NHO slakter regjeringens reklameforbud mot usunn mat til barn

Regjeringen vil forby markedsføring av snacks, søtt og usunn mat rettet mot barn. NHO mener forskriften er uklar og i praksis kun rammer norske produsenter.

Fredag utløp høringsfristen for forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring
av visse næringsmidler rettet mot barn. Forslaget er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget, og hensikten er å gjøre det lettere å ta sunne og gode valg i hverdagen.

NHO Mat og Drikke er svært kritisk.

– Selv om vi deler myndighetenes intensjoner med forskriften, er vi imot forskriften og har en rekke sterke innsigelser til både innhold, utforming og prosess. Vår kritikk dreier seg om hvordan man skal unngå at barn utsettes for markedsføring av produkter som ofte omtales som usunne, ikke hvorvidt barn skal beskyttes mot slik markedsføring, skriver næringsorganisasjonen i en epost til NTB.

NHO Mat og Drikke mener forskriftsforslaget innebærer et tilnærmet markedsføringsforbud for en rekke produkter uavhengig av aldersgrupper, ikke kun et begrenset forbud mot markedsføring mot barn.

På lista over usunn mat og drikke står blant annet godteri, snacks, søtede drikker og juice, men også hurtigmat og sammensatte ferdigretter, og sukkerfrie varianter som er tilsatt kunstig søtning.

Ifølge helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) er forslaget en tydelig forskrift som gir effektive muligheter for sanksjoner, til det beste for barn og unge. Med forslaget følger en lang liste over mat og drikke
som skal omfattes av reklameforbudet.

– Forskriftsforslaget er på sentrale områder uklart og upresist, og det legges i altfor stor grad opp til skjønnsmessige avgjørelser. I kombinasjon med de vidtrekkende sanksjonene gir dette en uakseptabel uforutsigbarhet for næringsaktørene, skriver NHO Mat og Drikke.

Videre poengteres det at barn og unge fremdeles vil bli nådd av utenlandske aktører på internasjonale plattformer som norske myndigheter ikke kan regulere med særnasjonale regler.

– Forskriften vil i praksis kun ramme norske mat- og drikkeprodusenter. Dette er en konkurransevridning vi ikke kan skjønne at en regjering som ønsker å styrke norsk mat- og drikkeproduksjon, kan se seg tjent med.

Ifølge regjeringen er forslaget i tråd med Verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer
, som anbefaler forbud mot markedsføring av mat og drikke som har høyt innhold av mettede fettsyrer og transfettsyrer, tilsatt sukker og salt mot barn i alle aldre.

Det statlige Regelrådet, som uttaler seg om forslag til nye lover og regler som påvirker bedriftenes arbeidsbetingelser, har konkludert med at forslaget er for dårlig utredet.
Forslaget fikk rødt lys, som er Regelrådets laveste av tre karakterer på utredningskvalitet.

Regelrådet nevner blant annet flere punkter som burde vært nærmere utredet, som virkninger for næringslivet, og sier høringsnotatet nå inneholder mange ubesvarte spørsmål.

Det er foreløpig lagt ut 33 høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet
, 28 av dem fra privatpersoner som langt på vei enige forskriften. Mange vil etterlyser at ikke bare reklame, men også emballasje med figurer og utforming rettet mot barn, bør bli ulovlig. I forslaget blir emballasje og innpakning generelt unntatt fra markedsføringsforbudet.

– Det er lite logikk i at en plakat rettet mot barn ikke kan henge i butikken, men emballasje med akkurat samme effekt kan stå overalt, påpeker en dem som uttaler seg.

Flere av svarene kommer fra småbarnsforeldre som beskriver at hvordan barna i butikken maser om å få produkter som fanger deres oppmerksomhet, ofte med produktet plassert ved disken og i ansiktshøyde for barna.

Barneombudet
skriver i sitt høringssvar at det har forventninger til at departementet vil utrede muligheter for ytterligere regulering av produkters emballasje og plassering i nær framtid.

(NTB)