sier han.

Ønsket om å få hente ut nøyaktig posisjonering på utenlandske borgere var ett av flere lokalsamfunnet informerte om på et møte med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp), fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Blant de andre ønskene var å øremerke den foreslåtte turistskatten til beredskap, få en nasjonal ordning for mobilvarsling av skredfare og å samle kunnskapsmiljøene for skred.

Men det viktigste hjelpekorpset ber om, er altså å kunne se posisjon til utenlandske turister som er rammet av skred.

– Det aller beste vi kan be om, er egentlig at det ikke går flere liv i snøskred. For redningstjenestens del er det en nullvisjon, men vi innser at vi sannsynligvis aldri kommer oss dit, sier skredekspert Hansen.

– Jeg mener det er nokså dramatisk at vi i 2023 ikke får en sånn løsning på plass, sier han.

Hansen sier at det også skaper en usikkerhet i redningslagene.

Skredeksperten fortalte også statsrådene om de menneskelige sidene ved en skredulykke – både blant de pårørende etter dødsfall, blant dem som blir hardt skadd og for hele samfunnet, som kaster alt og stiller opp i en dramatisk stund.

– Vi er dessverre nokså vant til denne typen hendelser. Men for min egen del er det de påførende og familiene jeg tenker på. Det er vondt hver bidige gang. Man går gang etter gang i dagene etter og tenker på om det er noe vi kunne ha gjort annerledes, sier han.

Hansen frykter at det blir flere ulykker i tiden framover.

– Alt forsterkes. Turismen forsterkes, og områdene de går inn i, utvides. Klimaet forsterker alt. Når det er uvær, er det verre enn før. Vi må erkjenne at gårsdagen aldri kommer tilbake og forberede oss på det vi kommer framover, sier han.

(NTB)